Redigerer Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik (avsnitt)

===Manglende kunnskap om politisk ekstremisme===
{{utdypende|Nasjonalisme|rasisme|islamofobi}}
{{utdypende|Nasjonalromantikken|hvit makt}}
[[Fil:Mattias Gardell.jpg|thumb|upright|Professor i [[religionsvitenskap]], [[Mattias Gardell]], vitnet under rettssaken den 4. juni 2012.{{byline|Foto: Sune Frack| 28. september 2008}}]]
Mange av Breiviks politiske synspunkter deles som en [[sosiologi]]sk ''parallell virkelighet'' av subkulturer innenfor [[nasjonalisme|nasjonalistiske]], [[rasisme|rasistiske]] og islamkritiske ekstreme bevegelser. Den 4. juni 2012 vitnet professor i [[religionsvitenskap]] ved [[Universitetet i Uppsala]], [[Mattias Gardell]] (f. 1959), og forfatter og [[historiker]] ved [[Universitetet i Oslo]], [[Nikolai Brandal]] (f. 1973). Vitnemålene bekreftet at Breiviks tankegods finnes i høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa.<ref name="AP_040612">Klaus Børringbo, Marie Melgård: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/article6842659.ece 22. juli-rettssaken mandag 4. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen.], Aftenposten, mandag 4. juni 2012</ref> Gardell nevnte i denne sammenheng [[islamofobi]], kulturkonservativ nasjonalisme, [[antifeminisme]], [[hvit makt]]ideologi og [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] [[Tempelridderordenen|tempelriddertradisjoner]].<ref name="AP_040612"/> Husby og Sørheim oppfattet ikke at Breivik hadde en høyreekstremistisk politisk ideologi. I retten 15. juni hevdet de at Breivik bare elsket vold og var uten ideologi.<ref name="P_120615"/> Aspaas og Tørrisen tolket derimot Breiviks vold som et resultat av hans ekstremistiske ideologi.<ref name="P_120618"/>

Et omdiskutert tema var organisasjonen ''Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici (PCCTS)''.<ref>Duncan Gardham: [https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/norway/8663842/Norway-killings-Mysterious-group-called-the-Knights-Templar.html Norway killings: Mysterious group called the Knights Templar], Daily Telegraph, 26. juli 2011</ref> Breivik hevdet å ha vært til stede ved dens stiftelsesmøte i London den 30. april eller 1. mai 2002. Hans [[kredittkort]] viser at han var i London på denne tiden og besøkte en kafé. Under dette angivelige stiftelsesmøtet skal han ha blitt ordinert til «Knights Templar». Den 4. april 2012 innrømmet Breivik i et åpent brev til diverse utvalgte norske medier at den hemmelige tempelridderordenen ikke har eksistert.<ref>Åshild Langved: [https://www.dagsavisen.no/innenriks/innrommer-logn-1.464569 Innrømmer løgn], Dagsavisen, 4. april 2012</ref> I brevet mente han også at diagnosen til Husby og Sørheim var et bestillingsverk fra en person i regjeringen, som mente det var nødvendig å «verne samfunnet» mot hans ideologi. Han hevdet at «nasjonal harmoni» måtte sikres ved å erklære ham sinnssyk.<ref>Lars Akerhaug, Dennis Ravndal: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PKR7b/breiviks-oppfoersel-kan-bli-avgjoerende Breiviks oppførsel kan bli avgjørende. Breivik: Derfor lyver psykiaterne], VG, 25. april 2012</ref> Videre hevdet han at det var mer enn 200 løgner i den første rettspsykiatriske rapporten.<ref>Anders Behring Breivik: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EOxkK/les-deler-av-innledningen-i-breivik-brev Les deler av innledningen i Breivik-brev], VG, 4. april 2012</ref>

Den 12. juni 2012 spurte aktoratet psykiater Randi Rosenquist om det kan være en vrangforestilling hos Breivik dersom det viser seg at Knights Templar-nettverket ikke eksisterer.<ref name="dagsavisen_120612">Ole-Tommy Pedersen: [https://www.dagsavisen.no/innenriks/tror-ikke-breivik-er-psykotisk-1.464387 Tror ikke Breivik er psykotisk], dagsavisen, 12. juni 2012</ref> Rosenqvist anså dette som uviktig i spørsmålet om tilregnelighet.<ref name="dagsavisen_120612"/> Heller ikke Husby og Sørheim la noe vekt på dette i sin rapport.<ref>NTB: [https://www.dagsavisen.no/innenriks/kan-ikke-si-om-breivik-er-psykotisk-na-1.465312 Kan ikke si om Breivik er psykotisk nå], dagsavisen, 15. juni 2012</ref> Hovedetterforsker ved [[Oslo Politikammer]] Kenneth Wilberg sa i retten at politiet tror nettverket er oppdiktet.<ref>Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik: [http://nrk.no/227/dag-for-dag/undersoker-ikke-alle-epostadressene-1.8164480 Undersøker ikke rundt 7000 epostadresser], NRK, 30. mai 2012</ref> Etterforsker i [[Kripos]], Vidar Sæther, hevdet i retten 30. mai at Breivik ikke har tilhørt noen slik organisasjon.<ref>Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik:  [http://nrk.no/227/dag-for-dag/tror-ikke-pa-breivik-nettverk-1.8165530 – Hvorfor skulle Knights Templar velge Breivik?], NRK, 30. mai 2012</ref> Lederen av [[Norwegian Defence League]] [[Ronny Alte]] (f. 1974) sa i retten 5. juni 2012 at flere høyreekstreme organisasjoner kalte seg «Knights Templar», men at Breivik hadde gjort benevnelsen til sin egen.<ref>Dennis Ravndal, Morten Hopperstad, Eva-Therese Grøttum og Eric Brekstad Utheim: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10073501 Tidligere Norwegian Defence League-leder: - Flere versjoner av Knights Templar], VG, 5. juni 2012</ref>

Retten konkluderte i sin dom med at Breivik hadde diktet opp organisasjonen «Knights Templar», og at motivet var å skape frykt i befolkningen. I dommens pkt 3.1, «Kompendiet», heter det at «[r]etten har på bakgrunn av bevisførselen under hovedforhandlingen ikke funnet holdepunkter for at Knights Templar eksisterer.» Og i pkt 6.5 «Paranoid psykose», skrev retten videre: «Retten mener tiltalte kan ha ulike grunner for å fastholde Knights Templars eksistens. Forankringen av de påtalte handlinger i en påstått organisasjon kan [...] bidra til å skape frykt i befolkningen, et motiv som utgjør selve kjernen i den terrorbestemmelsen som ligger til grunn for tiltalen.»<ref name="AP_240812_II"/>
[[Fil:NMD Åpning Media City Bergen 2018 (27040320997) (cropped).jpg|thumb|upright|Journalisten [[Harald Stanghelle]] (f. 1956) i [[Aftenposten]]. {{byline|Foto: Inge Krossøy|2. mai 2018}}]]
Torgeir Husby uttalte til [[Dagbladet]] den 24. januar 2009 at «jeg mener at en person som er strafferettslig utilregnelig må fremstå som åpenbart psykotisk for alle og enhver».<ref>Asle Hansen: [https://www.dagbladet.no/nyheter/fikk-18-ars-forvaring-fordi-psykiaterne-sa-han-var-tilregnelig/65306798 Fikk 18 års forvaring fordi psykiaterne sa han var tilregnelig Nå mener de samme psykiaterne at tiltalte var psykotisk og utilregnelig da han drepte legen.], dagbladet.no, 24. januar 2009</ref> Dette utsagnet ble påpekt av journalisten [[Harald Stanghelle]] (f. 1956) den 15. og 21. juni 2012.<ref name="AP_14_juni_2012"/><ref name="AP_21_juni_2012"/> Stanghelle påpekte i Aftenposten den 15. juni 2012 at diagnosen på Breivik var omstridt, og basert på «synsende psykiatere». I retten den 14. juni 2012 gikk Torgeir Husby til frontalangrep på kritikere av sin egen stilte diagnose.<ref name="AP_14_juni_2012">[[Harald Stanghelle]]: [https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/P9X0p/psykiaternes-svingslag Psykiaternes svingslag Psykiater Torgeir Husby er en temperamentsfull herre. I går brukte han vitneboksen til et meget friskt oppgjør med sine kritikere.], aftenposten.no, 15. juni 2012</ref>

Stanghelle henviste også til at Husby mener at «kriminelle handlinger utført av psykisk syke (er) preget av dårlig planlegging, impulshandlinger og voldsomhet», et utsagn han kom med i Dagbladet 18. mars 2009. «Kanskje må han også svare på hvordan dette passer med Behring Breiviks uhyggelig grundige planlegging?», spurte Stanghelle i artikkelen.<ref name="AP_14_juni_2012"/> I Aftenposten den 21. juni 2012, skrev Stanghelle: «[H]adde 22. juli-terroristen vært en [[islamisme|islamist]] på ville voldsveier, hadde vi neppe forsøkt å forstå ham med et kobbel psykiatere som sjelstolkere. Snarere hadde vi lett etter forklaringen i fanatisk ekstremisme og religiøs-politisk villfarelse. Slik er det imidlertid ikke når massedrapsmannens bakgrunn finnes i et småborgerlig [[Skøyen]]-hjem. Da klamrer vi oss til psykiatrien som en naturlig vei til forståelse. [...] En vei som snarere stenger enn åpner for en dypere erkjennelse av hva denne nattsvarte julifredagen egentlig representerer.»<ref name="AP_21_juni_2012">Harald Stanghelle: [https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/GG8AB/smerten-i-tvilens-ansikt Smerten i tvilens ansikt. Først kom smerten. Så tvilen. Deretter tvilen om selve tvilen. Slik tegnes 22. juli-sakens janusansikt], aftenposten.no, 21. juni 2012</ref>

Også psykologspesialisten [[Pål Grøndahl]] (f. 1961), en av Norges fremste sakkyndige, henviste til utsagnet om at strafferettslig utilregnelige måtte være «åpenbart psykotisk for alle og enhver». Han påpekte i Dagbladet den 19. juni 2012 under tittelen «Ingen andre har sett det Husby og Sørheim har sett», at det var flere kritikkverdige forhold i den fremsatte diagnosen på Breivik.<ref name="Grøndahl_AP_19_juni"/>
[[Fil:Eurabia map.png|thumb|upright|Breivik trodde på [[konspirasjonsteori]]en om [[Eurabia]], et fremtidig Europa dominert av [[muslim]]er.{{byline|Bilde: Eleland|15. mars 2008}}]]
Grøndahl viser til at rapporten til Husby og Sørheim, bygger på en fortolkning av Breiviks adferd og ideer. Han siterer Sørheims ord under  hovedforhandlingene: «Han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og onde. I denne kampen mener han at han har et ansvar og et kall til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon [Knights Templar]». Han skriver videre: «Ingen andre, som har vitnet i retten, enn de to første sakkyndige har fortolket tiltalte til å ha vrangforestillinger, heller ikke solide fagfolk som har observert ham på heldøgns basis over tre uker. Sakkyndig par nummer to [...] hadde verken funnet vrangforestillinger, hallusinose, tankeforstyrrelser eller funksjonsfall hos Breivik. [...] Lenger makter ikke dagens rettspsykiatri å komme - i alle fall i denne saken.»<ref name="Grøndahl_AP_19_juni">Pål Grøndahl: [https://www.dagbladet.no/nyheter/ingen-andre-har-sett-det-husby-og-sorheim-har-sett/63219233 - Ingen andre har sett det Husby og Sørheim har sett], dagbladet.no, 19. juni 2012</ref>

Knights Templar var ikke uttrykk for en vrangforestilling, selv om organisasjonen ikke eksisterte (se ovenfor).<ref name="AP_240812_II"/> Formuleringen «hvem som skal leve og hvem som skal dø», var Synne Sørheims ord under hovedforhandlingene, og ikke Breiviks egne ord. Denne formuleringen finnes også på side 228 i den diagnostiske konklusjonen til Husby og Sørheim, og omtales i rettens dom (Pkt 6.4 «Paranoid Schizofreni»).<ref name="AP_240812_II"/> Formuleringen brukes også av psykiateren Agnar Aspaas i dag 40 av rettssaken (19. juni 2012),<ref>[https://www.nrk.no/227/artikler/rettssaken---dag-40-1.8209985 Rettssaken - dag 40], nrk.no, 19.juni 2012</ref> men dette var åpenbart hentet fra Husby og Sørheims rapport.

I dag 33 av rettssaken (8. juni 2012) kl 16:42 benektet Breivik «påstander om at jeg har rett til å bestemme hvem som skal leve og dø».<ref>[https://www.nrk.no/227/artikler/rettssaken---dag-33-1.8186146 Rettssaken - dag 33]</ref> Da han ble spurt om dette i dag 36 (13. juni 2012), ramset Breivik opp [[Jonas Gahr Støre]] og flere andre som han mener er forrædere og fortjener å dø.<ref>[https://www.nrk.no/227/artikler/rettssaken---dag-36-1.8198083 Rettssaken - dag 36], nrk.no, 13. juni 2012</ref> Den 25. april 2012 (dag 8 av rettssaken) sa Breivik: «Så er det annen påstand: At jeg hevder å ha rett til å bestemme hvem som skal leve og dø i Norge. Og det har jeg selvfølgelig aldri sagt. [...] De har spurt om: Hva gir deg rett til å drepe andre? Da har jeg forklart det at, altså ... militante nasjonalister i Europa mener at vi har en legitim kamp, akkurat på lik linje med for eksempel [[Fidel Castro]] og [[Che Guevara]], når de skulle forsøke å kuppe makten i [[Cuba]]. Og ... det er et mandat vi gir oss selv fordi vi velger å kjempe. [...] Så, altså, jeg ser ikke på meg selv som en dommer over hvem som skal leve og dø i Norge.»<ref>NTB: [https://www.nrk.no/227/artikler/dette-ble-sagt-i-retten---dag-atte-1.8102651 Dette ble sagt i retten - dag åtte], nrk.no, 25. april 2012</ref>