Redigerer Samenes historie (avsnitt)

=== Samenes næringsveier i tidlig moderne tid ===
[[Hans H. Lilienskiold]] var amtmann i Finnmark fra 1685 til 1701 og ga han ut boken ''Speculum Boreale''. I denne beskrives samenes geografi, historie og næringsveier i regionen.{{sfn|Kent|2018|p=3–5}} Fra slutten av 1600-tallet har en skriftlige kilder for at de to viktigste gruppene som drev fiske langs kysten av Finnmark var nordmennene i ytre kystområder og samer i fjordstrøkene. En tredje gruppe var samer som hold til i grenseområdene, men som sesongvis flyttet ned til kysten med reinflokkene.{{sfn|Berg|2003|p=58}}

Allerede tidlig i middelalderen var det samer som rettet seg mot spesialisering innen villreinfangst og tok i større grad enn høyfjellet i bruk. Blant annet organiserte de store jaktlag.<ref>Berg-Nordlie, Mikkel og Berg, Sigrun Høgetveit: {{snl|samane i mellomalderen|Samane i mellomalderen}} (2022)</ref> Disse ble tidligere kalt fjellsamer.<ref>Nesheim, Asbjørn: {{snl|fjellsamen|Fjellsame}}(2021)</ref> Villreinjakt var på 1700-tallet enda av betydning for sjø- og fjellsamer, selv om tamreinhold fikk stadig større betydning.{{sfn|Berg|2003|p=73–76}}

[[Fil:Sámi local community Siida.jpg|mini|Kart som viser lappebyer på 1500- og 1600-tallet (rødt). I blått er det vist lappebyer på begynnelsen av 1800-talet.]]

I 1555 beskriver den svenske geistlige og etnolog [[Olaus Magnus]] at fiske i innsjøene i Sverige var en hovedgeskjeft for mange samer. Andre samer drev kombinasjonsnæringer med både fiske, reindrift og jakt. Fiske var også svært viktig for samer i Finland og på Kolahalvøya.{{sfn|Kent|2018|p=239–243}}{{sfn|Ekström|2005|p=9–10}}

Da den svenske kongens fogder startet med skatteinnkrevning i Lappmarken ble hver familie ett skatteobjekt. Det ble da angitt hvilket fiskevann den respektive familie betalte skatt for. Fra 1695 ble hver lappby (siida) skattet kollektivt, og samene fikk selv bestemme hvordan skatten skulle fordeles mellom familiene. Med innføring av svensk rettsvesen i Lappmarken ble lappebyene omtalt som ''lappskatteland''. Hver lappebys rett til området var temlig sterkt, og kunne sammenlignes med bøndenes rettigheter til sitt land. Mot slutten av 1700-tallet gikk lappskattlandet over til å bli betraktet som kronjord, hvilket redsuerte samenes særlige rettigheter og til slutt forsvant rettighetene helt.{{sfn|Ekström|2005|p=13–14}}

Handel var også en viktig aktivitet. Et omfattende system oppstod mellom jegere nord i Sverige, handelsfolk og produsenter i øst og sør. Jakten som samene drev var en spesialisering som i neste omgang gjorde samene avhengig av handel. Opp til 1600-tallet var pels fra ville dyr det viktigste de hadde å tilby. Handelen skjedde gjennom ''birkaler'', en gruppe handelsmenn som reiste rundt i innlandet vinterstid for å gjøre oppkjøp. Tilbake fikk samene en rekke forskjellige varer som mel, smør, jern, fiskeutstyr, lær og tykke ulltøyer. Samene i Sverige kunne også dra over til Norge om sommeren for å gjøre handel med folk der. Det var stor etterspørsel etter pels i Europa utover på 1500-tallet, men problemer i indre deler av Skandinavia og endringer i det europeiske pelsmarkedet, førte til redusert pelseksport fra begynnelsen av 1600-tallet.{{sfn|Larsson og Sjaunja|2022|p=72–77}}