Redigerer Nord-Trøndelag (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Kart over Trøndelag i vikingtida.gif|thumb|Jernalderens fylker i Trøndelag. {{Byline|Foto: [[Ivar Refsdal]]|1910|type=Kart}}]]
[[Fil:Gårdsinteriør fra Hegra, 1930.jpg|thumb|Gårdsinteriør fra [[Hegra]] ved [[Trøndelagsutstillingen i 1930]].{{Byline|Foro: [[Trondheim byarkiv]]|1930}}]]
[[Fil:Levanger stasjon 1907.jpg|thumb|[[Levanger stasjon]] i 1907. {{Byline|Foto: [[Anders Beer Wilse]]|1907}}]]
[[Fil:Ruinsofnamsos.jpg|thumb|Britiske soldater går gjennom ruinene i [[Namsos]].{{byline|Foto: [[British Army|British Armed Forces]] - Keating (Captain)|april 1940}}]]
Navnet Trøndelag kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''þrœndr'' og ''lǫg'', altså «trøndernes lovområde».<ref name="innledning" /> Folkenavnet ''þrœndr'' kan ha sammenheng med verbet ''þroásk'', «vokse», og skulle dermed bety «de sterke» eller «fruktbare».<ref name="innledning" /> Det norrøne ''Þróndheimr'', «trøndernes hjem», ble også brukt i [[jernalderen]] om bygdene rundt Trondheimsfjorden.<ref name="innledning" />

Arkeologiske funn vitner om bosetting tilbake til [[fosnakulturen]], som levde som [[jegere og sankere]].<ref name="Bjørkvik" /> Husdyrholdet er trolig eldre enn åkerbruket, og de eldste tegn etter korndyrking kan spores tilbake til 500 år [[Kristi fødsel|f.Kr.]], i overgangen mellom [[bronsealderen]] og jernalderen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|tittel=Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600|forlag=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1997|isbn=82-91316-28-7|side=43–48}}</ref> Rundt år 1000 later hele Inntrøndelag til å ha vært bosatt.<ref name="organisert" /> Gårdene i fjordstrøkene produserte også andre varer enn rene jordbruksvarer, og funn tyder på utstrakt handel med inn- og utland.<ref name="organisert" /> I førkristen tid kunne man snakke om [[Værnes]], Skogn, [[Mære]] og [[Egge]] som regionale maktsentre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=1|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2000-0}}</ref> Namdalen ble vunnet ved [[landnåm]]. En gruppe omtalt som ''rekstegn'' i [[Frostatingsloven]] kan ha vært [[sørsamer]], som har lange tradisjoner for [[nomade|nomadisk]] livsførsel både i Namdalen og andre deler av fylket.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kulturnett.no/artikler/artikkel.jsp?id=T12114682&allTema=1|tittel=Kva fortel dei norrøne skriftlege kjeldene om historia til sørsamane?|forfatter=Mundal, Else|utgiver=kulturnett.no|dato=21. mars 2003|besøksdato=19. februar 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110805014748/http://www.kulturnett.no/artikler/artikkel.jsp?id=T12114682|arkivdato=2011-08-05}}</ref>

I [[vikingtiden]] hadde de trønderske fylkene, i tillegg til Namdalen, utviklet et rettsfellesskap. [[Frostatinget]] kan trolig spores tilbake til 400-tallet. Frostatingsloven, med sin kjente frase «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes», ble en av landets første lover. Frostatingsloven ble integrert i [[Magnus Lagabøtes landslov]] på 1200-tallet, da [[kristenrett]]en ble praktisert.<ref name="kristenretten" /> Deler av 1200-tallets Frostatingslov henviser likevel til det som kan ha vært en førkristen rettsorden.<ref name="kristenretten" /> Loven regulerte typiske saker for et jordbrukssamfunn, men også [[strafferett]].<ref name="organisert" />

[[Slaget på Stiklestad]] i 1030 markerer innføringen av kristendommen i Norge. Kong [[Olav Haraldsson]] ble drept i kamp mot den overtallige bondehæren, som opponerte mot kongens tyranniske styre og tvangskristning. [[Olavsarven]], med sitt utspring i Trøndelag, fikk stor innflytelse i Nord-Europa, spesielt i [[reformasjonen|førreformatorisk]] tid. [[Olsok]] ble videreført etter reformasjonen i 1537, der [[Steinvikholm slott]] på [[Skatval]] var sentrum for begivenhetene. Slottet ble oppført av [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]]' siste [[katolisisme|katolske]] erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], og huset [[St. Olavs skrin|Olavsskrinet]]. Olavsarven spilte senere en sentral rolle i [[nasjonsbygging]]en på 1800- og 1900-tallet, og fant særlig gjenklang i den radikale delen av Venstre og folkehøyskolebevegelsen, som hadde stor oppslutning i Nord-Trøndelag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|artikkel=Hellig Olav som nasjonsbygger i det nye Norge|tittel=Olav den hellige. Spor etter helgenkongen|utgivelsesår=2011|redaktør=Langslet, Lars Roar; Ødegård, Knut|forlag=Forlaget Press|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7547-402-7|side=273–286}}</ref>

[[Svartedauden]], sterkere kirkemakt og den etterhvert mer sentraliserte statsmakten i [[høymiddelalderen|høy]]- og [[senmiddelalderen]], som introduserte en mer [[føydalisme|føydalistisk]] samfunnsorden, medførte færre selveiende bønder enn tidligere.<ref name="eiendom" /> Det hersker tvil om eiendomsforholdene før [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1432, men antageligvis var de første jordegodssamlingene etablert før svartedauden på midten av 1300-tallet.<ref name="eiendom" /> Ettersom [[landskyld]]en oftest ble betalt med jordbruksvarer, gir dette en del kunnskap om jordbruket i Nord-Trøndelag i senmiddelalderen.<ref name="eiendom" /> Flere av dagens småbyer i Nord-Trøndelag utviklet seg som handelsplasser fra slutten av vikingtiden. For eksempel skal det ha vært en mindre hussamling i Levanger på 1000-tallet. Levangermarkedet fikk vedvarende betydning utover middelalderen, og synes å ha vært godt innarbeidet på midten av 1500-tallet.<ref name="handel" /> Sitt største volum hadde markedet rundt år 1750. På 1800-tallet kulminerte dette i et ønske om kjøpstadsrettigheter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Tromsdal, Bjørnar|tittel=Slik gikk det til at Levanger ble kjøpstad|publikasjon=Trønder-Avisa|dato=22. august 1986}}</ref> Steinkjer, Verdal og Stjørdal ble også utviklet rundt handel, håndverk og industri.<ref name="handel" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=255–256}}</ref>

Fra 1600-tallet fikk trelast og gruvedrift større betydning enn tidligere, men den økonomiske oppgangstiden fra 1500-tallet ble avbrutt av en rekke kriger i det påfølgende århundret.<ref name="Bjørkvik" /> [[Karl Gustav-krigene]] medførte sogar [[Sverige|svensk]] herredømme over Trøndelag i noen måneder. Historikere har karakterisert krigshandlingenes konsekvenser for landsdelen som «det trønderske folkemordet».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=2|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2002-7}}</ref> På 1600-tallet skal fylket ha vært preget av hyppige uår og farsotter og et belastende skattetrykk.<ref name="Bjørkvik" /> Utover 1700-tallet ble færre bønder [[leilending]]er, men særlig [[den store nordiske krig]] belastet økonomien i landsdelen.<ref name="Bjørkvik" /> Jevnt over kan man slutte at de sosiale forskjellene mellom selveiende bønder og [[husmann|husmenn]] var mindre i Trøndelag enn annensteds.<ref name="Bjørkvik" />

Arbeidet for [[folkeopplysning]] med enkelte pionérer fra Nord-Trøndelag gjorde at man tidlig anla folkehøyskoler og landbruksskoler. På slutten av 1800-tallet opplevde man fremgang i jordbruket, spesielt i husdyrholdet, og større grad av mekanisering. Her spilte [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Selskabet for Norges Vel]] en viktig rolle. Samtidig var det betydelig utvandring til [[USA|Amerika]], og en prosess med avvikling av husmannsvesenet begynte. I samme århundre begynte for alvor utbedringen av kommunikasjoner i landsdelen, og Nord-Trøndelag ble knyttet tettere til Trondheim og landet forøvrig.<ref name="Bjørkvik" /> Det ble etablert flere dampskipselskaper i fylket, og Meråkerbanen og [[Hell–Sunnanbanen]] ble ferdigstilt i henholdsvis 1881 og 1905. Det ble opprettet [[sparebank]]er og [[samvirke]]lag i et stort antall bygder. Utbedringen av kommunikasjoner og fremveksten av nye næringsveier ble gjensidig forsterkende.<ref name="Bjørkvik" /> I 1893 gikk [[Verdalsraset]], der 112 mennesker omkom, som er den mest dødbringende [[naturkatastrofe]]n i Norge i nyere tid. Rundt år 1900 ble både Namsos, Steinkjer og Levanger rammet av bybranner. Mens både Levanger og Namsos fikk gjenoppført sin tradisjonelle trehusbebyggelse, ble Steinkjer gjenreist i en tidstypisk [[jugendstil]].

I tiden etter den [[første verdenskrig]] forsvant partiet Venstres politiske [[hegemoni]] i fylket, spesielt med fremveksten av klassepartiene Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Arbeiderpartiet stod ikke bare sterkt blant industriarbeidere, men også blant [[småbruk]]ere.<ref name="Bull 423-429" /> Flere landkommuner ble etterhvert også blant kjerneområdene for [[Nasjonal Samling]]. Appell til førindustriell romantikk og frykten for [[bolsjevik|bolsjevistisk]] konfiskering av privat eiendom synes å ha vært viktige beveggrunner. Under det [[Tyskland|tyske]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] våren 1940 var [[Hegra festning]] den befestningen i [[Sør-Norge]] som holdt lengst stand mot okkupantene. 284 norske soldater og én kvinne under kommando av major [[Hans Reidar Holtermann]] kjempet mot tyskerne i 23 døgn. I april 1940 ble Steinkjer og Namsos totalskadd i tyske bombeangrep. I Steinkjer ble 80 % av bebyggelsen ødelagt og over {{formatnum:2000}} mennesker husløse, men ingen omkom.<ref name="Bull 3" /> I Namsos omkom tre sivile og en del [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] soldater.<ref name="Bull 3" /> Under krigen ble [[Falstad fangeleir]] etablert av [[Gestapo]] i en tidligere internatskole på [[Ekne]]. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Beryktet under krigen var også levangsbyggen [[Henry Rinnan]], leder for [[Sonderabteilung Lola]], bedre kjent som «Rinnanbanden.»

Etter bombingen ble Steinkjer og Namsos bygd opp fra grunnen. [[Sverre Pedersen]] ved [[Brente steders regulering]] utarbeidet nye reguleringsplaner for disse to byene. Begge fremstår fortsatt som murbyer preget av [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]] i etterkrigsstil.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gjenreisingsbyer.no/|tittel=Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur|besøksdato=20. mars 2013}}</ref> I etterkrigstiden og inn på 2000-tallet har også Nord-Trøndelag blitt mer urbanisert og [[sentralisering|sentralisert]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=429–436}}</ref> Sentraliseringen har gjerne kommet som følge av økende omfang av, og krav til, offentlige tjenester, eller som økonomisk sparetiltak. Fra 1950- til 1970-årene rådet stor optimisme og gunstige støtteordninger i landbruket, samtidig som næringene ble sterkt mekaniserte og rasjonaliserte.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=351–352}}</ref> Fylket fikk også etter hvert en mer variert næringsstruktur, især et større innslag av tjenesteytende næringer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=3|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2003-5|side=263–264}}</ref>