Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====De store fossekjøpene====
En spesiell ting med norske elver er at de er eid av privatpersoner. Den som eier grunnen ved elvebreddene eier også en tilsvarende stor del av elven. Lignende praksis finner en også i de andre skandinaviske landene, men på kontinentet var fra gammelt av store farbare elver offentlige. Privat [[eiendomsrett]] til elvene vil også bety at de kan selges til andre som annen fast eiendom.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 28.]]</ref>

Tiden fra rundt 1890 til 1914 var de store fossespekulasjonenes storhetstid. Spekulanter som ikke hadde til hensikt å bygge ut kraftverk, kunne kjøpe vannfall for senere å selge disse med stor fortjeneste til en reel vannkraftutbygger. Dette kunne skje i flere ledd. Spekulasjon i oppkjøp av fallrettigheter kunne føre til begrenset produktiv utnyttelse, med andre ord gå på bekostning av industrietableringer og lønnsomheten.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 37.]]</ref>

I mars 1906 stod det i [[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]] (ikke det samme som dagens VG) et stort oppslag om en påstått utenlandsk konspirasjon for å kjøpe all tilgjengelig norsk vannkraft for spekulasjon. Det ble påstått fra mange hold at agenter streifer rundt i landet for å kjøpe [[vannfall]]rettigheter. Disse var ledd i en stor plan der utenlandske kapitalinteresser lå bak. Imidlertid førte alle sporene til samme sted, nemlig en krets av svenske finans- og industriinteresser, i tillegg til [[Sam Eyde]] og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Wallenberg]].<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 41.]]</ref>