Redigerer Poseidonios (avsnitt)

== Omdømme og innflytelse ==
[[Fil:Posidonius Nuremberg Chronicle.jpg|thumb|Posidonios, avbildet som en middelalderlærd i ''[[Nürnbergkrøniken]]''.]]
I sin egen tid ble Posidonios en berømt internasjonal skikkelse som forfatter over bortimot de fleste filosofiske emner over hele den gresk-romerske verden. Han ble i omfattende grad lest og sitert av andre forfattere i sin samtid, blant annet [[Cicero]], [[Titus Livius]], [[Plutark]], [[Strabon]] (som karakterisert Posidonios «den mest lærde av alle filosofer i min tid»), [[Kleomedes]], [[Seneca den yngre]], [[Diodorus Siculus]] (som benyttet Posidonios som en kilde for sitt verk ''Bibliotheca historia'' [«Historiske bibliotek»]), og andre. Selv om hans utsmykkede stil og [[retorikk]] gikk av moten kort tid etter hans død, ble han bejublet i løpet av sin tid for sin litterære sikkerhet og som en stilist.

Posidonios var en betydelig kilde om [[Keltere|kelterne]] i Gallia og ble i stor grad sitert av [[Timagenes fra Alexandria]], [[Julius Cæsar]], den sicilianske grekeren [[Diodorus Siculus]] og den greske geografen [[Strabon]].<ref>Berresford Ellis, Peter (1998): ''The Celts: A History''. Caroll & Graf. ISBN 0-786-71211-2. s. 49–50</ref>

Posidonios synes å ha bevegd seg med lettet blant de øvre ''echelon'', samfunnslag, i det romerske samfunn som en ambassadør fra Rhodos. Han knyttet seg til ledende figurer i den senere romerske republikken, inkludert [[Cicero]] og [[Pompeius]], begge besøkte ham på Rhodos. I 77 f.Kr. da Cicero var i tyveårene overvar han Posidonios’ forelesninger, og de fortsatte å brevveksle. I verket ''De Finibus'' fulgte Cicero tett Posidonios' presentasjon av Panaitios’ etiske lære. Posidonios møtte Pompeius da han var ambassadør i Roma og Pompeius besøkte ham to ganger på Rhodos, en gang i 66 f.Kr. under hans krigstokt mot [[pirat]]er og på nytt i 62 f.Kr. under hans kampanjer i øst. Han ba også Posidonios om å skrive hans biografi. Som en tegn på respekt og stor ære lot Pompeius sine ''[[fasces]]'' foran Posidonios’ dør. Andre romere som besøkte Posidonios på Rhodos var Velleius, Cotta, og [[Lucilius]].

Den greske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] var imponert over hvor sofistikerte Posidonios’ metoder var, noe som inkluderte korreksjon for lysbrytningen gjennom sammentrengt luft nær horisonten. Ptolemaios anerkjennelse av Posidonios’ resultat framfor Eratosthenes’ tidligere og mer korrekte tall, førte til at det ble det aksepterte svaret på spørsmålet om jordens omkrets i de neste 1500 årene.

Posidonios befestet [[stoisme]]n for den midtre perioden med samtidens lærdom. Nest etter hans lærer Panaitios fra Rhodos, gjorde han mest ved sine skrifter og personlige kontakter til å spre stoismens tanker til den romerske verden. Et århundre senere refererte Seneca den yngre til Posidonios som en av de som hadde bidratt mest til filosofien. Hans betydning og innflytelse på filosofisk tenkning varte fram til middelalderen, slik som det er vist med siteringer i [[Østromerriket|bysantinske]] ''[[Suda]]'', [[middelalderen]]s store [[leksikon]].

På et tidspunkt oppfattet forskerne Poseidonios’ innflytelse på nær hver eneste påfølgende forfatter, enten vedkommende skribent var det bevisst eller ikke. I dag synes Posidonios å være anerkjent som en med en spørrende og et omfattende sinn, i seg selv ikke fullstendig original, men med et bredt syn som knyttet sammen, i henhold til hans underliggende stoiske filosofi, alle ting og deres årsaker og all kunnskap i et omfangsrik, forent verdenssyn.

Krateret [[Poseidonius (månekrater)|Poseidonius]] på [[månen]] er oppkalt etter ham.