Redigerer Piktere (avsnitt)

== Språk ==
{{Utdypende artikkel|Piktisk}}
Det faktum at [[Columba av Iona|sankt Columba]] måtte ha en oversetter da han kom til Piktland, kan tyde på at piktisk språk var annerledes enn det [[irsk|irsk-gæliske]] språket som Columba selv snakket. [[Beda den ærverdige|Beda]] forteller at pikterne hadde et eget språk lik irene hadde sitt, men som alle folk ble de forent i [[latin]], kirkens språk.

Tilstedeværelsen av [[Romerriket]] var en katalyse for nye kongedømmer og nye identiteter, men tilsynelatende skapte det ikke en universell «keltiskhet», hevder historikeren Ian Armit.<ref>Armit: ''Celtic Scotland''. Side 116.</ref> Selv om de brytonske kongedømmene [[Kongedømmet Strathclyde|Strathclyde]], [[Gododdin]] og [[Rheged]] synes å ha anerkjent en form for slektskap med deres samtidige i [[Cumbria]] og [[Wales]]<ref>''Y Gododdin'' er blitt bevart kun i walisiske tekst</ref> synes det ikke som om det var noen tilsvarende form for identitet med deres piktiske naboer.

[[Fil:Dunkeld Cathedral 20090617 Apostles' Stone.jpg|thumb|Apostlenes stein, piktisk kristent monument ved Dunkeldkatedralen.]]
Piktisk språk har ikke overlevd og bevis er begrenset til stednavn og til navn på mennesker funnet på monumenter, kongelister og i samtidige nedtegnelser. I tillegg til inskripsjoner er den viktigste kilden til piktisk personnavn ''[[Den piktiske krønike]]'' som muligens dateres fra 700-tallet, men den eneste tilgjengelige utgaven er nedskrevet på 900-tallet. Denne gir navnene på piktiske konger, noen av disse er betraktet å være med piktisk ortografi, som ''Urguist'', ''Ciniod'', mens andre er gjengitt med gælisk ortografi, som ''Fergus'', ''Cinaed''.

Mangelen på informasjon om det utdødde språket har åpnet for spekulasjoner i begge retninger. Den ene ytterpunktet er at piktisk var et ukjent [[Indoeuropeiske språk|før-indoeuropeisk språk]], og den andre ytterpunktet er at det faktisk var et [[Øykeltiske språk|øykeltisk språk]] beslektet med sørlige [[brytoniske språk]], gjerne forsøkt bevist i tilstedeværelsen av stedsnavn.<ref>Forsyth: ''Language in Pictland'', Price: «Pictish», Taylor: «Place names», Watson: ''Celtic Place Names''. For K.H. Jacksons syn, se «The Language of the Picts» i Wainwright (red.): ''The Problem of the Picts''.</ref> Et antall inskripsjoner har blitt argumentert ved at de ikke var keltisk, og av den grunn har det blitt foreslått at ikke-keltiske språk var i bruk.<ref>Jackson: ''The Language of the Picts'', diskutert av Forsyth: ''Language in Pictland''.</ref> Hensikten her er ikke å slå fast hverken det ene eller det andre, annet enn å peke på at vi ikke vet med sikkerhet hvilket språk pikterne snakket.

Mangelen på bevarte skriftlig materiale på piktisk betyr ikke at det var et førlitterært samfunn. Kirken krevde skrivekunnskaper og kunne ikke fungere uten skrivere for å produsere [[liturgi]]ske dokumenter. Piktisk ikonografi viser at bøker ble lest, skjønt lese- og skrivekunnskap var ikke utbredt, unntatt for geistligheten og i klostrene.<ref>Forsyth: «Literacy in Pictland».</ref>

Stedsnavn gir muligheten å dedusere eksistensen av historiske piktiske bosetninger i Skottland. De med forstavelsen «Aber-», «Lhan-», eller «Pit-» indikerer områder bebodd av piktere, eksempelvis [[Aberdeen]], [[Lhanbryde]], [[Pitmedden]], [[Pittodrie]] etc. Noen av disse, slik som «Pit-» (i betydningen ''andel'', ''part'') ble dannet etter piktisk tid og kan referere til tidligere navn for «shire» (fylke) eller thane-dømmer.<ref>For stedsnavn generelt, se Watson: ''Celtic Place Names''; Nicolaisen: ''Scottish Place Names'', sidene 156–246. For shire og thane-dømmer, se Barrow: «Pre-Feudal Scotland».</ref>

Stedsnavn kan også avsløre framgangen av gælisk inn i Piktland. [[Atholl]], som antagelig betyr «Ny-Irland», er attestert fra tidlig på 700-tallet. Dette kan være en indikasjon på gælisk framgang og spredning. Fortriu har også stedsnavn som antyder gælisk bosetning eller innflytelse. Introduksjonen og til slutt dominansen av gælisk i Piktland var langvarig og kompleks, men gælisk hadde den fordelen at det sannsynligvis også var et handelsspråk, et ''lingua franca'' rundt [[Irskesjøen]], som både piktere som [[norrøn]]e etterhvert behersket, først som andrespråk og sannsynligvis etter et par generasjoner også som førstespråk i en variant eller dialekt.<ref>Watson: ''Celtic Place Names'', sidene 225–233. For keltisk som handelsspråk, se Armit: ''Celtic Scotland'', side 23.</ref>