Redigerer Sagalitteratur (avsnitt)

=== Historie og kongesagaer ===
{{utdypende|Kongesagaer|Biskopsaga}}
Språklig eller saklig er det ingen forskjell på [[islendingesaga]]ene, [[kongesagaer]] og [[biskopsaga]]er. Inndelingen er gjort etter tekstenes ''emne'': islendingesagaene skildret hendelser blant islandske innbyggere på 900- og 1000-tallet, mens kongesagaenes emne var de norske kongene i den samme perioden. De såkalte «biskopsagaene» skildret kirkens liv og kirkens menn i perioden fra midten av 1000-tallet og fram til nedskrivningens samtid.

[[Snorre Sturlason]] var både skald, historiker, sagaskriver og politiker, og det siste ble hans død. I seg samlet han hele den norrøne litteraturen til sine sagaer om de norske kongene under navnet ''[[Heimskringla]]''.

Likevel var det også andre verker som Snorre bygde på, og i tillegg ble det skrevet egne sagaer om [[Sverre Sigurdsson]], [[Håkon Håkonsson]] og en saga om [[Magnus Lagabøte]] som det dessverre bare finnes fragmenter igjen av. Det er et paradoks at landet Norge som lå lengst nord av alle de europeiske nasjonene, kanskje det minst siviliserte av dem alle, er det som etter sine forutsetninger har den rikeste skriftkulturen på denne tiden. Til sammenligning lå både [[Sverige]] og [[Skottland]] i fornalderens mørke fram til slutten av [[1200-tallet]].

De fleste historiske sagaene skildrer forhold i Norge eller Island, men her finnes også sagaer fra Danmark (''[[Jomsvikingenes saga]]''), vesterhavsøyene (''[[Orknøyingenes saga]]'') og Sverige ''[[Gutasagaen]]'').