Redigerer Romersk Britannia (avsnitt)

== Miljøbestemte endringer ==
Romerne innførte et antall plantearter til Britannia, inkludert muligens den nå meget sjeldne romersk [[nesle]] (''U. pilulifera''),<ref>Kavalali, Gulsel M.: ''Urtica: therapeutic and nutritional aspects of stinging nettles'' CRC Press; 1. utg. (2003) ISBN 978-0415308335 p.15</ref> som etter sigende skal ha vært benyttet av romerske soldater for å varme armer og legger,<ref>Nearing, Homer Jr: «Local Caesar Traditions in Britain» ''Speculum'', Vol. 24, No. 2 (Apr., 1949), ss. 218-227</ref> og spiselige [[snegle]]r, ''[[Helix pomatia]]''.<ref>New, T.R.: ''Introduction to invertebrate conservation biology'' OUP Oxford (24 Aug 1995) ISBN 978-0198540519. Side 136</ref> Det er også en del bevis for at de må ha introdusert [[kanin]]er, men en mindre sørlige middelhavstype. Den europeiske [[hare]] (''Oryctolagus cuniculus'') som er alminnelig i dagens Britannia er antatt å ha blitt introdusert fra kontinentet etter [[Normannernes invasjon av England|den normanniske invasjonen]] i [[1066]].<ref>[http://www.britarch.ac.uk/ba/ba86/news.shtml «Unearthing the ancestral rabbit»] i ''British Archaeology'' Issue 86 January/February 2006</ref>

[[Fil:Huskatt.jpg|thumb|right|Huskatten kom med romerne.<ref>BBC: [http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/A3436616 ''The Romans in Britain: Agriculture'']</ref>]]
Romerne var tvunget til justere seg til britisk klima og kunne ikke dyrke [[oliven]] som var vesentlig i dietten for befolkningen rundt [[Middelhavet]]. Grunnet befolkningsøkningen og stående hæravdelinger måtte matproduksjonen økes betydelig. Romerne ryddet skoger for å gjøre nye landområder egnet for jordbruk og innførte en skatt, ''annona militari'', som ble betalt som en prosentandel av bondens produksjon. Romerne forbedret jordbruksredskapene ved å innføre redskaper kledd i [[jern]], innførte velteplog, ljå med to håndtak og nye typer sigder og river. De innførte også ventilerte kornmagasin som erstatning for lagringsgroper som var utsatt for råte.

Romerne introduserte en ny type hvete kalt [[spelt]] som trivdes i britisk klima, og som kunne bli sådd to ganger om året, noe som doblet produktiviteten. De innførte nye matvekster som [[kål]], [[erteslekta|erter]], [[selleri]], [[Kepaløk|løk]], [[pastinakk]], [[purre]], [[agurk]], [[reddik]], [[gulrot]] og [[asparges]] foruten frukt som [[plomme]], [[pære]], [[druer]], [[eple]]r og [[kirsebær]], og nøtter som [[valnøtt]]. De innførte dyr som [[påfugl]], [[perlehøne]] og [[fasan]].