Redigerer Otto von Bismarck (avsnitt)

== Siste leveår ==
I 1891 ble Bismarck valgt inn i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]], i et suppleringsvalg. Bismarck ble valgt for Det nasjonalliberale parti, men møtte likevel aldri i Riksdagen. Han satte stor pris på den oppsikt som hans inntreden i parlamentet fikk.<ref name=":0" />

Keiser Vilhelm II fjernet i 1892 alle Bismarcks muligheter til å holde kontakt med alle offisielle kontakter. Dette vakte stor offentlig bestyrtelse og det dannet seg snart en begynnende dyrkelse av Bismarck som «riksgrunnleggeren».<ref name=":0" />

I 1895 hadde kritikken mot Bismarck økt i det politiske miljøet. Det medførte at Riksdagen 23. mars 1895 vedtok ikke å sende lykkeønskninger til hans 80-årsdag. Samtidig nådde Bismarckdyrkelsen forøvrig i det tyske samfunnet, et foreløpig høydepunkt. Til hans fødselsdag 1. april, utnevnte mer enn 450 byer Bismarck som æresborger. Postkontoret i Friedrichsruh mottok {{formatnum:9875}} telegrammer og ca. {{formatnum:450000}} brev. Flere tusen mennesker møtte opp foran Bismarcks hjem for å gratulere ham med dagen.<ref name=":0" />

Han døde i 1898 i [[Friedrichsruh]]. Nyheten om Bismarcks død fylte avisene, og i en hel uke trengte denne begivenhet [[Den spansk-amerikanske krigen|den spansk-amerikanske krig]] helt i bakgrunnen. Familien avslo tilbudet fra Vilhelm II om å overføre liket til Berlin, og han ble begravet i [[Bismarck-mausoleet]] i Friedrichsruh.<ref name=":0" />

Bismarck hadde brukt sine siste leveår på å skrive sine memoarer, ''Gedanken und Erinnerungen'' (tanker og erindringer). I november 1898 utkom to av bindene og ble solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Det tredje bindet, som blant annet skildret Vilhelm IIs avskjed av Bismarck, ble ikke tillatt solgt før i 1919, da [[Hohenzollern|hohenzollerne]] fratrådte den tyske keisertronen.<ref name=":0" />