Redigerer Rago nasjonalpark (avsnitt)

== Vern og forvaltning ==
[[Fil:Dead pine tree in Rago National Park.jpg|mini|Døde furutrær er tilholdssted for sjeldne sopparter.]]
Nasjonalparken ble opprettet ved [[kongelig resolusjon]] den 22. januar 1971.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1971-01-22-95 Forskrift om Rago nasjonalpark, Sørfold]; lovdata.no</ref> Nasjonalparken «skal representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv i grenseområdet mot den svenske nasjonalpark Padjelanta».<ref name="faktaark"/>

Bakgrunnen for opprettelsen var at de friluftsinteresserte vestlendingene Knut Eide og [[Dominikus N. Bjordal]] ble ansatt ved [[Luftforsvarsbase Bodø|Bodø flystasjon]] i midten av 1950-årene. Disse fattet interesse for Rago-området; et område som lokalt ble omtalt som en villmark og et eventyrland med stor fisk og rypebestand.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bjordal, Dominikus|utgivelsesår=2014|tittel=Eit lite knippe Nordlandsminner|utgivelsessted=Ølensvåg|isbn=9788299888820|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041748277}}</ref> Eide og Bjordal la fram tanken om fredning for museumslektor Kristian Andersen og fiskeforvalter Magnus Berg i [[Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske|Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk]], samt [[Statskog|Statens skoger]]. Grunneierne ble også tatt med i diskusjonene om vern.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=14–15}} Rago var ikke med i [[Statens naturvernråd]]s forslag fra 1964 om landsplan for etablering av 16 nasjonalparker,<ref>{{Kilde tidsskrift|utgivelsesår = 1969|tittel = Den norske turistforenings årbok 1969|utgivelsessted = Oslo|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281123_001}}</ref> men ble behandlet av rådet i 1969.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1969 | tittel = Aftenposten 1969.12.20 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19691220_110_590_2 | side = 4}}</ref> Tidligere hadde [[Håkon Evjenth]] i 1951 foreslått å etablere nasjonalparker på [[Saltfjellet]], og i [[Veikdalen naturreservat|Veikdalen]] nord for Rago.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Morgenbladet 1951.07.21 | artikkel = Saltfjellets rikdommer bør fredes | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19510721_133_166_1 | side =9 }}</ref>

Nasjonalparkene i Norge deles inn i to kategorier: nasjonalparker med tilrettelegging og de uten.<ref>{{Kilde bok|tittel=St.meld. nr. 62 for 1991-92, innst. S. nr. 124 for 1992-93|utgiver=Miljøverndepartementet|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=3&wid=e&psid=DIVL188&pgid=e_0009|side=58}}</ref> Forvaltningen av Rago nasjonalpark har som delmål at den skal være uten tilrettelegging og dermed fremstå som en «[[villmark]]spark». Nasjonalparkene er ment å ha stor verdi for mennesker som vil oppleve et tilnærmet uberørt naturmiljø med minimal tilrettelegging.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=10–11}} 

=== Tilrettelegging ===
Adkomst til Rago er via Lakshola i vest, der bygdeveien inn fra [[Europavei 6|E6]] ender.<ref name=KartRago/><ref name=RNNFL/> Det er merkede ruter og bruer der større elvekryssinger skjer.<ref name=NNR/> På grunn av alle hamrene og steinblokkene går stiene på kryss og tvers i landskapet. Det er lagt ut flere hundre meter med [[klopp]]er over myrene nede i dalen for å unngå slitasje på landskapet.<ref name="TFIN">{{Kilde bok|utgivelsesår=2005|forfatter=Jensen, Tomm|tittel=Til fjells i Nordland|isbn=8279131078|forlag=Nordland fylkeskommune|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022838107|side=135–138}}</ref>

Tilrettelagte ruter er Lakshol–Storskogvatn på rundt 7 km, videre en forlengelse av denne ruten med Storskogvatn–Sølvskardet–Litlverivatnet–Lakshol på omtrent 13 km og Storskogvatn–Ragohytta–Svenskegrensen–Padjelanta. Turen til Padjelanta er krevende.<ref name="TFIN"/> Ruten innover til Sverige er bare delvis merket. Det finnes noen flere umerkede stier.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=19}} I 1970-årene var nasjonalparken svært krevende å ta seg frem i, med kronglete stier, myrer, bergrabber og vanskelige steinurer.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=16–18}} Senere har stiene blitt enklere og mer farbare.

Det er fem hytter i området: to ved Storskogvatnet, én ved østenden av Litlverivatnet, én reindriftshytte ved Ragovatnan og én liten hytte nær Svenskegrensen.<ref name="faktaark"/> Fordi hyttene har få sengeplasser, bør en basere seg på å overnatte i telt.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=54–60}}

[[Nordland nasjonalparksenter]] i [[Saltdal]] gir informasjon om alle nasjonalparker i fylket.

=== Mulige trusler mot naturmiljøet ===
Nasjonalparken og naturmiljøet der vurderes ikke til å være truet.<ref name="faktaark"/> Det meste av jakten som foregår er etter ryper, men jakttrykket er lavt.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=30}}

Det er [[ferdselsforbud]] for [[Luftfartøy|luftfartøyer]] og heller ikke lov til å drive med lavtflyvning, heller ikke for forsvaret.<ref name="faktaark"/> Det har vært praksis å gi dispensasjon fra forbudet ved å gi tillatelse til motorisert transport til hyttene og [[snøskuter]]kjøring for reindriftsamer.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=24–25}} Helikopter brukes for samling av reinen.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=25–26}} 

De største truslene mot verneverdiene i området er slitasje i sommersesongen.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=10–11}} På grunn av mange sjeldne sopparter på gammel furuved og kvister er det ikke tillatt å bruke disse til bålbrenning.<ref name=NNR/><ref name=Lovogikke>{{Kilde www|url=https://ragonasjonalpark.no/om-nasjonalparken/|tittel=Rago nasjonalpark – Om nasjonalparken|besøksdato=2024-08-08}}</ref> Klimaendringer er den største trusselen mot de sjeldne artene i Rago.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=23}}