Redigerer Paus (avsnitt)

==Om navnet==

De første som det er kjent brukte navnet Paus var sønnene til begge de to prestebrødrene Hans (f. 1587) og Peder Paus (f. 1590). Hans' sønn, senere sogneprest i Jevnaker Anders Paus (f. 1622), brukte imidlertid navnet om faren i dennes levetid, i en orasjon trykt av universitetsboktrykkeren Ulrich Balck ved [[Universitetet i Franeker]] i 1644 som er dedisert til faren og fire andre personer ([[Jens Bjelke]], [[Daniel Ottesen Bildt]], [[Sten Willumsen Rosenvinge]] og [[Oluf Boesen]]), i den latinske formen ''Johannes Paulinus Pausius''. Et eksemplar av skriftet finnes i [[Det Kongelige Bibliotek]].<ref name=Paus1644 /> Finne-Grønn mener på grunnlag av dette at navnet ikke er avledet av patronymet basert på prestebrødrenes far, og konkluderer med at «navnet Paus er således prestebrødrenes slektsnavn». Finne-Grønn presiserer at «på 1500-tallet og fremdeles ut i 1600-tallet var det ikke skikk at norske slektsnavn blev brukt til dagligdags».{{Sfn|Finne-Grønn|1943a|s=7–8 og s. 15}} I tråd med tidens skikk ble prestebrødrene Hans og Peder i samtidige kilder gjerne kalt ved patronymet og hjemstavnsnavnet [[Oslo]], ''Johannes'' og ''Petrus Paulli[nus] Asloensis'' i Københavns Universitets protokoller. Ved midten av 1600-tallet vekslet slektsmedlemmer mellom å kalle seg med navnet Paus og med patronym og hjemstavnsnavn; sogneprest Povel Hanssøn Paus kalte seg f.eks. Povel Hanssøn Paus (fornavnet skrives vekselvis Poffuell, Povell og Poul) ved bl.a. hyllingen av prins Christian i 1656 og stendermøtet i 1657;<ref name=Aktstykker1969 /><ref name=Aktstykker1974 /> fetteren, sogneprest Povel Pedersson Paus, kalte seg noen ganger Wind, Win eller Windius etter fødestedet og andre ganger Paus (Paüs).{{Sfn|Nordbø|1928|s=98}}

Finne-Grønn antok at slektens navn har sammenheng med personer som hadde navnet Paus i Oslo på 13- og 1400-tallet, og gården [[Pausen]] i Oslo (nevnt 1324–1482) som sannsynligvis var navngitt etter dem.{{Sfn|Finne-Grønn|1943a|s=7}} Middelalderhistorikerne [[P.A. Munch]], [[Alexander Bugge]] og [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]] forklarte dette navnet som avledet av det [[middelnedertysk]]e ''paus'' (med ulike skrivemåter), f.eks. som tilnavn på prest eller som økenavn;<ref name=Munch1862 /><ref name=Bugge /><ref name=Bull /> denne tittelen kunne i middelalderen brukes ikke bare om paven men også om andre høye geistlige. Også navneforskeren Ivar Utne har støttet denne teorien<ref name=Utne /> og [[Olav Veka]] i ''Norsk etternamnleksikon'' (2000) forklarte også betydningen av navnet som lavtysk form av tilnavnet «pave».<ref name=Veka /> Også ''Dictionary of American Family Names'' forklarer Paus som et «nederlandsk, nordtysk og skandinavisk navn, fra [[middelnedertysk]] paves, pawes ‘pave’, kanskje som tilnavn på en person kjent for sin gudfryktighet».<ref>Patrick Hanks, ''Dictionary of American Family Names'', 2003, 2006</ref> Den primære skrivemåten i omtalen av personene med dette tilnavnet i Osloområdet på 13–1400-tallet var Paus, noe som også ses av skrivemåten for bygården Pausen (''Pausinn'') og for Pausekroken i Oslo; i omtalen av en person med jordegods i Nes – Þoralfr (Þorælfuer) paus – veksler Biskop Eysteins jordebok imidlertid mellom paus, paue og pafue, noe som styrker teorien om at opphavet er det middelnedertyske ordet.<ref name=BEJ /> På middelnedertysk ble ordet skrevet ''paus'', ''paues'', ''pauwes'' eller lignende; ordet er i middelnedertysk overtatt fra [[gammelfransk]] ''papes'', selv fra [[middelalderlatin]] ''pāpa'' (betegnelse på biskop eller pave), fra [[gammelgresk]] πάπας (''pápas'', biskop), variant av πάππας (''páppas'', far), opprinnelig lydord fra barnespråk.

[[Halvdan Koht]] mente at «ætta kunne godt vera ekte norsk trass i det framandforma namnet» og foreslo at navnet kunne være et [[patronymikon]] av fornavnet [[Paul]] (Povl, Povel), men dette forslaget ble kun fremsatt i en bisetning i en litteraturhistorisk tekst uten nærmere resonnement.<ref name=Koht /> Hvis navnet er et patronymikon ville det måtte være avledet av faren til de to prestebrødrene Hans og Peder f. 1587/1590 eller en tidligere person. På den annen side kan det at den ene av disse prestebrødrene i 1644 omtales som ''Johannes Paulinus Pausius'', dvs. både med det egentlige patronymet avledet av Povel (Paulinus) og navnet Pausius, svekke denne hypotesen, og Finne-Grønn avviser derfor denne muligheten. Hvis man tar utgangspunkt i Finne-Grønns konklusjon om at navnet ikke kan være avledet av prestebrødrenes far fremstår patronymteorien som lite sannsynlig, da navngiveren i så fall mest sannsynlig må ha vært en person som levde på 1400-tallet eller tidlig på 1500-tallet; de eldste norske faste patronymnavnene er som regel yngre.

Fra slutten av 1800-tallet brukte flere slektsmedlemmer predikatet ''[[de]]'', særlig utenfor Norge. Dette gjaldt bl.a. pavelig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]], som også ble adlet av paven under dette navnet. Norsk generalkonsul i Wien [[Thorleif Paus]] kalte seg tidvis ''de Paus'' og tidvis ''[[von]] Paus'', og han og hans familie hadde ''von Paus'' som offisielt navn i Østerrike-Ungarn fra han ble knyttet til generalkonsulatet i 1902;<ref name=Adressbuch /> ''von'' var et [[privilegium]] i Østerrike og han kunne bruke det fordi det svensk–norske Utenriksdepartementet hadde registrert ham under dette navnet hos de østerriksk-ungarske myndighetene. På både middelnedertysk og moderne nederlandsk  ble navn med opphav i tilnavnet gjerne skrevet ''de Paus'', der ''de'' er et [[determinativ]] og kan forstås i betydningen «den gudfryktige» eller lignende; ''de Paus'' forekommer som slektsnavn med denne etymologien i både Nederland og Belgia.

[[File:Hedvig Ibsen.jpeg|thumb|[[Hedvig Ibsen]] var oppkalt etter mormoren [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]]. Maleriet ble gitt i gave av godseier Herman Paus til Ibsensamlingen 1930/31.]]
Flere navn har vært oppkalt i familien siden 16- og 1700-tallet. Blant disse er navneparet Cornelius/Cornelia, etter trelasthandler i Skien [[Cornelius Jansen Trinepol]] (1611–1678); også Ibsens mor [[Marichen Altenburg|Marichen Cornelia Martine Altenburg]] var oppkalt med fornavnet Cornelia fra moren Hedevig Paus' familie. Navnene Helvig og Hedvig er også oppkalt i familien siden 1600-tallet; Ibsens søster [[Hedvig Ibsen]] og Hedvig i dramaet ''[[Vildanden]]'' ble oppkalt med dette navnet fra Ibsen-barnas mormor Hedevig Paus. En rekke etterkommere og slektninger av skipsfører [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] er oppkalt med dette navnet, blant dem også Henrik Ibsens bror [[Ole Paus Ibsen]] og den senere visesangeren [[Ole Paus]].