Redigerer Potensiell energi (avsnitt)

== Kjemisk og kjernefysisk energi ==

[[Molekyl]]ene i et fast eller flytende stoff  er sammensatt av atomer som holdes sammen med [[kjemisk binding|kjemiske bindinger]]. Disse skyldes vanligvis Coulomb-krefter mellom ulike deler av atomene med forskjellige ladningsfordelinger. På den måten har et stoff en [[kjemisk energi]] i form av [[bindingsenergi]] som kan frigjøres ved overgang til et annet stoff i en [[kjemisk reaksjon]]. For eksempel, ved [[ild|forbrenning]] av et stoff blir den kjemiske energien omgjort til [[varme]]. Noe av det samme skjer ved fordøying av mat i biologiske organismer. På den måten kan man si at kjemisk energi er en manifestasjon av den underliggende, potensielle energien på atomnivå. Men det ville være feil å kalle den selv for en potensiell energi på den måten som her definert.

Det samme kan man si om [[kjernekraft|kjernefysisk energi]] som blir produsert i en [[atomreaktor]] eller frigjort i en [[atombombe]]. Den potensielle energien til [[proton]]ene og [[nøytron]]ene i en [[atomkjerne]] skyldes [[sterk kjernekraft|sterke kjernekrefter]] på korte avstander og Coulomb-krefter på litt større avstander. Sammen bidrar de til bindingsenergien for atomkjernen og bestemmer dermed også dens masse ved bruk av [[masseenergiloven]] til [[Einstein]].<ref name = Lien/>

Den sterke kjernekraften ble tidligere forsøkt beskrevet ved hjelp av forskjellige [[sterk kjernekraft#Nukleon-nukleon-potensialer|vekselvirkningspotensial]]. I mange tilfeller kan dette gi en ganske god beskrivelse av energiforholdene til [[nukleon]]ene i atomkjernen. Men i dag er det akseptert at dette bare vil kunne gi approksimative resultat. Den korrekte beskrivelsen må baseres på [[sterk kjernekraft|kvantekromodynamikk]] (QCD) for de mer fundamentale [[kvark]]ene og [[gluon]]ene.  En slik [[kvantefeltteori]] er [[spesiell relativitetsteori|relativistisk]] og tillater derfor ikke noen klart skille mellom kinetisk og potensiell energi.<ref name="TD">T.D. Lee, ''Particle Physics and Introduction to Field Theory'', Harwood Academic Publishers, London (1988). ISBN 3-7186-0033-1.</ref>