Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Kultur ===
[[Den norske kirke]] ble forsøkt overtatt av okkupasjonsmakten, men de fleste norske prester gjorde motstand. I 1942 forlot de norske biskopene sine embeter, og tok avstand fra Nasjonal samling og nazistregimet i bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens grunn]]''. I løpet av 1942 sa 797 av landets i alt 858 prester opp stillingene sine i protest. Det ble forsøkt innsatt nye biskoper, men flere stillinger stod ubesatte gjennom resten av krigsårene. Prestene som støttet NS-regimet måtte ofte holde gudstjenester i nesten tomme kirker, mens resten av kirken levde videre utenfor kirkebygningene.<ref name=Njølstad2>[[Norgeshistorie.no]], [[Olav Njølstad]]: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/religion-og-verdensbilder/1717-kirkens-motstandskamp.html «Kirkens motstandskamp»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>
Norske prester angrep de nazistiske makthaverne fra prekestolen ifølge [[Egil Morland]]s doktoravhandling. Dette bidro til å immunisere befolkningen nazistenes ideologi, prestene tok et oppgjør med NS' forsøk på å forme barn og unge i en nazistisk verdensanskuelse, ifølge Morland. Et eksempel var prost i Skien, [[Henrik Aubert Seip]], bror av [[Didrik Arup Seip]] og [[Hans Seip]]. Henrik Seip var svoger av [[Eivind Berggrav]] som var ledende i den kirkelige motstanden mot nazistene. Berggrav hadde internert på hytta si, mens Henrik Seip bare ble trakassert uten å bli fengslet. I [[Bjørgvin bispedømme]] ble 31 av 130 prester avsatte, fengslet eller internert. Norske biskoper forfattet dokumentet «Kirkens grunn» i 1942 og tok der avstand fra Quisling-regimet. Det er få eksempler på at prester gikk mot jødeforfølgelsen.<ref>Egil Morland i ''Klassekampen'', 22. august 2014, s.22.</ref> 

[[Norges kommunistiske parti]] ble forbudt av okkupasjonsmakten i august 1940.<ref name="Halvorsen" />

Mange foreninger ble overtatt av nazistene. Nazistene overtok blant annet idrettsbevegelsen, noe som førte til [[idrettsstreiken]], som innebar at idretts-Norge boikottet alle idrettsarrangementer arrangert av okkupasjonsregimet. Streiken varte hele krigen.<ref name=Njølstad>[[Norgeshistorie.no]], [[Olav Njølstad]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/hus-og-hjem/1705-fritid-i-ufrihet.html «Fritid i ufrihet»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Etter [[statsakten på Akershus]] ble det vedtatt lover som påla landets lærere å stå som medlem i det nazifiserte [[Norges Lærersamband]], og som påla alle norske barn mellom 10 og 18 år å utføre nasjonal ungdomstjeneste i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]]. Formålet var å gi norsk ungdom en nasjonalsosialistisk oppdragelse. Både lærere, kirken og foreldre protesterte, og nazismen fikk aldri innpass i norsk skole.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Olav Njølstad]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1726-holdningskampen-mot-nazismen.html «Holdningskampen mot nazismen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Krigsårene førte til oppsving for flere områder av norsk kulturliv, spesielt kinoen, som førte til en gullalder for [[norsk film]]. Hele 21 norske spillefilmer hadde premiere mellom 1940 og 1945. Dikt av [[Nordahl Grieg]], [[Arnulf Øverland]] og [[Inger Hagerup]] ble populære, og bidro til å styrke samholdet og kampmoralen.<ref name=Njølstad/>