Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

=== Okkupasjon av Polen ===
{{Se også|Invasjonen av Polen|Einsatzgruppen}}

Heydrich var direkte involvert i angrepet på [[Polen]] 1. september 1939, ettersom han planla [[Radiosender Gleiwitz|angrepet på Gleiwitz]]. Angrepet på radiosenderen i Gleiwitz ble arrangert for at det skulle se ut som et polsk angrep på Tyskland. Planen ble utarbeidet av Hitler, Himmler og Heydrich.<ref name=":18" /> Dette var Hitlers påskudd for å angripe Polen og med det ble verdenskrigen utløst.{{sfn|Gerwarth|2011|s=141}}

I august 1939 kom Heydrich til Gleiwitz sammen med flere SS-menn. For å gjøre angrepet troverdig, ble seks internerte i [[Sachsenhausen]] henrettet iførte polske uniformer. SS-offiseren [[Alfred Naujocks]] gjennomførte aksjonen på oppdrag fra Heydrich.<ref name=":18">Dederichs, M. R. (2023). ''Heydrich: The face of evil''. Greenhill Books.</ref> 

==== Terrorvelde ====
Det tyske regimet iverksatte en brutal okkupasjon helt fra begynnelsen av felttoget i Polen og Einsatzgruppene spilte der en viktig rolle.<ref name="Matthaus2014" /> I de erobrede områdene bak de regulære hærstyrkene gikk fem (senere syv) ''[[Einsatzgruppen|Einsatzgrupper]]'' til verks. Disse «innsatsenhetene» fra SS var underlagt Heydrich og hadde til oppgave å eliminere fiender av okkupasjonsmakten og skyte gisler som gjengjeldelse i tilfelle aksjoner mot okkupasjonen. Enhetene samlet opp politisk «uønskede» polakker (i landets elite) som ble henrettet på stedet eller satt i konsentrasjonsleir.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2023-08-03}}</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=141}} I løpet av september ble minst {{formatnum:12000}} mennesker henrettet, hovedsakelig av Einsatzgruppene, dels av den tyske hæren og milits av etniske tyskere. Innen utgangen av 1939 var mellom {{formatnum:40000}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}} og {{formatnum:60000}} sivile polakker drept i massehenrettelser.<ref name="Matthaus2014" />

Einsatzgruppene i Polen besto av til sammen rundt 2000 mann fra Sipo, kriminalpolitiet og Gestapo under Heydrichs ledelse og underlagt RSHA.<ref name="Matthaus2014" /> Einsatzgruppene ble etablert i forbindelse med planleggingen av invasjonen og skulle i nært samarbeid med Wehrmacht pasifisere de okkuperte områdene.<ref name="Matthaus2014" /> Det store antalle bevæpnede og uniformerte tyskere fra flere ulike deler av statsapparatet gjorde det vanskelig for sivile i Polen å holde rede på hvem de hadde med å gjøre.<ref name="Matthaus2014" />

Operasjon [[Unternehmen Tannenberg]] hadde som mål å ødelegge sjiktet av ledende personer i Polen blant annet med sikte på demografisk omorganisering av det erobrede territoriet. Operasjonen ble beordret av Hitler og organisert av Heydrich og hans assistent [[Werner Best]].<ref name="Rossino2001" /> Himmler og Heydrich reiste på inspeksjon i det vestlige Polen i første del av september, noe som ført til mer ytterliggående tiltak fra Einsatzgruppene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}}

I løpet av september 1939 det klart at den anti-jødiske politikken iverksatt av SS hadde to relaterte ingredienser: Terror mot jødiske polakker for raskt å fordrive dem fra den del av Polen som skulle germaniseres og konsentrasjon av jødene i spesielt utpekte områder.<ref name="Rossino2001" /> Heydrich instruerte i slutten av september 1939 om opprettelse av lukkede jødegettoer, om at jødene på landsbygda straks skulle konsentreres i byene og at gettoene skulle styres av et eldreråd, såkalt ''Judenrat''.{{Sfn|Tenenbaum|1955|s=44}}<ref name="Bauer1980" />

Tidlig i felttoget ble etnisk tyske innbyggere angrepet av etnisk polakker der rundt {{formatnum:5000}} ble drept, blant annet ble rundt 100 etniske tyske i byen Bromberg (polsk: [[Bydgoszcz]]) mishandlet og drept. Dette ga SS et påskudd til brutalitet mot polakker, og Heydrich og Himmler mente at Einsatzgruppenes mandat og fullmakter burde utvides.{{sfn|Gerwarth|2011|s=142}} I alt {{formatnum:1300}} sivile innbyggere av Bromberg ble henrettet 5.–12. september inkludert 50 skoleelever.{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}} 
[[File:WoyrschUdovon.jpg|thumb|SS-''[[Obergruppenführer]]'' [[Udo von Woyrsch]]. Etter andre verdenskrig ble han dømt for massakrene i Polen og for mord under [[de lange knivers natt]].<ref name="Matthaus2014" /><ref name="Rossino2001">{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Anti-Jewish Policy during the Polish Campaign: The Case of the Einsatzgruppe von Woyrsch|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1433155|url=https://www.jstor.org/stable/1433155|dato=2001|fornavn=Alexander B.|etternavn=Rossino|serie=1|bind=24|sider=35–53|issn=0149-7952|besøksdato=2023-08-03}}</ref><ref>Robert Forczyk (2019: ''Case White. The Invasion of Poland 1939''. Bloomsbury publishing.</ref>]]
Heydrich instruerte 11. september [[Bruno Streckenbach]] og [[Udo von Woyrsch]] (som ledet hver sin gruppe) om at kraftigst mulige tiltak måtte brukes mot opprørere. Woyrsch intensiverte etter dette innsatsen blant annet ved å massehenrettelser flere steder og i [[Dynów]] ble jøder brent levende i synagogen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}}

==== Konflikt med Wehrmacht ====
Mange toppsjefer i den regulære tyske hæren var rasende over SS’ voldsbruk og vurderte [[krigsrett]] mot Udo von Woyrsch. Wehrmacht-kommandanter på lavere nivå samarbeidet ofte med SS og blant annet ved å overlevere fanger til SS for henrettelse.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=143}} 

Heydrich oppmuntret til henrettelse av mistenkte polakker og jøder, og samtidig var han opprørt over uryddige aksjoner og plyndring utført av blant andre [[Volksdeutscher Selbstschutz]] og etterforsket SS-folk involvert i slikt. Heydrich anså plyndring (også av jødisk eiendom) som et simpelt og uverdig motiv (mens drap på politiske fiender ikke var det); dessuten skulle jødisk eiendom tilfalle den tyske stat.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=144}}

Høsten 1939 var det stadig tautrekking mellom SS og hæren om myndighetsforhold. Heydrich var frustrert over hærens manglende forståelse for sikkerhetstiltak i regi av SS bak fronten og han mente at Wehrmachts militære domstoler ikke var ivrig nok med ilegging av dødsstraff. I september 1939 klaget han over at 200 henrettelser daglig var for lite.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=145}} I forbindelse med sin kritikk av militærdomstolene konkluderte Heydrich: Vi vil spare småfolkene, men aristokratiet, prester og jødene må drepes.<ref name="Matthaus2014" />{{rp|18}}

Admiral [[Wilhelm Canaris]], sjef for [[Abwehr]], var forskrekket over Heydrichs holdning og rapporterte ham til general [[Franz Halder]]. Halder mente at massehenrettelsene som Heydrich ledet var så ille at hæren burde gripe inn, samtidig noterte Halder at Hitler og Göring ønsket å ødelegge det polske folk. Canaris advarte [[Wilhelm Keitel]], den tyske øverstkommanderende, om at resten av verden ville holde Wehrmacht ansvarlig for overgrepene og Keitel svarte da at saken var avgjort av Hitler og at han (Keitel) overlot dette til SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=145}} Wehrmacht-sjefene skal ikke ha blitt informert om Heydrichs utvidete virksomhet, men aksepterte Himmlers innblanding fordi han ble støttet av Hitler og fordi det bidro til å pasifisere det okkuperte området.<ref name="Matthaus2014" />{{rp|20}}

I forbindelse med massakren i Bromberg fikk Wehrmacht klar ordre om å ikke hindre Einsatzgruppenes arbeid: General [[Adolf Strauss]] klaget da til overkommandoen over at ansvarsforholdene på denne måten ble snudd opp ned. [[Walther von Brauchitsch]], hærens øverstkommanderende, minnet 18. september 1939 hærens kommandanter på at Wehrmacht var eneveldig i de okkuperte områdene og at forsøk på innblanding i militærdomstolene fra partiorganer (det vil si SS) skulle ignoreres. Himmler ga samme dag ordre til sikkerhetspolitet om at polske partisaner skulle henrettes.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=146}} Under møte med Hitler, Heydrich og Himmler ble Brauchitsch presset til å la Einsatzgruppene drive sin virksomhet. I slutten av september var det stadig tautrekking om ansvarsområder og hva hærens kommandanter skulle informeres om.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=147}}

General [[Johannes Blaskowitz]] fordømte i november Einsatzgruppenes virksomhet som kriminelle overgrep og uttrykk for SS’ primitive og sykelige instinkter. Hitler ble rasende over Blaskowitz’ rapport og avfeide Wehrmacht som patetisk sentimentale; Hitler ga derpå [[amnesti]] for alle overgrep i Polen og fratok Wehrmachts militær domstoler jurisdiksjon over SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=148}}

====Bosettingstiltak====
[[File:Occupation of Poland 1939.png|thumb|Administrativ inndeling av Polen etter tysk og sovjetisk okkupasjon i 1939. Stiplet blå linje er Polen før invasjonen, rød linje er delelinjen mellom Tyskland og Sovjetunionen.]]
I slutten av september 1939 var det klart at Polen skulle forsvinne fra kartet ved å deles i tre rasemessig adskilte deler: En tysk og en polsk del samt et lite jødisk «reservat». De vestlige delene inkludert [[Warthegau]], [[Danzig]]/[[Vestpreussen]] og øvre [[Schlesien]] skulle bli etnisk rent tysk ved å fordrive andre og ved å bosette etnisk tyske fra områder erobret av Sovjetunionen. I annekterte områder som skulle «germaniseres» bodde det 9 millioner etnisk polske, {{formatnum:600000}} etnisk tyske og {{formatnum:600000}} jøder.  Det polske området og det jødiske reservatet skulle være helt i øst, det såkalte [[Generalguvernementet]] dit jødiske og etnisk polske innbyggere skulle fordrives fra annekterte områder.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=149-150}}

Hitler erklærte i tale i Riksdagen 6. oktober at den viktigste oppgaven var en etnisk reorganisering av det østlige Sentral-Europa og Himmler ble overraskende utnevnt til ''Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums'' (RKFDV, «rikskommissær for styrking av den tyske nasjon»). SS hadde ingen tidligere erfaring med bosettingstiltak og forflytting av folkegrupper.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=149-150}}