Redigerer Otto Ohlendorf (avsnitt)

====«Ordre fra høyere hold»==== 
[[Fil:Otto-Ohlendorf-Heinz-Jost.jpg|miniatyr|Otto Ohlendorf (til venstre) under [[Einsatzgruppenprosessen]], til høyre [[Heinz Jost]], leder for Einsatzgruppe A i 1942.]]
Ohlendorf og de fleste tiltalte forsvarte seg med at de bare fulgte ordre fra høyere hold (engelsk: ''superior order''), og at de selv var tvunget til å gjennomføre ordren som var en ''Führerbefehl''.{{Sfn|Capani|2018|s=8}}<ref name="Ferencz">Ferencz, B. B. (2007). A World of Peace Under the Rule of Law: The View from America. ''Washington University Global Studies Law Review'', 6, 663. «None of the mass murderers showed any remorse whatsoever. Ohlendorf was asked to explain why they had killed all the Jews. Most defendants argued that they were only obeying superior orders. Ohlendorf was much more honest. He said it was necessary in self-defense. … “Well, if they grew up and learned that we had eliminated their parents, they would become enemies of the Reich. So, of course we had to take care of them, too.”»</ref><ref name="Browning" /> London-charteret som regulerte rettsoppgjøret i det okkuperte Tyskland hadde utelukket ''superior order'' som grunnlag for frifinnelse, og tillot dette bare som formildende omstendighet.<ref name="Wolfe" />

Det er usikkert hvilken ordre som satte i gang Einsatzgruppenes drapsvirksomhet på østfronten, og om ordren ble mottatt før eller etter invasjonen av Sovjetunionen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE EINSATZGRUPPEN: THE QUESTION OF THEIR INITIAL OPERATIONS|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/4.4.401|url=https://academic.oup.com/hgs/article/4/4/401/761701|dato=1989-01-01|forfattere=|fornavn=Ronald|etternavn=Headland|via=|serie=4|språk=en|bind=4|hefte=|sider=401–412|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-29|sitat=A matter of considerable debate among historians concerns the question whether or not the Einsatzgruppen, the Nazi killing units, were ordered before or after 22 June 1941 to kill all the Russian Jews. This paper focuses on the first five weeks of the Einsatzgruppen operations. The examination of documents written during this period calls into question certain conclusions of some historians concerning the extermination order as well as the nature of the early activities of the Einsatzgruppen. The evidence presented supports the argument that on 22 June 1941 the Einsatzgruppen leaders knew they were to kill the Jews.}}</ref> Det finnes ikke noen skriftlig dokumentasjon av beslutninger og ordrer som bakgrunn for denne første fasen av holocaust, og temaet [[ansvar for holocaust]] har i lang tid vært diskutert av historikere. Ohlendorf hevdet med styrke at Hitler før juni 1941 tok beslutningen om å utrydde jødene. Ifølge Ohlendorf formidlet Himmler ordren ved minst to anledninger: I mai 1941, to uker før Einsatzgruppene ble utplassert bak fronten, og i september 1941, da Himmler besøkte fronten. Begge ordrene innebar ifølge Ohlendorf at alle jødene i Sovjetunionen skulle drepes. I mai 1941 var lederne for drapsskvadronene samlet på politiskolen i Pretzsch (ved Elben øst for Leipzig) før invasjonen. Ifølge Ohlendorf fikk de der beskjed om at en sentral del av deres oppdrag var å likvidere jødene.{{Sfn|Capani|2018|s=49}} 

Lederne i felten hadde ifølge Ohlendorf en viss frihet og fleksibilitet i valg av fremgangsmåte for å gjennomføre oppdraget. Fra Ohlendorfs perspektiv var det ikke tvil om hvem som dirigerte massedrapene: Einsatzgruppene ble styrt av Hitler, Himmler og Heydrich. Ohlendorf holdt fast ved denne fremstillingen, også som vitne i Nürnbergprosessen (hovedprosessen). Dommer og aktor tvilte ikke på Ohlendorfs påstand om at holocaust var en ''[[Führerbefehl]]'', blant annet fordi det stemte med antakelsene om hierarkiske forhold i nazistaten, og om at beslutninger om rasepolitikk og jøder kom direkte fra Hitler selv. Det var også en antakelse at massedrap av et slikt omfang ikke kunne skje ved slump, og måtte ha skjedd i henhold til en overordnet plan.<ref name="Earl2012" /> Under rettssaken hevdet Ohlendorf at ledelsen for 11. armé (som Einsatzgruppe D var knyttet til) ikke var fullt informert om ordren om å drepe jøder og politiske kommissærer.{{Sfn|Capani|2018|s=49}}

Ohlendorf hevdet at ordren om å utrydde jødene i Sovjetunionen ble gitt muntlig fra Hitler til Himmler. På Heydrichs og Himmlers instruks skal så [[Bruno Streckenbach]], daværende personalsjef RSHA, ha formidlet ordren til lederne i Einsatzgruppene samlet i Pretzsch før invasjonen. Ohlendorf sa at han hadde sett en skriftlig avtale mellom [[Wehrmacht]] og SS, der hæren skulle tildele fremrykningstraséer og sørge for forsyninger til Einsatzgruppene. Ohlendorf vitnet om at han selv og Streckenbach skal ha protestert høylytt mot ordren om å drepe alle jødene. Ohlendorf fortalte at etter invasjonen av Polen var det bare avgrensede enkeltstående aksjoner mot jøder, mens i Sovjetunionen var det en generell ordre om å drepe alle jøder. Ohlendorf sa i retten at han anså ordren som lovlig, men uklok og umulig å gjennomføre, blant annet på grunn av de moralske og mentale konsekvensene for de som skulle utføre arbeidet.<ref name="Wolfe" />