Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

==== Sjøsamenes næringsveier ====
[[Fil:Johannes Rach and Odvardt Helmoldt von Lode - Fishing with Gaff Hook - NMK.2021.0112.074 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|Bildets tittel er «Fiske med klepp», en illustrasjon fra boken ''Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Avgudsdyrkelse'' skrevet av [[Knud Leem]] og utgitt i 1767. {{byline|Johannes Rach og Odvardt Helmoldt von Lode|gravering}}]]

Sjøsamene drev stort sett med de samme næringsveier som sine norske naboer. De kombinerte reindrift, fiske på havet og jakt på sel, hval og hvalross, samt jordbruk. De beste områdene for jakten på hval var i Varanger. Jakten foregikk vanligvis ikke på åpent hav, men når hvalen gikk inn på grunt vann. Noen ganger måtte sjøsamene også konkurrere med norske, nederlandske og engelske hvalfangere.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=89–92}}{{sfn|Kent|2018|p=225–226}}

Sjøsamene hold til i fjorddistriktene. Disse områdene var regnet som de beste for bosetning, og nordmenn som ville slå seg ned i disse områdene ble avvist av samene. Sjøsamene anså dette som sine områder. En prest i [[Hammerfest]] på begynnelsen av 1700-tallet forteller at samene har sin særegne levemåte, boplasser og næringer, dessuten bor de adskilt fra nordmenn. Heller ikke vil samiske ungdommer ta tjeneste hos andre enn andre samer. Sjøsamene i Hammerfest hadde de beste fiskeplassene, beiteplassene og bjørkeskogen, som de vernet om. De nordmennene som bosatte seg i distriktet søkte derfor ut til øyene, selv om forholdene der var barskere. På grunn av dette snakket en om «finnefjorder» i motsetning til «nordmannsøyer». Andre steder i Finnmark har en opplysninger om lignende forhold.{{sfn|Berg|2003|p=71–73}} Ellers var sjøsamenes jakt og fangst en rettighet beskyttet av Kongen på begynnelsen av 1700-tallet. Motsatt var det for tilreisende fiskere i Finnmark forbudt å drive med jakt og fangst.{{sfn|Berg|2003|p=82–84}} Ekteskap mellom samiske menn og norske kvinner forekom aldri, men motsatt var det en del norske menn som giftet seg med samiske kvinner. Som regel innebar et slikt ekteskap at mannen ble en del av det samiske samfunnet. Dermed fikk slike husholdninger tilgang til å bruke ressursene i de samiske fjordområdene.{{sfn|Berg|2003|p=71–73}}

I Troms og Nordland har en dokumentasjon på sesongvise flyttinger av reinflokker fra 1500-tallet og i Finnmark først etter 1600. Sjøsamene hadde også tamrein som de brukte til trekkdyr og fikk melkeprodukter fra. Sjøsamene drev typisk med fiske og jakt innerst i fjordene om våren og høsten. Om sommeren flyttet de lengre ut i fjordene og drev da med fiske, fuglefangst, jakt på kobbe og eggsanking. På vinteren var hovedaktiviteten pelsdyrfangst og fiske i innlandet, hvor de hadde sine boliger i skogdalene. I tillegg drev de med båtbygging, noe som forklarer at de gjerne la boplassene til skogsområder hvor de kunne ta ut byggematerialer. Etter at skogen et sted var uthugget dro de til et annet sted. De drev også med smiing, blant annet for å lage pilspisser.{{sfn|Berg|2003|p=37–39}}

I de nordlig områdene sees tendensene mot at systemet med siida går i oppløsning på 1600- og 1700-tallet. Tidligere bodde sjøsamene i runde gammer på fellesboplasser, men utviklingen gikk mot rektangulært formede gammer (fellesgammer eller stavgammer) som anlegges mer spredt. I disse gammene var det vanlig at mennesker og husdyr hadde hver sin seksjon. Det ble i denne perioden også mer vanlig med husdyrhold, samt deltagelse i kommersielt fiske. Sjøsamene utvikler et mønster med færre og kortere sesongflyttinger, mens andre blir bofaste.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}}

Sjøsamenes drev med villreinfangst, men på 1700-tallet begynner bestanden å avta og pelsdyrfangsten gikk heller ikke så bra, fra da av retter mange sjøsamer interessen mot gårdsdrift. I Finnmark kombinerer mange sjøsamer fiske og jordbruk helt opp til 1900-tallet.{{sfn|Fjellström|1985|p=31–32}} Andre sjøsamer går utover på 1600- og 1700-tallet over til å drive som reinnomader på Finnmarksvidda. Atter andre eide en del rein, men deltok aldri selv i reindriften.{{sfn|Fjellström|1985|p=27–28}}

For fjellsamene blir 1600-tallet en tid med stor økonomisk fremgang på grunn av reinhold og svært store flokker. For sjøsamene, som hadde hatt en oppgang gjennom hele 1500-tallet, går det ikke like bra senere. De blir aldri «formuende» som mange av reinsamene ble i løpet av 1600-tallet.{{sfn|Fjellström|1985|p=44–49}}