Redigerer Tammerfors (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Kehräsaari in Tampere Sep2007.jpg|thumb|Bygningen i midten ble oppført for Liljeroos’ ullspinneri og farveri i 1897, men er tatt i bruk til moderne handel og kontorer. {{byline|Mikko J. Putkonen}}]]

Industrihistorien er godt synlig i bybildet. Det er fortsatt 25 fabrikkpiper i Tammerfors sentrum, men den eneste som er i bruk, er hos kartongfabrikken [[Metsä Group|Metsä Board Tako]]. Selv om industrien med få unntak er flyttet ut av bykjernen, er mange av de gamle fabrikkbygningene bevart og omgjort til boliger, butikker, kontorer, serveringssteder og kulturinstitusjoner.<ref name="Uppslagsverket Finland">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Tammerfors|verk=Uppslagsverket Finland|tittel=Tammerfors|språk=svensk|besøksdato=15. november 2019|forfatter=Lindberg, Johan m.fl.}}</ref><ref name="Weckström" />

Fornøyelsesparken [[Särkänniemi]] åpnet i 1975 og rommer blant annet berg-og-dal-baner, et planetarium, et akvarium, en dyrehage og det 168 meter høye utsiktstårnet Näsinneula, som er Finlands høyeste, frittstående bygning.<ref name="Uppslagsverket Finland" /> I 2012 fikk Särkänniemi en temapark basert på ''[[Angry Birds]]''. Spillutviklerselskapet bak ''Angry Birds'' har tidligere hatt eget studio i Tammerfors.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnet.com/news/angry-birds-developer-rovio-lays-off-110-staff/|tittel=Angry Birds developer Rovio lays off 110 staff|utgiver=CNET|språk=engelsk|dato=7. desember 2014|forfatter=Starr, Michelle|besøksdato=15. november 2019}}</ref>

En blomsterfestival har blitt arrangert i sentrum av Tammerfors hver sommer siden 1984. Under festivalen er sentrum utsmykket med en mengde blomsteroppsatser, og det avholdes konserter og familieaktiviteter med fri inngang.

=== Arkitektur ===
Den eldste bevarte bygningen i kommunen er den gamle kirken i [[Messukylä|Messuby]], bygget i gråsteinsmur i første halvdel av 1500-tallet. Den er en typisk finsk middelalderkirke. Kirkerommet har også veggmalerier fra 1600-tallet.<ref name="churches">{{Kilde www|url=https://tampereenseurakunnat.fi/sivustot/in_english/who_we_are/churches|tittel=Churches in Tampere|utgiver=Federation of Evangelical Lutheran Parishes in Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2. november 2019|arkiv-dato=2021-02-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210201071523/https://tampereenseurakunnat.fi/sivustot/in_english/who_we_are/churches|url-status=yes}}</ref>

Centraltorget i Tammerfors omgis av flere monumentale bygninger. [[Gamla kyrkan i Tammerfors|Gamla kyrkan]] (Charles Bassi), innviet i 1824, er den eldste kirkebygningen i selve byen, og et eksempel på [[klassisistisk arkitektur|nyklassisisme]].<ref name="churches" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.tampereenseurakunnat.fi/svenska/hemkyrka|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100120065851/http://www.tampereenseurakunnat.fi/svenska/hemkyrka|arkivdato=20. januar 2010|tittel=Din hemkyrka|utgiver=Tammerfors svenska församling|språk=svensk}}</ref> Den nyklassisistiske arkitekturen ble videreført i teaterhuset (Kauno Kallio, 1913). Rådhuset (Georg Schreck, 1890) er oppført i [[nyrenessanse]]stil. Ved Centraltorget ligger også tre forretningsgårder i [[jugendstil]] fra mellom 1898 og 1905: Commercegården (Jung, Andersin og Bomanson, 1898), Sumeliusgården (Grahn, Hedman og Wasastjerna, 1901) og Palandergården (Birger Federley og Vihtori Heikkilä, 1901 og 1905).

[[Tammerfors domkirke|Tammerfors domkyrka]], eller Sankt Johannes-kyrkan, ble tegnet av [[Lars Sonck]] og oppført mellom 1902 og 1907, et høydepunkt i finsk [[nasjonalromantikken|nasjonalromantisk]] stil.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norberg-Schulz, Christian|år=1993|tittel=Nattlandene. Om byggekunst i Norden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=120–121|isbn=82-05-21897-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405028}}</ref> Det finnes to kirker i byen i [[nygotikk|nygotisk stil]]: [[Aleksanderskirken (Tammerfors)|Aleksanderskyrkan]] (Theodor Decker), oppført mellom 1880 og 1881; og [[Finlaysons kirke|Finlaysons kyrka]], som ble bygget for tekstilarbeiderne ved denne fabrikken, tegnet av Tammerfors’ første byarkitekt Frans Ludvig Calonius (1879). [[Tammerfors ortodokse kirke|Tammerfors ortodoxa kyrka]] (T.U. Jazykov) ble bygget i [[Bysantinsk arkitektur|nybysantisk stil]] mellom 1896 og 1899.<ref name="churches" />

[[Wivi Lönn]] fra Tammerfors var Finlands første kvinnelige arkitekt som etablerte sitt eget arkitektbyrå. Hun er særlig kjent for sine skolebygninger, deriblant Hämeenpuisto skola (1899) og Alexanderskolan (1903) i Tammerfors. Da disse skolene ble slått sammen i 2017, fikk de navnet Wivi Lönns skola.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/moro/aleksanterin-ja-pyynikin-koulut-yhdistyvat-uusi-koulu-nimetaan-tunnetun-tamperelaisen-arkkitehdin-mukaan-200247675|tittel=Aleksanterin ja Pyynikin koulut yhdistyvät – uusi koulu nimetään tunnetun tamperelaisen arkkitehdin mukaan|verk=Aamulehti|forfatter=Rundgren, Essi|dato=7. juli 2017|besøksdato=21. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2017-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171012145919/https://www.aamulehti.fi/moro/aleksanterin-ja-pyynikin-koulut-yhdistyvat-uusi-koulu-nimetaan-tunnetun-tamperelaisen-arkkitehdin-mukaan-200247675/|url-status=yes}}</ref>

Etter den finske borgerkrigen fikk [[Nyklassisistisk arkitektur|den nordiske nyklassisismen]] gjennomslag. Noen eksempler er Tammerhotellet (Bertel Strömmer, 1929), Tuulensuugården (Strömmer, 1929), som var Nordens største kino, det gamle hovedbiblioteket (Jussi og Toivo Paatela, 1925) og Viinikka kyrka (Yrjö Waskinen, 1932).

[[Funksjonalisme (arkitektur)|Funksjonalistisk arkitektur]] gjorde seg gjeldende fra omkring 1930. Et eksempel er Tammerfors busstasjon (Jaakko Laaksovirta og Bertel Strömmer, 1938).<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulttuuriymparistomme.fi/sv-FI/Aktuellt/Artiklar/Trafikmiljoer/Busstationernas_historia(38345)|tittel=Busstationernas historia|forfatter=Niskanen, Riitta|utgiver=Var kulturmiljö|dato=11. september 2018|besøksdato=21. november 2019|språk=svensk|arkiv-dato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603131257/https://www.kulttuuriymparistomme.fi/sv-FI/Aktuellt/Artiklar/Trafikmiljoer/Busstationernas_historia(38345)|url-status=yes}}</ref> Etter vinterkrigen kom funksjonalismen tilbake i et mildere uttrykk i gjenreisningsarkitekturen, som i [[Finlands Bank]]s bygning (Harry W. Schreck, 1943).

Reima og Raili Pietilä er arkitektene bak flere kjente byggverk i Tammerfors i [[modernistisk arkitektur|modernistisk stil]]. Det første ble [[Kalevakirken|Kalevakyrkan]], oppført mellom 1964 og 1966. De tegnet også det særpregede bydelssenteret i Hervanta, som ble oppført i siste halvdel av 1970-årene, med kulturelle, administrative og kommersielle funksjoner. De gikk videre til å vinne arkitektkonkurransen for byens nye hovedbibliotek. Biblioteket fikk navnet Metso og stod ferdig i 1986.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Norberg-Schulz, Christian|år=1993|tittel=Nattlandene. Om byggekunst i Norden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=161–163|isbn=82-05-21897-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405028}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brochmann, Odd|år=1968|tittel=Finland|utgivelsessted=København|forlag=Carit Andersens Forlag|språk=dansk|side=154–156|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908049}}</ref> Et annet eksempel på modernistisk arkitektur er [[Tammerforshuset]] (Sakari Aartelo og Esa Piironen), åpnet i 1990 og påbygget i 2017, som er Nordens største kombinerte konsert- og konferansebygning.<ref name="visittampere.fi">{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/tampere-hall/|tittel=Tampere Hall|utgiver=Visit Tampere|dato=28. januar 2019|besøksdato=15. november 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191115135942/https://visittampere.fi/en/articles/tampere-hall/|url-status=yes}}</ref>

<gallery mode="packed">
Fil:Messukylä Old Church.jpg|Middelalderkirken i Messuby (ca. 1510–1530). {{byline|Marja Numminen}}
Fil:FI-Tampere-20131013 151736 HDR.JPG|Gamla kyrkan (Bassi, 1824) med klokketårn (Engel, 1828). {{byline|Brylie Oxley}}
Fil:Finlayson Church in Tampere Aug2012 002.jpg|Finlaysons kyrka (Calonius, 1879). {{byline|Mikko J. Putkonen}} 
Fil:Hatanpään kartano 3.jpg|Hovedbygningen på Hatanpää gård (Gripenberg, 1884). {{byline|Tiia Monto}}
Fil:Commerce Building Tampere (79390509).jpeg|Commercegården (Jung, Andersin og Bomanson, 1898). {{byline|Ville Reima}}
Fil:Tampere Orthodox Church2 2011.jpg|Tammerfors ortodoxa kyrka (Jazykov, 1899). {{byline|Juho Paavisto}}
Fil:Aleksanterin koulu.jpg|Alexanderskolan (Lönn, 1903). {{byline|Tiia Monto}}
Fil:Tampereen teatteri 2018.jpg|Tammerfors teater (Kallio, 1913). {{byline|Tiia Monto}}
Fil:Kaleva Church 4.jpg|Kalevakyrkan (Pietilä og Pietilä, 1966). {{byline|kallerna}}
Fil:Tampere City Library.jpg|Metso (Pietilä og Pietilä, 1986). {{byline|Tiia Monto}}
Fil:FI-Tampere-TampereTalo-panorama-20131004 122200.jpg|Tammerforshuset (Piironen og Aartelo, 1990 og 2017). {{byline|Brylie Oxley}}
Fil:Nokia Arena November 2021 5.jpg|[[Nokia Arena]] (Daniel Libeskind, 2021). {{byline|kallerna}}
</gallery>

=== Bibliotek- og museumsvesen ===
[[Fil:Vapriikki.jpg|thumb|Museumssenteret Vapriikki. {{byline|Tiia Monto}}]]

Tammerfors stadsbibliotek ble etablert i 1861, men det første lånebiblioteket i byen ble etablert allerede i 1837. Stadsbiblioteket driver 15 bibliotekfilialer over hele kommunen. Det kjente hovedbiblioteket Metso åpnet i 1986.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tampere.fi/kulttuuri-ja-vapaa-aika/kirjastot/aukiolot-ja-yhteystiedot/tietoa-meista.html|tittel=Tampereen kaupunginkirjasto|utgiver=Tampereen kaupunki|besøksdato=20. november 2019|språk=finsk}}</ref>

Museumssenteret Vapriikki, åpnet i 1996, holder til i Tampellas gamle verkstedhaller ved Tammerfors ström. Museumssenteret rommer Birkalands landskapsmuseum, Tammerfors naturhistoriske museum, Rupriikki mediemuseum, det finske ishockeymuseet, det finske postmuseet, det finske spillmuseet, et skomuseum, et dukkemuseum og et mineralmuseum. Utstillingene spenner fra arkeologi til moderne kunst, og fra naturhistorie til teknologi. Det er også permanente byhistoriske utstillinger.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums">{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/tampere-museums/|tittel=Museums in Tampere|utgiver=Visit Tampere|dato=26. januar 2018|besøksdato=20. november 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191111020912/https://visittampere.fi/en/articles/tampere-museums/|url-status=yes}}</ref>

[[Tammerfors kunstmuseum|Tammerfors konstmuseum]], etablert i 1931, holder til i Amuri. Blant de bysbarnene som er representert med sine verker, er [[Mauri Favén]] og [[Kimmo Kaivanto]]. Kunstmuseet forvalter også [[Mummimuseet]], som holder til i Tammerforshuset.

Samlingen etter forretningskvinnen og kunstmesénen Sara Hildén, som består av finsk og utenlandsk [[samtidskunst]], har vært ivaretatt av en stiftelse og åpen for allmennheten siden 1979.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" />

Arbetarmuseet Werstas i tidligere Finlaysons tekstilfabrikk inneholder både en teknisk-industriell del med dampmaskiner, og en sosialhistorisk del. I byen finnes også et politimuseum og et spionmuseum.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" /> Et museum tilegnet [[Vladimir Lenin]], som bodde i byen fra 1905 til 1907, ligger i Puistotorni, et [[Folkets Hus|folkets hus]] som [[arbeidersamfunn]]et i Tammerfors reiste i 1900, ved siden av arbeiderteateret.<ref name="Minkkinen" /><ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" /> En arbeiderbolig i Amuri samt barndomshjemmet til forfatteren [[Lauri Viita]] (1916–1965) i Pispala er bevart som museer. Hjemmene til industrimennene [[Emil Aaltonen]] og [[Kustaa Hiekka]] er også bevart som museer med fullt interiør, og viser også deres private kunstsamlinger.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" />

=== Film og teater ===
[[Fil:Tampereen teatteri 2012.jpg|thumb|Tammerfors teater. {{byline|Juho Paavisto}}]]

Tammerfors er kjent for sitt teaterliv på både profesjonelt- og amatørnivå. De to største institusjonene er Tammerfors teater, etablert i 1904, som er kjent som et musikkteater av høy kvalitet, og står i en borgerlig teatertradisjon; og Tammerfors arbetarteater, etablert i 1901 med utspring fra arbeiderbevegelsen, som også har vært regnet til de beste teatrene i Finland.<ref name="Jor" /><ref name="Uppslagsverket Finland" />

Siden 1948 har Pynike sommarteater hatt 3,2 millioner tilskuere på sine friluftsoppsetninger.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.pyynikinkesateatteri.fi/svenska/|tittel=Pyynikki sommarteater|besøksdato=11. november 2019|språk=svensk}}</ref>

Siden 1969 har Tammerfors har vært vertskap for en årlig teaterfestival, den eldste i Norden.<ref name="festivaler" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.teatterikesa.fi/en/info/|tittel=Info|utgiver=Tampereen Teatterikesä|besøksdato=11. november 2019|språk=engelsk}}</ref>

Tammerfors internationella kortfilmsfestival har vært arrangert i mars hvert år siden 1970 og samler et publikum på rundt 30&nbsp;000. Det gjør den til den største og eldste kortfilmfestivalen i Norden.<ref name="festivaler">{{Kilde www|url=https://www.opiskelijantampere.fi/en/festivals/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161118021844/https://www.opiskelijantampere.fi/en/festivals/|arkivdato=2016-11-18|tittel=Festivals|utgiver=Opiskelijan Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://elokuvapolku.kavi.fi/sv/elokuvapolku/elokuvakerronta/kortfilm-idag-och-igar|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191120132403/http://elokuvapolku.kavi.fi/sv/elokuvapolku/elokuvakerronta/kortfilm-idag-och-igar|arkivdato=2019-11-20|tittel=Kortfilm idag och igår|utgiver=Nationella audiovisuella institutet|språk=svensk|besøksdato=2019-11-20|url-status=live}}</ref>

=== Litteratur og musikk ===
Forfatterne [[Väinö Linna]] (1920–1992), [[Kalle Päätalo]] (1919–2000), [[Eila Pennanen]] (1916–1994) og [[Hannu Salama]] (f. 1936) har skildret industribyen Tammerfors. Lyrikerne [[Lauri Viita]] (1916–1965) og [[Viljo Kajava]] (1909–1998) kom også fra byens arbeidermiljø. [[Yrjö Olavi Jylhä]] (1903–1956) var kjent som «[[vinterkrigen]]s skald». [[Viola Renvall]] (1905–1998) fra Tammerfors var blant de mest leste [[Finlandssvensker|finlandssvenske]] lyrikerne på 1900-tallet. [[Eeva-Liisa Manner]] (1921–1995) fikk sitt gjennombrudd som [[modernistisk lyrikk|modernistisk lyriker]], dramatiker og forfatter mens hun bodde i Tammerfors og omegn.

Finskspråklig rockemusikk fra Tammerfors kalles ofte «manserock». Genren var særlig populær i 1970- og 1980-årene med musikere som [[Juice Leskinen]] (1950–2006) og [[Toni Wirtanen]] (f. 1975) og grupper som [[Eppu Normaali]], [[Kaseva]] og [[Popeda]].<ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/aihe/kategoria/elava-arkisto/mansesta-tuli-1970-luvulla-suomirockin-voimakeskus|tittel=Mansesta tuli 1970-luvulla suomirockin voimakeskus|utgiver=Yle|språk=finsk|besøksdato=19. november 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/a/39246551-5602-4776-b537-edf94b01eebf|tittel=100 parasta manserock-kappaletta on valittu – katso lista tästä|dato=1. oktober 2019|verk=Aamulehti|forfatter=Alapirtti, Stina|språk=finsk|besøksdato=19. november 2019|arkiv-dato=2019-12-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191203211243/https://www.aamulehti.fi/a/39246551-5602-4776-b537-edf94b01eebf|url-status=yes}}</ref> Byens første plateselskap, Poko Rekords, ble etablert i 1977.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Aunola, Manu|år=2005|tittel=Poko Rekords. A Tale of a Major Finnish Record Company|publikasjon=Proceedings of the Allied Academics International Conference, Academy of Strategic Management|bind=4|nummer=2|side=1–5|url=http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.500.4704&rep=rep1&type=pdf|språk=engelsk}}</ref> Det finnes en rekke grupper innen moderne rock, [[heavy metal]] og [[black metal]] med opphav i Tammerfors, som [[Negative]], [[Uniklubi]] og [[Lovex]]. En stor festival i samme genre, Sauna Open Air Festival, ble første gang arrangert i 2004.<ref name="festivaler" />

Tampere Jazz Happening har funnet sted hver høst siden 1982, og Tampere Biennale (for [[samtidsmusikk]]) annethvert år siden 1986.<ref name="festivaler" /> Det er også stor innovasjon innen [[elektronisk musikk]], især innen genrene [[electro house]], [[drum and bass]] og [[dubstep]]. Musikkfestivalen Tammerfest har ungdom som målgruppe, og har vært arrangert hver sommer siden 1995.<ref name="festivaler" />

[[Tampere Philharmonic Orchestra|Tampere Filharmonia]] er Finlands eneste, fullverdige filharmoniske orkester utenfor Helsingfors, og holder til i Tammerforshuset sammen med operaen og balletten.<ref name="Uppslagsverket Finland" /> Tammerforshuset, åpnet i 1990, er Nordens største kombinerte konsert- og konferansebygning.<ref name="visittampere.fi"/>

Folkemusikk- og folkeminnetradisjonene er godt dokumentert, deriblant av pionérarbeidet til [[Erkki Ala-Könni]] (1911–1986).

=== Idrett og friluftsliv ===
[[Fil:Nokia Arenan avajaiset 2.jpg|thumb|Tappara fra Tammerfors spiller mot [[Ilves]] i 2021.{{byline|Foto:kallerna|3. desember 2021}}]]
Tammerfors kalles gjerne for arnestedet til finsk ishockey, og ishockey er stadig den største publikumsidretten i byen. Den første offisielle ishockeykampen i Finland ble spilt på Pyhäjärvi ved Tammerfors i 1928. [[Ilves]] og [[Tappara]] er blant de mestvinnende ishockeylagene i Finland gjennom tidene, og de har hatt stor innflytelse på finsk ishockeykultur.<ref name="IIHF">{{Kilde www|url=http://webarchive.iihf.com/home-of-hockey/news/news-singleview/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=9936&cHash=75a3cf5bec80a306e33660e09009d879|tittel=Finland’s Hall|utgiver=International Ice Hockey Federation|dato=18. juli 2015|besøksdato=7. november 2019|språk=engelsk}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I Tammerfors ligger både Finlands første ishall, åpnet i 1956,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mennander, Pasi og Mennander, Ari|år=2004|tittel=Liigatähdet – Jääkiekon SM-liiga 30 vuotta 1975–2005|utgivelsessted=Helsingfors|forlag=Ajatus Kirjat|språk=finsk|side=124ff og 330|isbn=951-20-6684-X}}</ref> og det finske ishockeymuseet.<ref name="IIHF" /> Administrasjonen for [[Liiga|SM-liiga]] har tidligere holdt til i byen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mennander, Pasi og Mennander, Ari|år=2004|tittel=Liigatähdet – Jääkiekon SM-liiga 30 vuotta 1975–2005|utgivelsessted=Helsingfors|forlag=Ajatus Kirjat|språk=finsk|side=19 og 120ff|isbn=951-20-6684-X}}</ref> Byens største ishall, Nokia Arena, har plass til 13&nbsp;000 tilskuere og ble tatt i bruk i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/uutiset/nain-tampereen-kansi-ja-areena-on-edennyt-lue-tasta-kaikki-tulevien-vuosien-suurimmasta-rakennushankkeesta-200426467|tittel=Tampereen Kannen ja areenan työt käynnissä – Lue tästä kaikki tulevien vuosien suurimmasta rakennushankkeesta|dato=2. oktober 2017|forfatter=Roth, Raili og Airo, Tatu|verk=Aamulehti|språk=finsk|besøksdato=7. november 2019|arkiv-dato=2020-09-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200924083536/https://www.aamulehti.fi/uutiset/nain-tampereen-kansi-ja-areena-on-edennyt-lue-tasta-kaikki-tulevien-vuosien-suurimmasta-rakennushankkeesta-200426467|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/uutiset/3-12213695|tittel="Tämä on kaikille se eka kerta" – näin Tampereen liikenne muuttuu, kun {{formatnum:13000}} ihmistä menee uudelle areenalle perjantaina|utgiver=Yle|dato=2. desember 2021|forfatter=Koskinen, Anu Leena og Hinkula, Emma|språk=finsk|besøksdato=23. mai 2022}}</ref>

Fotball og basketball har også mange tilskuere og utøvere. Ilves og [[Tampere United]] er de største fotballklubbene, mens [[Tampereen Pyrintö (basketball)|Tampereen Pyrintö]] er det fremste basketballaget og har vunnet finlandsmesterskapet flere ganger. Byens største flerbruksstadion er [[Ratina Stadion|Ratina stadion]], bygget i 1965 etter tegning av bysbarnet [[Timo Penttilä]] (1931–2011), med plass til 17&nbsp;000 tilskuere.

Tammerfors var vertskap for noen av de innledende [[Fotball under Sommer-OL 1952|kampene i fotball under sommer-OL i 1952]], for [[Ishockey-VM 1965|ishockey-VM i 1965]], og arrangerte EM i basketball i 1967 sammen med Helsingfors. Tammerfors har også arrangert flere verdensmesterskap, blant annet i 1927 når de var vertskap for [[Allround-VM på skøyter 1927, menn|hurtigløp på skøyter for menn]] hvor [[Bernt Evensen]] (1905–1979) ble verdensmester, og for [[VM i padling 1973|VM i padling i 1973]] og [[VM i padling 1983|1983]], junior-VM i roing i 1977 og [[VM i roing 1995|VM i roing i 1995]]. I senere tid har byen vært vertskap for [[European Youth Olympic Festival]] sommeren 2009.

Sentralt i byen ligger den skogkledde åsen Pynike, som inngår i et stort friluftsområde med opparbeidede turstier. Om vinteren brukes stiene som skiløyper. I dette området har det vært sommerteater og restauranter siden 1800-tallet. Her ligger det også et 26 meter høyt utsiktstårn, bygget i rød granitt til byens 150-årsjubileum i 1929.<ref name="Pynike" /><ref>{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1918-40/VIId.htm|tittel=Kaupunginosa VII – Pyynikki ja Pyynikin harju|forfatter=Keskinen, Jouni|språk=finsk|besøksdato=7. november 2019|arkiv-dato=2017-03-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170313130053/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1918-40/VIId.htm|url-status=død}}</ref> I nærheten av bykjernen er det et tyvetall opparbeidede badeplasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tampere.fi/en/culture-and-leisure/sports/sports-and-exercise-facilities/beaches.html|tittel=Beaches|utgiver=City of Tampere|besøksdato=7. november 2019|språk=engelsk}}</ref>

=== Mat- og drikkespesialiteter ===
[[Fil:Mustamakkara2019.jpg|thumb|''[[Mustamakkara]]'' fra Tammerfors.{{byline|Foto: Onsilla|20. juli 2019}}]]
Den mest kjente kulinariske spesialiteten er ''[[mustamakkara]]'', en [[blodpølse]] som helst spises varm med tyttebærsyltetøy til. Varme mustamakkara selges over disk i Tammerfors marknadshall, i båthavnen Laukontori ved Pyhäjärvi, på Tammelatorget og i pølsedisken i noen større dagligvareforretninger.<ref name="specialities">{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/local-specialties/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191112222943/https://visittampere.fi/en/articles/local-specialties/|arkivdato=2019-11-12|tittel=Local specialities|dato=26. mars 2018|utgiver=Visit Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref>

Byen er også kjent for sin gjærbakst, blant annet et spesielt brød som på tammerforsdialekt kalles ''riävä'', på normert finsk ''rievä''.<ref name="specialities" />

I Tammerfors finnes flere [[mikrobryggeri]]er. Noen av de mest kjente er Pyynikin käsityöläispansimo, et kombinert håndverksbryggeri og brenneri, samt Koskipanimo, et mikrobryggeri i tilknytning til bryggerirestauranten Plevna i tidligere Finlaysons veveri.<ref>{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/tampere-breweries/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191112223636/https://visittampere.fi/en/articles/tampere-breweries/|arkivdato=2019-11-12|tittel=Tampere breweries|dato=26. mars 2018|utgiver=Visit Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref> Det holdes også en årlig bryggerifestival, som samler en rekke finske mikrobryggerier.<ref>{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/food-festivals/|tittel=Food festivals|utgiver=Visit Tampere|dato=29. mai 2019|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191112224723/https://visittampere.fi/en/articles/food-festivals/|arkivdato=2019-11-12|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref>

=== Religion og livssyn ===
[[Fil:Tampereen tuomiokirkko kesä 2004 IMG 2328.jpg|thumb|[[Tammerfors domkirke|Tammerfors domkyrka]].{{byline|Mikko Paananen|9. juni 2004}}]]
Noe over 60 % av befolkningen er medlemmer av [[Den evangelisk-lutherske kirke i Finland|Den evangelisk-lutherske kirke]] (2018).<ref name="trossamfunn">{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/5a372921-2f42-4e67-9404-f9954a1ce849|tittel=11ra – Nyckeltal för befolkningen efter område, 1990–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=13. november 2019|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Byen er bispesete for [[Tammerfors stift]] og har 16 lutherske kirker. De to store menighetskirkene i sentrum er [[Tammerfors domkirke|Tammerfors domkyrka]] og [[Aleksanderskirken (Tammerfors)|Aleksanderskyrkan]] med henholdsvis 2&nbsp;000 og 1&nbsp;400 plasser.<ref name="churches" />

Finlandssvenskene hører til den evangelisk-lutherske kirke, men Tammerfors svenska församling hører sammen med de andre svenskspråklige menighetene i Finland til [[Borgå stift]], og ikke til Tammerfors stift. Tammerfors svenska församling holder sine gudstjenester i [[Gamla kyrkan i Tammerfors|Gamla kyrkan]]. I denne kirken holdes det også engelskspråklige gudstjenester i samarbeid mellom den evangelisk-lutherske og [[den anglikanske kirke]] i Finland.<ref name="churches" />

Den ortodokse menigheten omfatter noe over 3&nbsp;000 medlemmer i Tammerfors og over store deler av [[Birkaland]], [[Satakunta]] og [[Mellersta Finland]], og hører til Helsingfors ortodokse stift i [[Den finske ortodokse kirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://ort.fi/sites/default/files/2019-01/Kirkon%20v%C3%A4est%C3%B6tilastot%202018.pdf|tittel=Kirkon väestötilastot 2018|utgiver=Den finske ortodokse kirke|dato=11. januar 2019|besøksdato=2. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190819094608/https://ort.fi/sites/default/files/2019-01/Kirkon%20v%C3%A4est%C3%B6tilastot%202018.pdf|url-status=yes}}</ref>

Størstedelen av befolkningen som står utenfor den evangelisk-lutherske og den ortodokse kirke, er ikke medlemmer av noe trossamfunn.<ref name="trossamfunn" /> Resten fordeler seg på den evangelisk-lutherske frikirke, [[Evangelisk-lutherska missionsstiftet i Finland|det evangelisk-lutherske misjonsstiftet]], [[den katolske kirke]], [[baptisme|baptistkirken]], [[metodisme|metodistkirken]], [[Syvendedags Adventistkirken|adventistkirken]], [[pinsebevegelsen]] og [[Jehovas vitner]], som alle er etablert med egne kirker eller menigheter i byen. [[Frelsesarmeen]] har også sin egen forsamling.

Det største ikke-kristne trossamfunnet er Tammerfors islamske samfunn med noe over 1&nbsp;500 medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=131|tittel=Tampereen Islamin Yhdyskunta|språk=finsk|utgiver=Uskonnot Suomessa – The Religions in Finland Project|besøksdato=2. november 2019|arkiv-dato=2019-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109081144/http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=131|url-status=død}}</ref> Det finnes også en eldre islamsk forsamling for [[finlandstatarer|finlandstatarene]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=441|tittel=Tampereen islamilainen seurakunta|språk=finsk|utgiver=Uskonnot Suomessa – The Religions in Finland Project|besøksdato=2. november 2019|arkiv-dato=2019-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109073207/http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=441|url-status=død}}</ref> Tempelet ''Tampere Diamondway Buddhist Centre'' tilhører retningen [[karma-kagyu]] (ཀརྨ་བཀའ་བརྒྱུད) innenfor [[tibetansk buddhisme]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.buddhalaisuus.fi/finland/tampere/|tittel=Tampere Diamondway Buddhist Centre|utgiver=Diamond Way Buddhism Finland|språk=engelsk|besøksdato=2. november 2019}}</ref>