Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

====Andre opera- og operettekomponister ====
[[Bilde:Jacques Offenbach by Nadar.jpg|miniatyr|Offenbach i 1860-årene.{{byline|type=Foto:|Nadar}}]]
Det fantes flere dyktige franske operakomponister. Georges Bizet skrev eksotiske stykker fra [[Sri Lanka|Ceylon]] (dagens Sri Lanka) (''[[Les pêcheurs de perles|Perlefiskerne]]'') og [[Sevilla]] (''[[Carmen]]''). [[Camille Saint-Saëns]] lagde ''Samson et Dalila'' (bibelsk opera) og [[Léo Delibes]] lagde ''Lakmé'', med handlingen lagt til [[India]]. Av disse skilte ''Carmen'' seg ut både med tanke på øyeblikkelig og ettertidig suksess og med tanke på realismen i handlingen. Carmens sensuelle og libertinske livsnytelse knyttes til at hun er en sigøyner og dermed på alle måter utenfor samfunnet.<ref>Side 699, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Det ble også komponert opera i Russland og Tsjekkia, for dette, se [[#Nasjonalromantikk|Nasjonalromantikk]].

Etter at [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] kom til makten, ble seriøs opera nøye overvåket, mens den komiske operaen, opera bouffe, sto friere. Dette ble utnyttet særlig av operettene, det vil si opera med langt mer tale enn tradisjonell opera comique. Den viktigste komponisten innen komisk og satirisk opera var [[Jacques Offenbach]]. Offenbachs gjennombrudd kom med ''Orfeus i underverdenen'', der Orfeus (tenor) egentlig var forelsket i en annen, men giftet seg med Evrydike (sopran) med en feil, og er gift med henne fordi han er redd for «Den offentlige opinion» (mezzo-sopran). Han arrangerer hennes død fordi Pluto er forelsket i henne, og lever lykkelig – i og for seg noe som også Evrydike gjør i dødsriket med Pluto som ektemann – helt til Den offentlige opinion krever at han skal redde henne. Offenbach hadde også et øre for den gode melodi, blant annet når de dekadente døde danser en gallop (en type dans), der melodien senere er uløselig knyttet til can-can. Samtidig har hans operaer, som gjør narr av operaen selv, hentet mye fra virtuose sangnumre fra tidlig 1700-tall, moderne samtidige numre, boleroer, fandangoer, quadriller og valser – i tillegg da til can-can og gallop.<ref>Side 391, Herresthal</ref>

{{Listen|
|filnavn=Offenbach - Orpheus in the Underworld - Overture, Can Can section.ogg
|tittel= Offenbach: Infernal Gallop  (4:10)
|beskrivelse=De døde fester i underverdenen
|pos=left}}
Offenbachs popularitet økte drastisk etter dette stykket, og med ''Den skjønne Helena'' og ''La vie parisienne'' inspirerte han også andre operettekomponister og komiske operakomponister i mange land.<ref>Side 700,  Burkholder, Grout, Palisca</ref> En av dem var Johann Strauss d.y. som prøvde seg, og hadde stor suksess med ''[[Flaggermusen]]'' i 1874, og senere [[Arthur Sullivan]] og [[W. S. Gilbert]] i ''H.M.S. Pinafore'' og en rekke komiske operaer deretter.<ref>Side 701,  Burkholder, Grout, Palisca</ref> Dette betydde at engelske (og engelskfødte) komponister var med på å prege musikken for første gang siden [[Henry Purcell]] på slutten av 1600-tallet.