Redigerer Sveriges historie (avsnitt)

== Frihetstiden (1718–72) ==
Ulrika Eleonora abdiserte til fordel for sin mann [[Fredrik I av Sverige|Fredrik]] som Riksdagen valgte til konge 1720. Den reelle makten lå for en stor del hos [[Sveriges riksråd|riksrådet]] ledet av [[Arvid Horn]]. Horn ville føre en fredspolitikk særlig overfor Russland og denne politikken ble etterhvert upopulær særlig hos embetsadelen. Grupperingen som ville vinne tilbake Sveriges stormaktsstilling kalte seg ''[[Hattpartiet|hatter]]'', fordi hatten var symbol på frihet, og i 1738 fikk de overtaket i Riksdagen. [[Mösspartiet]] (''luene'') sto i motsetning til hattene. I 1741 gikk Sverige til krig mot Russland og etter nederlag ga Sverige fra seg en del av Finland. I 1757 gikk Sverige til krig og nederlag mot [[Kongeriket Preussen|Preussen]], ved fredsslutningen i 1762 måtte ikke Sverige avstå landområde.{{Sfn|Jensen|1962|s=149-150}}

Under Arvid Horn ble det innført en navigasjonslov [[Navigasjonsakten|etter britisk mønster]] og en lånekasse ga rentefrie lån til industritiltak. Hattene gikk inn for en mer omfattende selvbergingslinje og innførsel av varer kaffe, te, viner og sydfrukter ble forbudt. Luene fikk på 1760-tallet noen år makten i landet og sto for liberale ideer blant annet innførte de [[trykkefrihet]]. Luene forsøkte å få orden på statsfinansene.{{Sfn|Jensen|1962|s=151}}