Redigerer Parker i Oslo (avsnitt)

== 1945–1970: Grønne drabantbyer og store, åpne byparker ==

Den første etterkrigstiden var preget av mer hærverk i parkene i parkene enn 1920- og 30-årene, og Parkvesenet hevdet at noe av parkkulturen var gått tapt. Men kommunen hadde ressurser til gjenoppbygging og det ble drevet et stabilt vedlikehold. Vakthold og parktanteordning fortsatte og ble utvidet da Oslo og [[Aker]] kommuner ble slått sammen i 1948. Fra uti 1950-årene og i 1960-årene inneholder de årlige budsjettene store, runde summer til nye grøntanlegg i drabantbyer og til turveier.

Myndighetene la vekt på at grøntanlegg skulle komme samtidig med ny bebyggelse. Drabantbyene fikk et sterkt grønt preg med luftige, store plener og bevaring av skogholt og furumoer, mange steder tett inntil blokkene. De nære trærne var populære blant alle barna som befolket drabantbyene i den første generasjonen, Parkvesenet meldte i 1953 om stor slitasje på disse naturparkene rundt nye boliger.

Vinteren 1960 fantes 60 kommunale skøytebaner i byen, mange av dem på lekeplassene i parkene.

[[Kronprinsesse Märthas plass (Oslo)|Rådhushagen]] (1947) var etterkrigstidens første nye park i den tette byen. Den er utformet i streng, symmetrisk stil og ligger som et representativt anlegg langs rådhusets vestvegg, som bindeledd mellom [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] og [[Pipervika]], som på denne tiden ble et attraktivt kontorstrøk.

[[Iladalen park (Oslo)|Iladalen park]] er byens fineste og best bevarte park i [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk stil]], med vekt på lys, luft, kontakt mellom leilighet og natur, bruk av nordiske treslag, enkelhet og saklighet i utforming. Parken ble ferdig i 1948 som midtpunkt i et helhetlig planlagt boliganlegg i Iladalen, uten trafikkbarrierer mellom bolig og park, slik det senere ble gjort også i drabantbyene. Trappene øverst i parken har sikt mot fjorden og var tenkt som en akse mot [[Vøienvolden gård|Vøyenvolden]], men denne er brutt av [[ring 2]], og dessuten gjengrodd og forfallen. I parken ligger Iladalen kirke.

[[Torshovdalen]] på hele 136 mål ble bygget ut fra 1939 til ut i 1950-årene, og ble en stor, grønn korridor mellom [[Sinsen]] og [[Torshov]], med lekeplass med basseng i nedre del, og mye brukt til arrangementer, aking og annet.

[[Slottsparken|Dronningparken]] åpnet igjen for publikum fra morgen til kveld i sommerhalvåret fra 1958, etter [[Olav V|kong Olavs]] ønske. Den hadde vært stengt siden begynnelsen av annen verdenskrig.

[[Marienlystparken]] ble opparbeidet gjennom 1950-årene i to deler. Den østlige delen i skråningen ved Nedre Blindern gård (Leker’n) ble mye brukt til skihopp og annen lek også før parkleggingen. Flaten mellom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] og NRK var et jorde, ferdigstilt som park etter at det var bygget underjordisk garasjeanlegg i 1961.

[[Hydroparken]] ved [[Norsk Hydro]]s nybygg ved [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og [[Bygdøy allé (Oslo)|Bygdøy allé]] sto ferdig i 1960, bygget av bedriften og fortsatt driftet av gårdeier. Parken med sine langstrakte murer med steinkunst, fonteneanlegg og trær samspiller vellykket med den dominerende, 14 etasjer høye bygningen, og er det beste eksemplet byen har på parkstilen fra denne perioden. Hydroparken ligger på tidligere Mogens Thorsens stiftelses grunn, der det lå en lang bygning mot Bygdøy allé i en lite brukt, privat hage.

[[Tøyenparken]] ble til gjennom 1950- og 60-årene da staten overdro sine eiendommer til kommunen på betingelse av at det meste ble lagt ut som park. Parken ligger i skråningen ned fra høydedraget som går fra Ola Narr og sydover og er den store parken for det tettbygde Tøyen. I parken ligger løkkebygningen Bellevue, og [[Tøyenbadet]] fra 1975. Caltexløkka syd i parken ble rustet opp som ballbane 1999–2004.

[[Sofienbergparken]] på 70 mål ble skapt på en nedlagt kirkegård, etter fredningstiden på 40 år. Parken vest for kirken ble åpnet i 1962, øst for parken i 1972. Den ble et viktig tilskudd i et svært tettbygget område mellom Birkelunden og Botanisk hage.

[[Grünerhagen]], den gamle hage i skråningen på [[Nedre Foss]], fikk i 1950 en enkel parkmessig opparbeidelse.

[[Kristparken]] på [[Hammersborg]] ble åpnet i 1964 etter at Krist kirkegård fra 1654 ble nedlagt i 1924. Parken ligger i østskråningen ned fra [[Akerryggen]] og ble parken for [[Hausmannsområdet|Hausmannskvartalene]] med tette kvartaler og dårlig bostandard, og Hammersborg der den gamle trebebyggelsen ble erstattet av institusjoner og kontorer fra 1930-årene til 60-årene.

[[Myraløkka]] på [[Sagene]], populært lekeområde langt tilbake, ble opparbeidet som park i 1960-årene.

[[Østensjøvannet]], som lå i et jordbrukslandskap frem til 1950-årene, ble etablert som naturpark da drabantbyene kom rundt vannet.  Folks tilgang til vannet gjennom gangstier ble begrenset slik at det fortsatt er et rikt fugleliv der hele året, og i dager det fortsatt opp til 140 arter som hekker og raster rundt vannet, det er sett 440 plantearter og 1835 insektarter. Østensjøvannet naturreservat ble opprettet i 1992 og dekker vannspeilet og våtmarka omkring. 

Kommunen arrangerte konserter og teater med stor deltakelse i perioden, opp til 20&nbsp;000 i Torshovdalen. Stockholm, København og Oslo hadde fra 1952 til 1966 en utvekslingsavtale for parkteaterforesillinger, blant annet gjestet Oslo Stockholm med forestillingen «Cabaret Karl Johan» i 1952.<ref>Bertil Asker: ''Stockholms parker. Innerstaden.'' Monografier utgiven av Stockholm stad, 62:II. Stockholm, 1986, side243. ISBN 91-38-90732-1</ref> Radioprogrammet «Hovedstadssommer på St. Hanshaugen» med [[Rolf Kirkvaag]] kringkastet denne delen av Oslos parkkultur til hele landet. I 1947 ble det produsert en parkfilm for «å vekke interesse, forståelse og øket parkkultur». Filmen ble sammen med andre filmer fra 1947–1966 gitt ut på nytt i 2006.
<gallery mode=packed> 
Fil:Tonsenhagen.JPG|[[Tonsenhagen]], typisk drabantbybebyggelse fra annen halvdel av 1950-årene.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Iladalen park2.JPG|Iladalen park, sett fra lekeplassen, mot syd. Lerketreet litt til venstre i bildet ble felt i 2007.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Torshovdalen3.JPG|Torshovdalen, sett fra toppen av parken.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Hydroparken3.JPG|Hydroparken.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Toyenparken med Bellevue.JPG|Tøyenparken med Bellevue og Tøyenbadet (revet 2020).{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Sofienbergparken2.JPG|Sofienbergparken.{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Myralokka2.JPG|Myraløkka, sett mot nord og Arendalsgata.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>