Redigerer Stavanger domkirke (avsnitt)

=== Koret ===
{{utdypende|Stavanger domkirkes kor}}

[[Fil:Stavanger Cathedral pulpit.jpg|thumb|right|Prekestolen i Stavanger domkirke i overgangen mellom skipet og koret.<br /> {{byline|Christian Bickel, 2006}}]]
Fram til brannen i 1272 hadde kirken et kvadratisk romansk kor med sidelengder på 11,5&nbsp;m. En kan fastslå dette ved de undersøkelsene som er gjort av fundamentrester i krypten under koret. Åpningen mot skipet var på 3,4&nbsp;m. Etter brannen i 1272 ble deler av østveggen og det romanske koret revet. Koret ble forlenget til en lengde innvendig på 20,5&nbsp;m. Bredden innvendig er 8&nbsp;m. Det ble også bygget i en ny stilart – [[gotisk arkitektur|gotikk]]. Det ble også bygget to tårn i øst. Korets åpning mot skipet ble øket til 5,8&nbsp;m under restaureringen på 1860-tallet. Før restaureringen var det en mindre åpning med en halvbue øverst.

Koret var trolig ferdigstilt før biskop Arnes død i 1303<ref>Stige, 1997, side 44</ref> og har trolig hentet sine forbilder fra Nordøst-England. Enkelte forhold kan tyde på at det er kommet til nye byggledere på slutten av arbeidet, men det meste er bygget av den samme mesteren.

Med en gang en kommer inn i koret er det på nordsiden en liten trapp med en dør til et trangt åttekantet tårn. En kan bare se tårnet fra utsiden. Denne har en trapp med 25 trinn. En kunne tidligere fortsette i en tretrapp til en var midt over koret, og derfra til de to tårnrommene over sakristiene. 

Loftsrommene kan ha vært brukt som lagerrom for kostbarheter, men det er usikkert. Ved restaureringen på loftet i 1866,<ref>Stavanger Amtstidende 20. november 1866</ref> ble en messehagel eller korkappe funnet på loftet, men uten at det ble fortalt hvor loftet lå. Kappen har et bilde, som er tolket til å forestille Sankt Svithun. 
Brøgger skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet.<ref>Brøgger, 1915, side 101.</ref>  Haug mente at den er fra om lag 1520.<ref>Haug, 2005, side 54</ref> Den er omsydd til et [[Alterfrontal|antemensale]] 
(alterforstykke), nå utstilt på Stavanger Museum. Det kan være at den kom fra [[Hospitalkirken i Stavanger]].

Ved inngangen til sakristiet finnes skulpturer av kong [[Magnus Lagabøte]], kong [[Eirik II Magnusson]], samt hertug og senere konge [[Håkon V Magnusson]]. Opprinnelig hadde alle skulpturene skjegg, men to av dem ble hogd glattbarbert under restaureringen på 1860-tallet.

I koret finner en også blant annet:

* en døpefont som vurderes å være fra omkring år 1300. Se egen artikkel om [[Stavanger domkirkes døpefont]],
* en dansk bibel trykket i København i 1589 – den skal ha tilhørt Anders Lauritsen Smith på 1600-tallet,
* et portrett av superintendent [[Jørgen Erikson]] som kan være malt at [[Peter Reimers]]; maleriet er tidligst malt i 1604 – trolig senere, 
* kalk og disk gitt av [[Laurits Clausen Scabo]] i 1608,
* en oblateske gitt av biskop [[Thomas Cortsønn Wegner|Thomas Kortsen Wegner]] og hans kone Anne Kristensdatter Trane<ref>Stavanger Museums årbok, 1911, side 6–7.</ref>, 
* døpefat, laget av Albert Sink i Stavanger i 1742,
* bispestol fra gjeninnvielsen av Stavanger som bispesete i 1925, og
* glassmalerier i østveggen laget av [[Victor Sparre]] i 1957.

En finner ikke alterlysestakene fra 1660-tallet, de ble solgt på 1860-tallet. Det var også tidligere en høy altertavle med utskårne figurer som dekker en stor del av vinduet. I november 1853 kom en «gal» mann inn og skar tavlen i stykker.<ref>Erichsen, PA110, nummer 20, side 175</ref> Deretter fikk en installert en kopi av [[Bertel Thorvaldsen]]s kristusstatue i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i [[København]]. I 1866 ble den flyttet til [[Sankt Petri kirke|Petrikirken]].

[[Fil:Stavanger Domkirke.jpg|thumb|Kirken med gotisk kor og tårn sett fra øst<br /> {{byline| Dundak, 2006}}]]