Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Aristokratiet===
[[Fil:1stMarquessOfTweeddaleAndFamily.jpg|thumb|Representasjonsportrett av en skotsk høyadelig familie.]]
Det tidligmoderne Skottland var et hierarkisk samfunn. Under kongen var de store [[Liste over høyadelstitler i Skottland|magnat]]ene, som i denne perioden ikke lenger var en [[Føydalisme|føydal adel]] hvis makt var basert på store territorielle [[Len|forleninger]], uten en jordeierklasse med ærestitler hvis jordeiendommer var en vare som kunde kjøpes og selges. De bestod av et lite antall [[hertug]]er (vanligvis avstammet fra svært nære slektninger til kongen) og en større gruppe [[jarl]]er. Magnatene dannet den politiske klassen i begynnelsen av femtenhundretallet. Noen ganger hadde de store verv, holdt en plass i kongens råd og deltok i tidens store kriser og [[opprør]]er. De betraktet seg som kongens «naturlige rådmenn» og var også lederne i et system med lokal proteksjon og lojalitet, som ofte ble formalisert gjennom [[Bond of manrent|avtaler om ''manrent'']] som fastsatte gjensidige forpliktelser og troskap.<ref>Wormald 1991 ''op. cit.'', s. 12-33.</ref>
[[Fil:16th century Blackhall Manor, view of the south facing frontage. Paisley, Renfrewshire.jpg|thumb|En skotsk herregård fra femtenhundretallet.]]
Under magnatene var [[baron]]ene, som formelt var lensinnehavere og dermed hadde rett til at holde gårdsrettsting med sine leilendinger. Viktige var også [[vasall]]ene som holdt sitt land direkte fra kongen og som i denne perioden ofte var de største lokale grunneierne i en bygd. I løpet av femtenhundretallet smeltet baronene og vasallene sammen i en ny identifiserbar gruppe, [[laird]]ene, etter hvert som de føydale distinksjonerne avtok. Akkurat som magnatene så seg selv som kongens naturlige rådgivere, så rådet lairdene og utøvde innflytelse over hertuger og jarler. Lairdene var oftest det viktigste personer i et lokalsamfunn. De var gårdsrettsdommer, viselagmenn, satt i lagretten og ble kalt inn som private [[voldgift]]smenn. I løpet av femtenhundretallet ville de få en rolle i rikspolitikken og få sæte i det skotske parlament. De spilte en viktig rolle i den [[Reformasjonen i Skottland|skotske reformajson]]. De fikk en forbedret posisjon i lokalsamfunnet gjennom sine oppdrag i [[Den skotske kirke|den reformerte skotske kirke]], da det var de i stilling som kirkeeldste og ledende medlemmer av sognerådet utøvde kirkens disiplinære tilsyn med lokalbefolkningens oppførsel.<ref>Wormald 1991 ''op. cit.'', s. 30-33, 138.</ref><ref name=Mitchison79/>