Redigerer
Rikard I av England
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utenrikspolitikken == === Allianser === Å løslate Rikard fra fangenskapet i [[1195]] og avvise den franske kongen invitt, til og med tilbud på betaling, for å overlate Rikard til ham, var en del av keiserens plan for å minske Frankrikes makt ved å benytte den engelske kongen som instrument. Frankrike skulle legges inn under [[det tysk-romerske riket]]. På samme vis kunne ikke Filip II August støtte seg på tysk allianse i sin selvutpekte oppgave å knekke [[Angevin-riket]]. På veg tilbake til England sikret Rikard seg allianse med de ledende prinsene i Tyskland og [[Nederlandene]] som ga ham hyllest mot den franske kongen. Den imponerende listen over allierte som erkebiskopene av [[Mainz]] og [[Köln]], [[fyrstbispedømmet Liége]], hertugene i [[Østerrike]], [[Schwaben]], [[Brabant (landskap)|Brabant]] (eller ''Louvain'' som det ble omtalt i engelske dokumenter), og [[Limburg (Nederland)|Limburg]], markien av [[Montferrat]], [[pfalzgreve|pfalzgrevskapet]] ved [[Rhinen]], greven av Holland, og greven av [[Hainaut]] og [[Flandern]], vitner om Rikards diplomatiske dyktighet som statsmann, skjønt lite kom umiddelbart ut av disse anstrengelsene.<ref>Poole, Austin Lane: ''From Domesday Book to Magna Carta, 1087-1216''. 2. utg. Oxford 1955. Side 397. Roger av Hoveden, iii. 294 og Gilbert av Mons: ''Chronicon Hanoniense'', ss. 284-285, gir en kortere liste av prinser. For en detaljert utlegning, se Poole, A. L.: «Studies in Medieval History presented to F. M. Powicke», ss. 90-91</ref> Som sin far inngikk Rikard også dynastiske allianser med andre fyrstehus. Da ekteskapet med den franske prinsessen [[Alys, grevinne av Vexin|Alys]] ikke lenger tjente noen politisk hensikt, og normanniske Vexin kunne sikres på andre måter, inngikk han ekteskap med [[Berengaria av Navarra]] for sikre støtte i sørlige Europa fra [[Sancho VI av Navarra]]. Han var også villig til å la sin søster [[Joan av England, dronning av Sicilia|Joan]] inngå ekteskap med bror av [[Saladin]] som et forhandlingskort, skjønt denne forbindelsen var umulig av religiøse grunner. === Krigføring === Om Rikard var en dyktig statsmann som etter de innledende feilvalgene av [[justiciar]]er fikk han den dyktige Hubert Walter som fungerende regent mens han selv, som militær kommandant, konsentrerte seg helt om krigen i Frankrike. Denne kampen ville bli langvarig, og han hadde behov for en hær som var konstant i beredskap. I den hensikten var det gamle føydale systemet ikke tilfredsstillende. Det eksisterende militærapparatet var sammensatt for forsvar, og som ble innkalt for å slå ned opprøret til Johan i [[1193]] og på nytt da England var truet av invasjon i [[1205]]. Også utskrivningen av føydal militærtjeneste i Normandie var begrenset og ble hovedsakelig benyttet lokalt. Etterhvert som Angevin-riket vokste ble spørsmålet om grensene for den føydale plikten, særlig for tjeneste utenlands, noe Rikard innså, og som er bevitnet i hans brev med instrukser til Hubert Walter. I [[1197]] krevde Rikard 300 riddere for helårstjeneste, og deres lønninger var gode, og de hadde steget jevnt etterhvert som krigføringen hadde vært nær konstant siden Henrik IIs dager. Det store flertallet av hæren besto derimot av [[soldat]]er (''men-at-arms'', ''servientes'') som var profesjonelle [[leiesoldat]]er, eksempelvis bueskyttere fra [[Wales]] og utenlandske soldater som italienere og faktisk også muslimske som Rikard hadde tatt med fra Midtøsten. Disse mottok fast betaling per dag, mer om de også hadde hest, og som også tok det for gitt at de ved plyndring kunne øke sin personlig vinning. I tillegg til lønninger gikk det utgifter til bygging av festninger og forsvarsanlegg. Bortimot 49 000 pund alene gikk med på forsvaret av Andeli alene i tiden 1197-1198. Store laster med rikdom ble seilt over kanalen til krigføringen, og Hubert Walter erklærte at han for året 1196 alene hadde skaffet den enorme sum av 1 100 000 mark med sølv for kongens bruk.<ref>Poole, Austin Lane: ''From Domesday Book to Magna Carta, 1087-1216''. 2. utg. Oxford 1955. Side 371-373.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon