Redigerer Reservoarsimulering (avsnitt)

== Historie ==

Med framveksten av de eksperimentelle datamaskinene på 1940- og 1950-tallet økte interessen for å ta slike maskiner i bruk også i petroleumsindustrien.<ref name=HIST0/><ref name=HIST1/>    
Fram til ca 1960 ble imidlertid storparten av analyser for petroleumsreservoar utført ved håndregning eller ved hjelp av bord-kalkulatorer.<ref name=COATS3/>.  
De første forsøkene på bruk av datamaskiner var preget av sterke modell-forenklinger, som for eksempel bruk av modeller for to-fase-strøm av olje og vann i to romdimensjoner.<ref name=HIST2/>  Problemene som ble løst var knyttet
til simulering av trykksenking (deplesjon) og trykkvedlikehold.<ref name=COATS3/>

Det første forsøket på å lage en modell i tre romdimensjoner ble presentert i 1967.<ref name=HIST3/>  Modellen som ble simulert hadde 10 x 10 x 5 celler.  Programmet var skrevet i [[Fortran]] og ble kjørt på en 
[[IBM 7044]] med en lagerkapasitet på {{formatnum: 32000}} [[ord (informatikk)|ord]].

Utvikling av raskere og billigere datamaskiner førte til at stadig mer av beregningene ble utført på datamaskiner.  Utvikling av algoritmer og teknologi for reservoarsimulering har fulgt 
parallelt med utviklingen av datamaskinene, fra de første forsøk på å konstruere maskiner, til stormaskiner, til PC-er, til vektor-maskiner og parallell-arkitektur.

Det første kommersielle selskapet for reservoarsimulering var ''Intercomp Resource Development and Engineering, Inc'', grunnlagt i 1968 av Keith Coats.<ref name=COATS/>  Selskapet ble i 1982 omdøpt til 
''Scientific Software-Intercomp''.

Arbeid med å lage de første reservoarsimulatorene kunne bygge på mye etablert teori for løsning av en enkelt partiell differensialligning.  Teorien måtte imidlertid generaliseres til det system av ligninger som 
ble brukt til å beskrive væskeflyt i et reservoar.  Mye tidlig arbeid var derfor fokusert på å finne ligningsformuleringer og numeriske metoder som kombinerte stabilitet og effektivitet.  
En IMPES-formulering<ref name=HIST2/><ref name=IMPES/>, med en
implisitt trykkløsning og en eksplisitt metningsløsning, var lenge dominerende.  Etter hvert som datamaskinene ble mer effektive, ble en fullt implisitt formulering<ref name=BLAIR/> vanlig brukt.

I 1968 arrangerte ''Society of Petroleum Engineers'' det første symposiet innen numerisk reservoarsimulering (Symposium on Numerical Simulation of Reservoir Performance), i april i Dallas.

I det første tiåret hadde alle modellene en enkel bokslignende eller radiell geometri. På starten av 70-tallet kom de første forsøkene på å modellere en mer realistisk geometri, med bruk av kurvelineære koordinater<ref name=CURVE/> 
og irregulære gitter<ref name=AZIZ1/>.  Hjørnepunktsgeometri, som er standard i bruk i dag, ble introdusert først i 1992.<ref name=CORNERP/>

Prisstigning på olje på 1970-tallet førte til at oljeselskapene tok i bruk mange nye utvinningsteknikker, og dette stilte nye krav til at reservoarsimulering måtte kunne modellere effekter knyttet til [[overflatespenning]], 
komplekse fase-vekselvirkninger, CO2-injeksjon, damp-injeksjon og in-situ-forbrenning.<ref name=COATS3/>  Dette førte til at en fikk utviklet mange nye simulatorer for spesielle formål.

Etterhvert som modellene økte i størrelse, ble det behov for bedre algoritmer for å løse det lineære ligningssystemet som utgjør kjernen i den numeriske håndteringen av modelligningene. 
Tidlige simulatorer brukte typisk en direkte
metode som [[Gauss-eliminasjon]] for løsningen, men ganske raskt overtok [[iterative metoder]], som oftest basert på en form for konjugerte gradienter. [[Orthomin]]-metoden ble introdusert i 1976<ref name=ORTHO/> og 
[[nøstet faktorisering]] i 1983<ref name=NESTED/>.

På 1980-tallet og 1990-tallet utviklet brønnteknologien seg sterkt, med lengre og lengre brønner, vertikale, skrå-boret og horisontale. Enkle brønnmodeller basert på vertilkal hydrostatisk likevekt var ikke lenger tilstrekkelig, 
og en rekke nye brønnmodeller ble tatt i bruk for å kunne håndtere kryss-strøm, friksjonseffekter, avansert brønnstyring, grenbrønner og «smarte» brønner.<ref name=HOLMES1/><ref name=HOLMES2/>  Simuleringsmodellen ble også i 
økende grad utvidet til å omfatte væskestrøm opp til overflaten og i prosesseringsutstyr på overflaten.<ref name=LAND/>