Redigerer Nortraship (avsnitt)

== Skipstap, erstatning og nybygging ==

[[Fil:Victory cargo ships are lined up at a U.S. west coast shipyard.jpg|thumb|Serieproduserte skip av «Victory» klassen ved kai, i påvente av utrustning, «Victory» var etterfølgeren av den kjente «Liberty» klassen]]
[[Fil:Liberty Ship scaler HD-SN-99-02466.JPG|mini|Mange av verftsarbeiderne var kvinner, såkalte [[Rosie the Riveter]] som var en vanlig betegnelse på de rundt 6 millioner kvinner i rustningsindustrien, her en kvinnelig verftsarbeider på et Libertyfartøy {{Byline|E. F. Joseph, US Office of War Information}}]]
[[Fil:A-01544 Hvalkokeri SKYTTEREN.jpg|mini|Det 172 meter lange flytende hvalkokeriet [[DS «Suevic»|«Skytteren»]] i opplag utenfor Tønsberg rundt 1930, en av de såkalte [[kvarstadbåtene]] som ble senket i april 1942]]
[[Fil:Ole Friele Backer kurs mot Normandie.jpg|miniatyr|Norsk handelsfartøy i konvoi mot Normandie for å understøtte [[Operasjon Overlord|invasjonen i 1944]] {{Byline|Ole Friele Backer (1907—1947)}}]]
[[Fil:Minnehallen-stavern.jpg|mini|[[Minnehallen (Stavern)|Minnehallen]] over sjømenn i [[Stavern]] i [[Vestfold]] rommer kobberplater hvor alle norske sjømenn som omkom i [[første verdenskrig|første]] og andre verdenskrig er listet med navn, bosted, skip osv. {{Byline|Torstein Frogner}}]]
[[Fil:Hestmanden, akterspeil.jpg|mini|[[DS «Hestmanden»]], det eneste av lastefartøyene som seilte for Nortraship som har blitt bevart]]

Allerede fra krigsutbruddet i september 1939 mistet den norske handelsflåten skip,<ref name="GlemtKrig41" /> og med erfaringen fra de massive tonnasjetapene under første verdenskrig forsøkte Nortraship tidlig å få tak i nye skip.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 155</ref> De første tilbud om skip kom fra britene våren 1941, Nortraship ble tilbudt en pakke som inneholdt en blanding av nybygg og eldre skip.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 156-162</ref> Sammen med tretten nybygde skip (seks tankskip, syv tørrlasteskip) måtte Nortraship overta seks eldre skip som britene tidligere hadde fått overført fra amerikanerne.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162" />

I september 1942 kom britene med nye tilbud om erstatningsskip for senket tonnasje til Norge og andre allierte nasjoner; igjen tretten nybygg og fem eldre amerikanske. Nortraship var skeptisk, man vurderte fartøyene som lite egnet, og prisen for høy. Etter lange forhandlinger avslo Nortraship tilbudet i oktober 1943.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162" /> Frem til 1944 var britiske skipsverft belagt med bygging av marinefartøy, men ved årsskiftet 1944/45 fikk Storbritannias allierte igjen anledning til å motta britiske standardskip. Nortraship var imidlertid lite interessert og overtok kun to standardskip, norske redere så seg bedre tjent med å bygge skip etter sine spesifikasjoner og avventet situasjonen i Storbritannia etter krigens slutt.<ref name="SkipsbyggStorbritannia156-162" />

Nortraship hadde større appetitt på amerikanske skip; under andre verdenskrig utvidet USA sterkt sin skipsbygging. Amerikanske skipsverft leverte i løpet av krigen hele 5&nbsp;700 handelsskip,<ref name="LeieUSA168">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 168</ref> blant dem de kjente «[[Libertyskip|Liberty]]» og «Victory» stykkgodsskip og «T2» tankskip.<ref name="LeieUSA168" /> Det var imidlertid ikke uten problemer for Nortraship å overta amerikanskbygde skip; dels brukte amerikanerne skipstildelinger som brekkstang i [[Hogmanay-avtalen|tonnasjeforhandlingene]],<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 415</ref><ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 176</ref> dels var man interessert i å holde det forsprang amerikansk skipsfart hadde fått i form av øket tonnasje.<ref name="LeieUSA">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 170-171</ref> 

Et rammeverk for overføring av amerikansk tonnasje ble lagt ved at en norsk-amerikansk [[Lend-lease|Lend-lease-avtale]] ble undertegnet i juli 1942.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 174-175</ref> Etter langvarige forhandlinger fikk Nortraship leid et antall «Liberty» tørrlastskip, med mulighet for å kjøpe skipene når krigen var over.<ref name="LeieUSA174-177">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 174-177</ref>  Det første norske skipet av «Liberty» klassen ble overtatt 29. januar 1943 og ble døpt DS «Leiv Eiriksson».<ref name="LeieUSA174-177" /> Totalt fikk Nortraship overført tolv «Libertyskip», åtte «T2» tankskip og fire mindre C1-A stykkgodsskip.<ref name="LeieUSA174-177" /> Spørsmålet om leie kontra kjøp av amerikanske skip var en stor diskusjon innenfor Nortraship, de norske rederne ønsket primært å kjøpe skip mens amerikanerne bare tilbød leie, saken løste seg etter krigen da nordmennene stort sett fikk overta skip de hadde leid.<ref>''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 178-183</ref>

Da Norge ble invadert i 1940 var det en rekke norske skip i Sverige, og norske redere hadde også skip under bygging ved svenske verft.<ref name="Styring194-202">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 194-202</ref> Noen skip seilte etter sterkt tysk press til Norge, men sensommeren 1940 lå det fremdeles 31 norske skip i svenske havner (etterhvert kjent som [[kvarstadbåtene]]).<ref name="Styring194-202" /> I januar 1941 klarte fem av skipene å bryte ut av tysk blokade og ta seg til Storbritannia lastet med svenske [[kulelager|kulelagre]] og spesialstål.<ref name="Styring194-202" /> En tilsvarende operasjon i april 1942 endte med katastrofe, 19 besetningsmedlemmer døde under selve utbruddet og 42 døde senere i tysk fangenskap, mens seks av ti deltakende fartøy gikk tapt.<ref name="Styring194-202" />

I mellomkrigstiden hadde svenske verft blitt norsk skipsfarts hovedleverandør av skip, 9. april 1940 hadde norske redere 26 nybyggingskontrakter ved svenske verft og de fleste var under bygging.<ref name="SkipSverige203-208">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 203-208</ref> Nortraship trådte inn for rederne og førte i flere år en stri juridisk kamp mot tyske forsøk på å tilegne seg denne tonnasjen; tyskerne la hardt press på norske redere og deres familier.<ref name="SkipSverige203-208" /> Det var også harde forhandlinger med de svenske verftene som ville reforhandle kontraktsbetingelsene.<ref name="SkipSverige203-208" /> 

Allerede sommeren 1942 begynte Nortraship å undersøke muligheter for ytterligere svenske nybygg for å erstatte tonnasjetap.<ref name="SkipSverige208-219">''Nortraship - Alliert og konkurrent'', side 208-219</ref> Etter lange forhandlinger ble den såkalte pulje I på om lag 20 skip klarert i juni 1944.<ref name="SkipSverige208-219" />  Interessen fra rederne for mer tonnasje var imidlertid stor og ved utgangen av 1944 var kontrakter for pulje II ferdigforhandlet.<ref name="SkipSverige208-219" /> Utover ettervinteren og våren 1945 ble enda en kontraktsrunde forhandlet, denne såkalte pulje III ble ikke undertegnet før i juni 1945 og omfattet hele 43 skip.<ref name="SkipSverige208-219" /> Totalt ble det i de tre puljene kontrahert 83 fartøyer på til sammen 540 000 brt, med en samlet kontraktssum på rundt 418 millioner norske kroner.<ref name="SkipSverige208-219" /> 

At forhandlingene tok så lang tid hadde sin grunn i en rekke forhold, det var krig og kommunikasjon mellom London (hvor regjeringen og Nortrahip var), Sverige (med verft og banker) og Norge (hvor mange av rederne fremdeles oppholdt seg) var vanskelig.<ref name="SkipSverige208-219" /> Generelt var det også stor mangel på råmaterialer, og utenlandsk valuta var strengt kontrollert.<ref name="SkipSverige208-219" /> Samtidig ville nye skip gi et viktig tilskudd til Norges valutainntekter etter krigen, så rederne hadde gode kort overfor den norske regjeringen.<ref name="SkipSverige208-219" />