Redigerer Oslodialekt (avsnitt)

== Ju/Jo på Oslomål ==
* .På vestnorrønt hadde man både ju og jo, å br'''<u>jo</u>'''ta og å fl'''<u>ju</u>'''ga. På dansk reduserte man begge disse til y, bryde og flyve, mens på svensk ble de bare reduserte i verb, flyga og frysa, men ju beholdt i andre verbklasser.  Det heter å fryse, bryte, nyte, fLy osv. Men det heter samtidig Ju i adjektivene; '''djup''', '''sjuk''', '''mjuk''', '''tjukk'''; i tillegg til substantivet '''tjuv''' og verbet '''å ljuge'''. Det er i hovedsak dette svenske systemet som altså i hovedsak preger Lavøstlandet. Jo har dels overlevd på deler av Lavøstlandet, men i selve Oslo fins ingen rester etter dette i nyere tid. Jo-er på svensk er blitt til Ju-er der den ikke har blitt til Y-er, f.eks. Ljos->Ljus. Utafor Oslo, i Aurskog på Romerike fantes på 1900-tallet òg former som Ljos->jøs, Ljod->jø, Bljug->bLug<ref name=":4" />; på Follo Tjor->tjår<ref name=":5" />. På oslomål het disse imidlertid på 1900-talet og trolig lenge før lys, lyd, blyg og tyr. Tallorda '''sju''' og '''tjue''' er òg eksempler på ju i oslomålet, jamfør riksmål syv og tyve.