Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

=== Økonomisk politikk: Statskapitalisme, krigskommunisme, NEP ===
[[Fil:No-nb bldsa 6a019.jpg|thumb|Død mann, kvinne og barn i [[Saratov]], 1921. Den feilslåtte økonomiske [[krigskommunisme]]-politikken i kombinasjon med [[den russiske borgerkrigen|en brutal borgerkrig]] gjorde at hungersnød brøt ut flere steder i landet.]]
Den første tiden etter oktoberrevolusjonen hadde faktisk Lenin gjort relative moderate endringer i den økonomiske politikken. Denne fasen var kjent som ''statskapitalisme'', og de fleste bedrifter fikk fortsette som før, så lenge de drev «i nasjonens interesse». De tidligere bedriftslederne fikk beholde stillingene sine, så lenge de aksepterte å ta arbeiderne med på råd.<ref name="McCauley-51" /> Denne begrensede formen for sosialisering ble begrunnet med landets prekære situasjon. Mange steder tok imidlertid arbeiderne selv initiativ og kastet den gamle bedriftsledelsen, på tross av direktivene fra oven. Bolsjevikledelsens motstand mot slike bedriftsovertagelser ble en stor kilde til frustrasjon i arbeiderklassen, og inn i 1918 mistet bolsjevikene mye godvilje i befolkningen i takt med at økonomien begynte å gå i oppløsning.<ref name="Egge-112" />

Den vanskelige økonomiske situasjonen gjorde at bolsjevikene gjorde radikale økonomiske grep i juli 1918, da de innførte ''[[krigskommunisme]]n''. Alle landets arbeidsplasser ble nå nasjonalisert, selv de med kun én eller to ansatte. Privat omsetting av varer ble forbudt, bønder ble tvunget til å gi avlingene til staten, og myndighetene hadde som uttalt mål å avskaffe pengeøkonomien. Disse tiltakene førte til en utstrakt svart økonomi, og i 1918-1919 skjedde 60 % av omsetningen av brød i byene via svartebørsen.<ref name="McCauley-52" /> Staten hadde på det daværende tidspunktet fullstendig mistet kontrollen over matforsyningene til byene og militæret, og svarte med å sende væpnede «arbeidergarder» ut på landsbygda for å beslaglegge mat med tvang. Systemet brøt etterhvert fullstendig sammen, da motstand blant bøndene redusere matproduksjonen ytterligere. Arbeidere begynte å forlate byene i stort antall til fordel hjemplassene sine på landsbygda, og myndighetene måtte svare med å militarisere arbeidelivet: Det ble nå forbudt å forlate arbeidsplassen sin eller å ha ugyldig fravær.<ref name="Egge-115-116" />

Fra mars 1921 ble det nok en gang store endringer i den økonomiske politikken. Med landet på full vei mot økonomisk ruin beordret Lenin stans i krigskommunismen, og en innføring av et friere system. Dette systemet ble kjent som ''[[NEP]]'' (''Novaja ekonomitsjeskaja politika'', «ny økonomisk politikk»). Staten beholdt kontrollen over tungindustrien og de viktigste næringene, men tillot handel og småbedrifter igjen. Pengene fikk nå tilbake sin verdi etter å ha blitt tilnærmet verdiløse under krigskommunismen, og næringslivet blomstret. NEP var imidlertid ikke ukontroversielt innad i kommunistpartiet, og mange bolsjeviker så på politikken som et skritt tilbake, i retning kapitalisme igjen.<ref name="McCauley-53" />