Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

=== Etterretning ===

Det tyske Luftwaffes situasjon ble vanskeliggjort ved mangelen på [[etterretning]]sinformasjon om de britiske forsvarsverkene. Tysk etterretning var oppdelt og plaget av rivalisering, og i 1940 var det kun et fåtall tyske agenter i Storbritannia. De dårlig organiserte tyske forsøkene på å få inn flere agenter ble dessuten oppdaget og avverget. Ved hjelp av [[signaletterretning]] ble tyskerne tidlig klar over at RAFs jagerfly ble kontrollert fra bakkestasjoner, men det ble antatt at kontrollsystemet var rigid og lite effektivt.

Tyskerne var kjent med at britene hadde utviklet et [[radar]]system, men britenes avanserte varslings- og kommandosystem, kjent som [[Dowdingsystemet]], var en vel bevart hemmelighet. Selv når god etterretningsinformasjon var tilgjengelig, som [[Abwehr]]s rapport i 1939 om Fighter Commands styrke og kapasitet, ble etterretningsinformasjonen ignorert om det ikke passet den øverste ledelsens oppfatning.

En tysk etterretningsrapport fra 16. juli 1940 konkluderte med at det ved en intensivert luftkrig ville forventes at «RAFs nåværende styrke vil reduseres og denne tilbakegangen vil bli forsterket av den fallende produksjonsraten for fly». På grunn av denne og tilsvarende rapporter ble det hos ledersjiktet i Luftwaffe etablert en oppfatning av at RAF ville gå tom for jagerfly. En antok nemlig at RAFs svekkelse var tre ganger større enn den faktisk var. Flere ganger trodde Luftwaffe at Fighter Command var slått ut, og ledelsen ble overrasket når de britiske jagerflyene igjen var på vingene i stort antall.

Under slaget måtte Luftwaffe benytte rekognoseringsfly for å kompensere for manglende etterretning, men disse var ofte et lett bytte for RAFs jagerfly. Resultatet var at Luftwaffe måtte utkjempe slaget «i blinde», uten sikker kunnskap om fiendens virkelige styrke. Mange av Fighter Commands flystasjoner ble aldri angrepet, mens bomber i stedet falt på mindre viktige mål. Resultatet av bombetokt og luftkamper ble systematisk overdrevet, og mangelen på god etterretning gjorde at Luftwaffe, i motsetning til RAF, ikke holdt fast ved én strategi.