Redigerer Papirets historie (avsnitt)

=== Industrialisering ===
[[Fil:Papermaking machine at a paper mill near Pensacola.jpg|thumb|En stor papirproduksjonsmaskin av Fourdrinier-typen. En rekke oppvarmede tromler varmer opp papiret, som går inn i maskinen som våt papirmasse. Store brede ruller er vanligvis delt opp i et antall smalere ruller, som kan benyttes i aviser eller bli maskinelt kuttet opp i enkeltark.]]
Fra midten av 1300-tallet og framover gjennomgikk framstillingsprosessen i europeiske papirmøller raske forbedringer. Etterspørselen etter papir skapte behov for stadig større effektivitet i produksjonen.

Før industrialiseringen av papirproduksjonen var den mest vanlige fiberkilden resirkulert fibre fra brukte tekstiler, tøyfiller (på engelsk benevnt som rags). Tøyfillene var fra hamp, lin og bomull.<ref name="PST1">Göttsching, Lothar; Pakarinen, Heikki (2000): «‘1’ Recycled Fiber and Deinking Papermaking» i: ''Science and Technology'' '''7''' Finland: Fapet Oy, ISBN 952-5216-07-1. s. 12–14</ref> Beklageligvis importerte [[USA]] og [[Storbritannia]] også [[mumie]]r fra [[Egypt]] til råvarer i papirproduksjonen. Hver mumie var svøpt i rundt fem tusen meter lange remser av lin, og disse ble brukt til råstoff for papir, mens mumiene ble brent. Antagelig ble store fortidsminner på denne måten pulverisert, da mange av linremsene inneholdt skrift fra [[oldtiden]].

En prosess for å fjerne trykksverte fra resirkulert papir ble oppfunnet av den tyske juristen [[Justus Claproth]] i [[1774]].<ref name=PST1/> I dag kalles denne metoden for avsverting (engelsk deinking). Det var først ved introduksjonen av tremasse at papirproduksjonen ble uavhengig av resirkulerte materialer.<ref name=PST1/>

På slutten av [[1700-tallet]] resulterte arbeidet til franskmannen [[Louis-Nicolas Robert]] i en maskin som kunne produsere en sømløs, jevn og uavbrutt lengde med papir på en metalltrådmaske med pressruller i den ene enden.<ref name="hqpapermaker"/> Den nye maskinen ble perfeksjonert og markedsført av brødrene [[Henry Fourdrinier|Sealy og Henry Fourdrinier]] i London, og den erstattet prosessen hvor papir ble produsert som enkeltark for hånd. Oppfinnelsen kostet brødrene 60 000 [[Britisk pund|pund]]. Det britiske lovverket gjorde det vanskelig å beskytte patentet på maskinen, noe som førte til at brødrene gikk [[konkurs]].

Eksperimenter med bruk av tremasse ga ingen virkelige resultater før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Ved år 1800 hadde [[Matthias Koops]] i London undersøkt ideen å bruke trevare som råvare, og i 1801 skrev og utga han en bok om papirproduksjonen og de substanser som hadde vært benyttet fram til hans tid.<ref>Koops, Matthias (1800): ''Historical account of the substances which have been used to describe events, and to convey ideas, from the earliest date, to the invention of paper''. London: Printed by T. Burton</ref> Boken var trykt på papir gjort fra trevare, og ingen av sidene var framstilt ved den tradisjonelle bløtmasseprosessen med trevarer eller tøyfiller. Koops fikk finansiell støtte til å framstille trykkemaskiner fra den britiske kongefamilien, men forretningsvirksomheten ble kortvarig. Bare få år gikk fra hans første og eneste trykte bok til han gikk konkurs. Boken hadde vært velgjort, men den var kostbar å produsere.<ref>Carruthers, George (1947): ''Paper in the Making''. Toronto: The Garden City Press Co-Operative.</ref><ref name="Burger">Burger, Peter (2007): ''Charles Fenerty and his Paper Invention''. Toronto: Peter Burger. ISBN 978-0-9783318-1-8; s. 30-32</ref>

[[Fil:InternationalPaper6413.jpg|thumb|International Paper Company's Kraft papirfabrikk i [[Georgetown (Sør-Carolina)|Georgetown]] i [[Sør-Carolina]]. Da fabrikken startet i 1937<ref>[http://www.internationalpaper.com/US/EN/Company/Facilities/Georgetown.html Georgetown] {{Wayback|url=http://www.internationalpaper.com/US/EN/Company/Facilities/Georgetown.html |date=20140227082310 }} hos internationalpaper.com</ref>, var den størst i verden.]]
På 1830- og 1840-tallet tok to menn fra ulike kontinenter opp utfordringen, men fra ulikt perspektiv. Både [[Charles Fenerty]] i [[Canada]] og [[Friedrich Gottlob Keller]] i [[Tyskland]] begynte å eksperimentere med trevare, men benyttet den samme teknikken i papirproduksjonen. Istedenfor å bløtgjøre og dunke tøyfiller ble det samme gjort med trevare. På omtrent samme tid, rundt 1844, annonserte de sine funn. De oppfant en maskin som ekstraherte fibrene fra trevare, nøyaktig som med tøyfiller, og framstilte papir fra det. Fenerty bleket også tremassen, slik at papiret ble hvitt. Dette innebar en ny æra for papirproduksjon. Ved slutten av [[1800-tallet]] benyttet bortimot alle papirfabrikker i [[Vesten]] trevare for å produsere papir.<ref name="Burger"/> Keller er også kjent for en trekuttemaskin som ble benyttet til å ekstrahere fibre for å lage cellulose. I motsetning til Fenerty tok han [[patent]] på oppfinnelsen.<ref>Burger, Peter (2007), ss. 28, 33-34</ref>

Sammen med oppfinnelsen av den praktiske [[fyllepenn]]en, [[Masseproduksjon|masseproduserte]] [[blyant]]er og den dampdrevne, roterende trykkpressen i samme periode førte papir gjort av tremasse til en betydelig omforming av 1800-tallets økonomi og samfunn i de [[Industriland|industrialiserte]] landene. Med innføringen av billig papir ble skolebøker, skjønnlitteratur, tidsskrifter og aviser gradvis tilgjengelig fram mot år 1900. Billig, treholdig papir betydde også at det å skrive dagbok eller brev ble en hyppig aktivitet hos mange. Ved 1850-tallet hadde tradisjonelle yrker som skriver eller sekretær opphørt å være høystatusyrker.

Det opprinnelige treholdige papiret var surt grunnet bruken av [[alun]]. Surt papir forvitret og gikk i oppløsning over tid. Dokumenter som er skrevet på mer kostbart [[klutepapir]], er langt mer holdbare over tid. Masseproduserte billigbøker er fortsatt lagd av det billige mekaniske papiret, men utgiverne kan i dag velge å bruke syrefritt papir for mer kostbare bøker. Den dag i dag kalles billigbøker i USA for ''pulp fiction'' etter den tremasse, ''wood pulp'', som de var produsert av.