Redigerer
Persefone
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Persefones kult == Persefone ble dyrket sammen med sin mor Demeter og i de samme mysterier. Hennes kult omfattet jordbruksmagi, dans og ritualer. Prestene benyttet særskilte beholdere og hellige symboler, og folket deltok med rimdiktning. I Eleusis er det påvist hellige lover og andre inskripsjoner.<ref name="Burkert285">Burkert (1985), pp. 285–289</ref> Kulten til Demeter og Kore (Persefone) er funnet i Attika i hovedfestivalen [[Thesmoforia]] og i de eleusinske mysterier, foruten også i en mengde lokale kulter. Disse festivalene ble bortimot alltid feiret i forbindelse med såingen om høsten og ved fullmåne i henhold til den greske tradisjon. I en del lokale kulter ble høytiden dedikert Demeter. === Thesmoforia === * ''Se hovedartikkel, [[Thesmoforia]]'' [[Thesmoforia]] var en festival som ble feiret i Athen, men festivalen spredte seg over hele Hellas. Det var en festival bestående av ritualer kun for kvinner knyttet til ekteskapskikker og ble feiret hvert tredje år i [[Den attiske kalender|Pyanepsion]], da Kore ble bortført og Demeter avholdt seg fra sin rolle som gudinne for avling og vekst. Seremonien involverte å legge ned offergaver i jorden om natten og gjenvinne de råtne levningene av griser som hadde blitt lagt i ''megara'' til Demeter (sprekker, groper og naturlige kløfter i bakken og berg) året forut. Disse ble lagt på altre, blandet med frø, deretter plantet.<ref name="Burkert240">Burkert (1985), s. 240–243</ref> Groper i organisk grunn ved Eleusis har blitt tatt som bevis på at Thesmoforia ble feiret der også som i andre [[Deme|''demoi'']] (kommuner) i Attika.<ref>Clinton, Kevin (1993): ''Greek Sanctuaries: New Approaches'', Routledge, s. 113.</ref> Denne agrarisk magi ble også benyttet i kulten for jordgudinnene [[potnia]] («herskerinnene») blant [[Kabirere|kabirerne]], en gruppe gåtefulle ktoniske guddommer, og i byen [[Knidos]] i Anatolia.<ref name="Nilsson151">Potniai: ''Pelarge'' daughter of ''Potnieus'' is connected with the cult of Demeter in the Cabeirian : Pausanias 9.25,8, Nilsson (1967) Vol I, s. 151, 463</ref> Festivalen ble feiret i løpet av tre dager. Den første var «veien opp» til det hellige sted; den andre dagen ble det spist granateplefrø; og den tredje dagen var det kjøtt fest i feiring av Kalligeneia, en symbolsk gudinne var vakker fødsel.<ref>[http://www.theoi.com/Nymphe/NympheKalligeneia.html «Kalligeneia»], ''Theoi Project''</ref> Zevs gjennomtrengte mysteriene som [[Eubuleus|Zevs Eubuleus]],<ref name="Burkert240" /> hvilket var et [[Eufemisme|eufemistisk]] navn for Hades ([[Ktoniske guder|Kthonios]] [[Zevs]]).<ref name="Rhode206">Rhode, s. 206-210</ref> I den opprinnelige myten, som var en etiologi for oldtidsriter, var Eubuleus svinerøkter som foret sine svin ved åpningen av underverden da Persefone ble bortført. Hans svin ble svelget av jorden sammen med henne.<ref name="ReferenceA" /> === De eleusinske mysterier === * ''Se hovedartikkel, [[De eleusinske mysterier]]'' [[Fil:Eleusis2.jpg|thumb|upright|Den [[De eleusinske mysterier|eleusinske trio]]: Persefone, [[Triptolemos]] og [[Demeter]] på et marmorrelieff fra [[Eleusis]], 440-430 f.Kr. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]] [[De eleusinske mysterier]] ble feiret ved høstsåingen i byen [[Eleusis]]. Inskripsjoner viser til «gudinnene» fulgt av jordbruksguden [[Triptolemos]] (antagelig en sønn [[Gaia]] og [[Okeanos]]),<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Biblioteca'']] IV.2</ref> og «Guden og Gudinnen» (Persefone og Pluton) i følge med [[Eubuleus]] som antagelig ledet veien tilbake til underverden.<ref>Clinton, Kevin (1993): ''Greek Sanctuaries: New Approaches'', Routledge, s. 11</ref> Myten var representert i en syklus av tre faser: ''nedstigning'' (tapet), ''søken'' og ''oppstigning'', følelser som sorg og glede sto i kontrast til hverandre, noe som førte mystiske og hemmelighetsfulle til triumf og jubel. Hovedtemaet er Persefones oppstigning og gjenforeningen med sin mor.<ref name="Nilssonpopular51" /> Blant festivalens aktiviteter var dans, antagelig på de rarionske markene i Eleusis<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 1. 38. 6</ref><ref>''Homeriske hymne 2 til Demeter'', 450</ref> hvor det i henhold til myten de første kornene hadde vokst. Demeter ble gitt oppnavnet ''Rarias'' etter markene. Ved begynnelsen av festen fylte prestene to spesielle beholdere og tømte dem deretter ut, den ene mot vest og den mot øst. Folket så både på himmelen og på jorden med de ropte ut et magisk rim «regn og unnfangelse». I et ritual ble et barn opptatt fra ildstedet (den guddommelige ild). Det var ritualet for «det guddommelige barn» som opprinnelig var Plutos. Guden ble i kunsten som regel framstilt som et barn. I ''Homeriske hymne'' er ritualet forbundet med myten om landbruksguden Triptolemos.<ref name="Wunderlich 1972 p. 134" /> Høydepunktet for feiringen var «et aks av korn kappet i stillhet», hvilket representerte kraften til det nye livet. Ideen om udødelighet eksisterte ikke i mysteriene i begynnelsen, men de innvidde trodde at de ville ha en bedre skjebne i underverden. Døden forble en virkelighet, men på samme tid en ny begynnelse lik planter som vokser opp fra det nedgravde frø.<ref name="Burkert285" /> I de tidligste visuelle framstillinger er Persefone en guddom uten armer og bein som vokser opp av jorden.<ref name="Burkert42" /> === Lokale kulter === Kultene for Demeter og Persefone eksisterte over hele den gresktalende verden; på det greske fastlandet, kysten av Anatolia, på Sicilia, [[Magna Graecia]] (sørlige Italia), og i [[Libya]]. * '''Attika''':<ref name="Nilsson463">Nilsson (1967) Vol I, pp. 463–465</ref> ** [[Athen]], i [[Mysteriereligion|mysteriene]] i ''Agrae''. Det var en lokal kult i nærheten av elven [[Ilisos]]. De ble feiret i løpet av våren i måneden [[Attisk kalender|Anthesterion]]. Senere ble de en forpliktelse for deltakere i de «større» eleusinske mysterier. Det var et tempel for Demeter og Kore, og et bilde av [[Triptolemos]].<ref>Pausanias 1.14,1: Nilsson (1967), Vol I, s. 668–670</ref> ** [[Pireus]]: Festivalen ''Skirophoria'', som var knyttet til [[Thesmoforia]]. ** [[Megara]]: Kult for Demeter ''thesmoforos'' og Kore. Byen var navngitt etter dens ''megara''.<ref>Pausanias I 42,6 , Nilsson (1967), ''Vol I'', s. 463</ref> ** [[Egina|Aigina]]: Kult for Demeter ''thesmoforos'' og Kore. ** Phlya, i nærheten av [[Koropi,]] i mysteriene i Phlya: Disse hadde svært gamle røtter og var antagelig opprinnelig vært dedikert Demeter-[[Pandora|Anesidora]], Kore, og [[Zevs]]- Ktesios, som var guden for det lagrete underjordiske kornet. Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nevner et tempel for Demeter-Anesidora, Kore Protogone, og Zevs Ktesios. Tilnavnet Protogonos indikerer en senere orfisk innflytelse. Det synes som om mysteriene var knyttet til mysteriene i [[Andania]] i [[Messene]].<ref name="Nilsson668">Nilsson (1967), ''Vol I'', s. 668–670</ref> * '''Boiotia''': ** [[Theben (Hellas)|Theben]], hvor det er sagt at Zevs ga til henne som anerkjennelse av en tjeneste hun hadde gitt ham.<ref>[[Skolia]] ad. Euripides Phoen. 487</ref> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nedtegnet en lund for Kabiriske Demeter og Kore, rundt fem km utenfor Thebens porter, hvor et ritual ble utført og på det sted som Demeter ga til [[kabirere]] (gresk: Καβειροι, Kabeiroi) som etablerte kulten i Theben. Innbyggerne i byen fortalte Pausanias at en del av innbyggerne i byen [[Nafpaktos]] hadde gjennomført de samme ritualene der og hadde blitt møtt med guddommelig hevn.<ref>Pausanias 9.25.5</ref> De kabiriske mysterier ble innført fra Anatolia mot slutten av [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]]. Ingenting er kjent om den eldre kulten, men det synes som kabirerne var opprinnelig [[vin]]-[[daimon]]er. Kabirerne var tvillingdaimoner som voktet de orgastiske dansene i mysteriene.<ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Kabeiroi.html Kabeiroi], ''Theoi Project''</ref> Inskripsjoner fra templene i Theben nevner den gamle ''Kabir'', og den nye som sønn (''pais''), hvilket er forskjellig.<ref name="Nilsson668" /> I henhold til Pausanias, var Pelarge, datter av Potnieus,<ref>Campbell, Joseph (1978): ''[http://books.google.no/books?id=qMP1-m1cTMMC&pg=PA49&lpg=PA49&dq=Pelarge,+the+daughter+of+Potnieus&source=bl&ots=S7mBtjZfQW&sig=0bwI5D9bb4Hp7SfBwl1zp2ZynF8&hl=no&sa=X&ei=TdtGVKCpCoS7ygO7voKoBA&ved=0CCAQ6AEwAw#v=onepage&q=Pelarge%2C%20the%20daughter%20of%20Potnieus&f=false The Mysteries]'', Princeton University Press, s. 49</ref> var forbundet med kulten til Demeter innenfor Kabeiroi ([[potnia]]i).<ref name="Nilsson151" /> ** En festival i Boiotia i måneden Demetrios ([[Attisk kalender|Pyanepsion]]), antagelig tilsvarende som Thesmoforia. ** Theben: Kulten for Demeter og Kore i en fest kalt Thesmoforia, men antagelig forskjellig. Den ble feiret i sommermåneden ''Bukatios''.<ref name="Nilsson463" /><ref name="Diodor">[[Diodorus Siculus]] (v.4.7). Sitat: «Ved Theben eller (øya) [[Dilos]] skjedde festivalen to måneder tidligere, slik at enhver forbindelse med såing av frø var ikke vesentlig.»</ref> [[Fil:Syracusae Fifth Democracy 8 litrai.jpg|thumb|8 ''Litrai'' (sølvmynt): Hode av Kore-Persefone til venstre, krans av kornblader, hengende øreringer og perlekjede, og en liten ugle stående bak. ΣΥΡΑΚΟΣΙΩΝ Nike, holder piggstav i høyre hånd og remmer i høyre, kjører en stridsvogn med fire hester. Nedfor små bokstaver, ΛΥ. fra [[Siracusa]], [[Sicilia]], Femte demokrati, 214-212 f.Kr.]] * '''[[Peloponnes]]''': (unntatt Arkadia)<ref name="Nilsson463" /> ** Hermione: En gammel kult for Demeter ''[[Ktoniske guder|Kthonia]]'', Kore, og ''Klymenos'' ([[Hades]]). Kyr ble dyttet inn i tempelet og deretter ble de slaktet av fire kvinner. Det er mulig at Hermione var et mytisk navn, stedet for sjelene.<ref name="Rhode206" /> ** [[Asine]]: Kult for Demeter ''Kthonia''. Kulten synes å ha vært beslektet til opprinnelige kulten til Demeter i Hermione.<ref name="Rhode206" /> ** [[Lakonia]]: Tempel for Demeter ''Eleusinia'' i nærheten av [[Taygetos]]. Festivalen ble kalt for ''Eleuhinia'', og navnet ble gitt før tilknytningen Demeter med kulten i [[Eleusis]]. ** [[Lakonia]] ved Aigila: Dedikert til Demeter. Menn var ekskludert. ** I nærheten av [[Sparta]]: Kult for Demeter og Kore, demeterne (Δαμάτερες, «Damatere»). I henhold til Hesychius varte festivalen i tre dager (Thesmoforia). ** [[Korint]]: Kult for Demeter, Kore og Pluto(n).<ref name="Rhode206" /> ** [[Trifylia]] i [[Elis]]: Kult for Demeter, Kore og Hades.<ref name="Rhode206" /> ** [[Pellene]]: Dedikert til [[Mysia|''Mysianske'']] Demeter. Menn var ekskludert. Den neste dagen opptrådte menn og kvinner nakne. ** [[Andania]] i [[Messenia]] (nær grensene til Arkadia): Kult for De store gudinner, Demeter og ''Hagne''. Hagne, en gudinne for våren, var den opprinnelige gudinnen før Demeter. Tempelet ble reist i nærheten av en kilde. [[Fil:Heidel Rehfues Bonn.jpg|thumb|''Psyche und Persephone'', statuegruppe av Hermann Rudolf Heidel (1847)]] * '''Arkadia''':<ref name="Nilsson478">Nilsson, s. 477–480 :«The Arcadian Great goddesses»</ref> **[[Feneos]]: Mysteriene til Demeter ''Thesmia'' og Demeter ''Eleusinia''. Den eleusinske kult ble innført senere. Presten tok den hellige bok fra en naturlig kløft, hadde på seg masken for Demeter ''Kidaria'' og slo stokken sin mot bakken (agrarisk magi). En arkadisk dans ble kalt for ''kidaris''. ** Pallantion i nærheten av [[Tripoli (Hellas)|Tripoli]]: Kult for Demeter og Kore. ** [[Karyes|Karyai]]: Kult for Kore and Pluto(n).<ref name="Rhode206" /> ** [[Tegea]]: Kult for Demeter og Kore, ''Karpophoroi'', «Fruktgiverne». ** [[Megalopolis]]: Kult for De store gudinnene, Demeter og ''Kore Sotira'', «frelseren». ** [[Mantineia]]: Kult for Demeter og Kore i festivalen ''Koragia''.<ref>For Mantinea, se ''Brill's New Pauly'' «Persephone», II D.</ref> ** [[Trapezus (Arkadia|Trapezounta]]: Mysteriene for De store gudinnene, Demeter og Kore. Tempelet ble bygget i nærheten av en kilde og en ild brant ut av jorden. ** I nærheten av [[Telfousa]] ved fjellet [[Helikon]]: Tempel for Demeter ''Erinys'' (hevngjerrig) og Demeter ''Lusia'' (bading). I myten ble Demeter forent med [[Poseidon|Poseidon Hippios]] (hest) og fødte hesten [[Arion (mytologi)|Arion]] og et navnløst føll. Navnet [[Despoina]] ble gitt i vestlige Arkadia. ** [[Figaleia]]: Kult for Demeter med hestehode (svart), og [[Despoina]]. Demeter ble avbildet i hennes arkaiske form, en [[Medusa]]-type med hestehode og hår av slanger. Hun holdt en [[due]] og en [[Gulflankedelfin|delfin]].<ref>Jeffery, L. H. (1976): ''Archaic Greece: The Greek city states c. 800-500 B.C'', Ernest Benn Limited, s. 23 ISBN 0-510-03271-0</ref> Tempelet ble bygget i nærheten av en kilde. ** [[Lykosura]], kult for Demeter og Despoina. I portiko (søylegangen) til tempelet for Despoina var det en tavle med inskripsjoner av mysteriene. Foran tempelet var det et alter for Demeter og et annet til Despoine, og deretter et for [[Modergudinne|Den store moder]]. Ved sidene sto [[Artemis]] og [[Anytos]], [[titaner]] som oppfostret Despoine. Foruten tempelet var det også en hall hvor arkadierne feiret mysteriene<ref>Pausanias [http://www.theoi.com/Georgikos/Despoine.html 8.37.1,8.38.2]. Theoi Project</ref><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/image?img=1993.01.0583&redirect=true «Reconstruction of interior of Sanctuary of Despoina»]. Perseus.tufts.edu.</ref> En ild brant alltid foran tempelet til [[Pan (mytologi)|Pan]] (geiteguden), guden for villdyrene, gjeterne og buskapen. I et relieff var det representasjoner av dansende kvinner med dyrehoder (eller dyremasker) i prosesjon. I nærheten av tempelet har det også blitt funnet terrakottafigurer, menneskefigurer med dyrehoder.<ref name="Nilsson478" /> * '''Øyene''': ** [[Paros]]: Kult for Demeter, Kore og Zeus-Eubuleus.<ref name="Rhode206" /> ** [[Amorgos]]: Kult for Demeter, Kore og Zeus-Eubuleus.<ref name="Rhode206" /> ** [[Dilos]]: Kult for Demeter, Kore, og Zeus-Eubuleus. Antagelig en annerledes fest med navnet [[Thesmoforia]], feiret i en sommermåned (den samme måneden som Theben). To store brødbakster ble ofret til de to gudinnene. En annen festival hadde navnet ''Megalartia''.<ref name="Nilsson463" /><ref name="Diodor" /> ** [[Mykonos]]: Kult for Demeter, Kore og [[Zeus]]-Buleus. ** [[Kreta]] : Kult for Demeter og Kore, i måneden Thesmoforios. ** [[Rhodos]]: Kult for Demeter og Kore, i måneden Thesmoforios. De to gudinnene er ''damatere'' i en inskripsjon fra [[Lindos]] [[Fil:Ugrabitev Prozerpine.jpg|thumb|Voldtekten av Persefone, maleri av ukjent maler, siste halvdel av 1600-tallet]] * '''Kysten av Anatolia''': ** [[Knidos]]: Kult for Demeter, Kore og Pluto(n).<ref name="Rhode206" /> Agrarisk magi tilsvarende til det som ble benyttet i [[Thesmoforia]] og i kulten til [[potnia]]i (Kabeiroi).<ref name="Nilsson463" /> ** [[Efesos]] : Kult for Demeter og Kore, feiret om natten.<ref>Herodotus VI, 16: Nilsson (1967) ,''Vol I'', p. 464</ref> ** [[Priene]]: Kult of Demeter og Kore, tilsvarende som Thesmoforia.<ref name="Nilsson463" /> * '''Sicilia''': ** [[Siracusa]]: Det var en innhøstingsfest for Demeter og Persefone ved Siracusa da kornet var modent (omtrent i mai måned).<ref>Brill's New Pauly, "Persephone", siterer [[Diodorus Siculus]] 5.4</ref> ** En fest ''Koris katagogi'', markering av Persefones nedstigning til underverden.<ref name="Nilsson463" /> * '''[[Magna Graecia]]''' (sørlige Italia): ** [[Locri|Lokroi epizephyrioi]]: Et tempel assosiert med barnefødsler; dets rikdommer ble plyndret av [[Pyrrhos]].<ref>Livy: 29.8, 29.18</ref> ** Arkeologiske funn antyder at dyrkelsen av Demeter og Persefone var utstrakt på Sicilia og den greskspråklige delen av Italia. * '''[[Oldtidens Libya|Libya]]''': ** [[Kyrene]]: Tempel for Demeter og Kore<ref name="Nilsson463" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon