Redigerer Sosial støtte (avsnitt)

===Kjønnsforskjeller===
Forskningen på sosial støtte har påvist kjønnsforskjeller<ref name=Cultural />. Kvinner tilbyr mer sosial støtte til andre og er mer involvert i sine sosiale nettverk<ref name=T95 /><ref>{{cite book|last=Belle|first=D.|title=Gender and stress|year=1987|publisher=The Free Press|location=New York|editor=Barnett, R.C., Biener, L., Baruch, G.K.|pages=257–277|chapter=Gender differences in the social moderators of stress}}</ref><ref name=Tend>{{cite journal|last=Taylor|first=S.E.|coauthors=Klein, L.C., Lewis, B.P, Gruenewald, T.L., Gurung, R.A.R., Updegraff, J.A.|title=Biobehavioral responses to stress in females: Tend-and-befriend, not fight-or-flight|url=https://archive.org/details/sim_psychological-review_2000-04_107_2/page/n188|journal=Psychological Review|year=2000|volume=107|pages=411–429|doi=10.1037/0033-295X.107.3.411|pmid=10941275}}</ref>. Evidens har også funnet støtte for antakelsen at kvinner tilbyr bedre sosial støtte<ref name=T95 />. I tillegg til å være mer engasjert i å tilby sosial støtte, er kvinner også mer tilbøyelige til søke etter sosial støtte for å takle stress<ref>{{cite journal|last=Tamres|first=L.|coauthors=Janicki, D., Helgeson, V.S.|title=Sex differences in coping behavior: A meta-analytic review|journal=Personality and Social Psychology Review|year=2002|volume=6|pages=2–30}}</ref>. Dessuten kan sosial støtte se ut til å være mer fordelaktig for kvinner<ref>{{cite journal|last=Schwarzer|first=R.|coauthors=Leppin, A.|title=Social support and health: A meta-analysis|journal=Psychology and Health|year=1989|volume=3|pages=1–15}}</ref>. Shelley Taylor og hennes kolleger har foreslått at disse kjønnsforskjellene i sosial støtte kan komme av den biologiske forskjellen mellom menn og kvinner i hvordan de responderer på stress (for eksempel flykt eller kjemp i motsetning til å pleie og bli venner)<ref name=Tend />. Gifte menn har mindre sannsynlighet for å bli deprimert sammenliknet med ugifte menn etter tilstedeværelsen av en spesifikk stressor, fordi menn er i stand til å delegere sine emosjonelle byrder til sin partner, og det har blitt vist at kvinner blir påvirket og handler mer som en reaksjon på sosiale omgivelser sammenliknet med menn<ref name="Hobfoll">Hobfoll, S.E., Cameron, R.P., Chapman, H.A., Gallagher, R.W. (1996). Social support and social coping in couples. Handbook of Social Support and The Family, 1, 413-433.</ref>. Det har blitt påvist at menns atferd generelt er mer antisosial, med mindre hensyntaken til påvirkningen deres mestring har på andres, og kvinners er mer prososialt aktiv og tar viktige hensyn med tanke på hvordan deres mestring påvirker andre rundt dem<ref>Malek, M.J. (2000). Coping profiles within the strategic approach to coping ccale and their relationship to physical and psychological well-being. Kent State University, 1-151.</ref><ref>Roussi, P., Vassilaki, E. (2000). The applicability of the multiaxial model of coping to a greek population. Anxiety, Stress and Coping, 14, 125-147</ref>. Dette kan forklare hvorfor kvinner har større sannsynlighet for å oppleve negative psykiske problemer som for eksempel depresjon eller angst basert på hvordan kvinner mottar og håndterer stressorer<ref name="Hobfoll" />.