Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

==== Khrusjtsjov og Bresjnev ====
{{Utdypende artikkel|Sovjetunionens historie (1953–1985)|Cubakrisen}}
I maktkampen i Sovjetunionen etter Stalins død i 1953 tapte Stalins fraksjon. [[Nikita Khrusjtsjov]] ble Sovjetunionens nye leder, og konsoliderte sin stilling i [[Om personkulten og dens konsekvenser|en tale til den tyvende sovjetkongress i 1956]] der han kritiserte Stalins forbrytelser. Dette startet [[avstaliniseringen]], og markerte begynnelsen på en periode med et åpnere kultur- og samfunnsliv i Sovjetunionen. Khrusjtsjov-epoken var preget av store innenrikspolitiske eksperimenter, blant annet med vidtrekkende jordbruksreformer slik som [[Jomfrulandplanen]]. Khrusjtsjovs utenrikspolitikk huskes best for [[U2-affæren]], der et amerikansk spionfly på vei fra Pakistan til Bodø i Norge ble skutt ned over sovjetisk luftrom, og Cubakrisen, der verden var på randen av atomkrig.

Khrusjtsjov satt frem til 1964, da han ble kastet fra makten av [[Leonid Bresjnev]] og [[Nikolaj Podgornyj]]. Sammen med [[Aleksej Kosygin]] dannet disse et nytt lederskap. Bresjnev gjenopptok Stalins linje med fokus på tungindustri. Han forsøkte også å myke opp forholdet til [[USA]], blant annet gjennom [[Salt-avtalene]]. [[Avspenningspolitikk]]en tok slutt omtrent ved inngangen til 1980-årene, da [[Den afghansk-sovjetiske krig|krigen i Afghanistan]] og sovjetisk opprustning førte til en ny og kaldere periode i forholdet til USA. Bresjnev-epoken så også økonomisk stagnasjon, noe som førte til folkelig misnøye mot statsledelsen.