Redigerer Samiske språk (avsnitt)

== Typologiske særdrag ==
Uralske språk er typisk [[agglutinerende språk]], der bøyningsendelser og andre endelser settes etter ordroten. Substantivene har ikke [[genus]] (kjønn), men bøyes etter ordstamme ([[stammebøyning]]). De fleste uralske språkene er [[SOV-språk]], men noen samiske språk har utviklet seg til [[SVO-språk]]. [[Postposisjon]]er er vanligere enn [[preposisjon]]er.

Samiske språk er [[uralske språk]] som har utviklet seg langt vekk fra opphavet, men har fortsatt umiskjennelige uralske særdrag.

=== Uralske særdrag ===
====Fonologi====
*Samiske språk har trykket på første stavelse i ordet. Samisk fonologi er relativt lite påvirket av germansk, til forskjell fra [[østersjøfinske språk]], som i stor grad har overtatt et germansk foneminventar.
====Morfologi====
*I samiske språk har substantiv og personlige pronomen ikke [[Kjønn (grammatikk)|genus]]. ''Son'' betyr både «han» og «hun». 
*De samiske språkene har ikke bøyningsklasser, men [[stammebøyning|stammeklasser]]. På norsk er det umulig å vite ut fra ordroten at «grine» heter «grein» i preteritum, mens «kline» heter «klinte». I samisk gir derimot ordroten informasjon om bøyningsformene. 
*Nektelse blir i samisk uttrykt med et eget [[negasjonsverb]] der norsk har et [[adverb]] (ikke). I nektende setninger er det nektingsverbet ''ii'' som bøyes i person og tall, mens hovedverbet står ubøyd.
*Samisk har [[lokalkasus]] som erstatter adverb i norsk. I ''Mun vuolggán Osloi'' («Jeg drar til Oslo») og ''Mun boađán Oslos'' («Jeg kommer fra Oslo») er det kasusendelsene som forteller at Oslo er [[adverbial]] i setningen og hvilket forhold som uttrykkes.
====Syntaks====
*Fraser blir bygd opp med postposisjon etter utfylling der norsk har preposisjon før utfylling. «Om samene» heter ''sápmelaččaid birra''.
*Samiske verb har mange infinitte former som blir bøyd i kasus. For eksempel tilsvarer verbformen ''máhttime'' ([[aktio]] [[essiv]] av ''máhttit'' «å kunne») en leddsetning i norsk, som i ''Dat logai iežas máhttime buot'' – «Hun sa at hun kunne alt».

=== Særdrag som avviker fra det typisk uralske ===
De samiske språkene har – som de østersjøfinske – vært i kontakt med germanske og [[baltiske språk]] i flere tusen år. Resultatet er at samisk har tatt opp trekk som skiller dem fra andre uralske språk:
====Fonologi====
*Intonasjonen i særlig sørsamisk og lulesamisk er påvirket av omkringliggende norske og svenske dialekter.
====Morfologi====
*Der de fleste uralske språk har en rent agglutinerede struktur, har de samiske språka flere [[suprasegmental morfologisk prosess|suprasegmentale morfologiske prosesser]] som har ført dem i [[flekterende språk|flekterende]] retning. Den mest kjente er [[stadieveksling]], som finnes i alle samiske språk nord for [[Umeälven]]. Samisk har en rikere stadieveksling enn finsk, idet flere konsonanter inngår.
*En annen prosess er diftongforenkling, en prosess der diftong i første stavelse blir påvirka av vokalkvaliteten i andre stavelse.
*En karakteristisk prosess i sørsamisk (som ikke har stadieveksling) er [[omlyd]]. Til forskjell fra germansk har sørsamisk sju omlydsrekker.

====Syntaks====
*Det mest karakteristiske draget ved samisk syntaks er at adjektivet har en egen form som brukes når det står foran substantivet. Ordet for «ny» er ''ođas'', men «ny bil» heter ''ođđa biila''. Av alle språk i verden er det bare i de samiske og østersjøfinske språka at adjektiven retter seg etter substantivet uten at substantivet har genus. Opphavet til dette fenomenet er uklart, men det kan være en påvirkning fra germansk.
*Til forskjell fra [[ob-ugriske språk|ob-ugrisk]] og [[samojediske språk|samojedisk]] følger samisk ikke prinsippet om «kjerne sist».


'''<u>Andre særtrekk:</u>'''

* Rikt på ord som beskriver natur, snø, dyreliv, terrengformasjoner og ting som hører sammen med jakt og fiske.
* Trykket i samiske ord er alltid på første stavelse.
* Substantivene har ikke kjønn, som i norsk, og heller ikke bestemte og ubestemte artikler.
* Pronomenet son betyr både han og hun.
* Samisk har flere konsonantlyder enn det fins bokstavtegn for i det latinske alfabetet. Noen av konsonantlydene skrives derfor med flere bokstaver eller ved å sette små tegn på bokstavene.