Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Elektrisk smeltehytte ====
[[File:Generators in the hydropower station in Fagerli.jpg|thumb|Fra kraftverket i Fagerli som skaffet strøm til de elektriske smelteovnene og resten av Sulitjelma-samfunnet.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen}}]]

En ny og mer avansert smeltehytte ble satt i gang i juli 1912. Dermed var det to smeltehytter i drift. Den nye hytten hadde en stor røsteovn, denne var en såkalt ''Wedgeovn'' som var syv etasjer høy og 6,5 meter i diameter. En hadde da et stort og avansert verk, men man så stadig etter forbedringer.<ref name="SH" />

I september 1904 hadde fagbladet ''The Mining Magazine'' en artikkel om forsøk med elektrisk smelting av kobbermalm i [[Chile]]. Artikkelen ble lest av Perssons sønn, Sture Persson Henning som var ingeniør tilknyttet hovedkontoret i Helsingborg. Han sørget for å få artikkelen oversatt og sendt med brev til Knudsen i Sulitjelma. Henning lurte på om dette kunne være noe å tenke på for verket: ''«Man kunde kanske finna upp en combination af Eder Herr Direktör Knudsens smältpatent och elektrisk smältning?»'' Knudsen var skeptisk, han viser til at ikke andre metaller enn [[aluminium]] har vist seg utvinnbare med elektrisitet.<ref name="KLO" />

En del år senere forlot Knudsen Sulitjelma, smeltehytten hadde en annen sjef og kostbar drift økte interessen for å utnyttet vannfallene. I Sulitjelma og i fjellene rundt var det mange elver og innsjøer .<ref name="KLO" /> Hytteingeniør [[Jens Westly]] begynte rundt 1912 å eksperimentere med elektrisk kobbersmelting. En gammel [[kulemølle]] ble brukt som mantel for forsøksovnen. Denne hadde to kamre; ett skjærsteinsrom og et slaggrom. I skjærsteinsrommet var overflatene utforet med [[magnesitt]] og i slaggrommet ble det benyttet [[Silisiumdioksid|silika]]. Videre hadde den tre [[Elektrode|kullelektroder]] for elektrisk tilkobling. Under eksperimentene ble ingeniører fra Elektriska provningsanstalten AB i [[Stockholm]] tilkalt for å overvåke prosessen. Noe senere ble det bygget en ny ovn med rektangulær form og hele seks kullelektroder. Under første verdenskrig var det vanskelig å få kull, dermed gikk den nye elektriske ovnen snart over i regulær drift.<ref name="SH" />

Den rektangulære ovnen ble kjørt med en omsetning på 600&nbsp;kW, mens den første runde ovnen gikk på 300&nbsp;kW. Elektrisk kobbersmelting viste seg å være mye bedre enn det gamle anlegget. Derfor ble det i 1918 påbegynt en ny stor elektrisk smelteovn på 3000&nbsp;kW.<ref name="SH" />