Redigerer Nikolai Astrup (avsnitt)

==Kunst==
[[Fil:N Astrup-Maimåne.jpg|miniatyr|«Maimåne» (tresnitt med håndkolorering, 19 X 24 cm <ref>Loge (1994) plansje T28.</ref>) er et eksempel på at Astrup flere ganger gjentok et motiv han malte første gang som barn («Prestegårdshagen i måneskin», 1893).]]
Astrups produksjon omfattet i alt 210 malerier og 48 tresnitt.<ref>Loge (1994) s. 4.</ref> Han er kjent for sine [[landskapsmaleri]]er og fant størsteparten av sine motiver i hjembygden [[Jølster]] i [[Sogn og Fjordane]].<ref>[http://nbl.snl.no/Nikolai_Astrup Norsk biografisk leksikon] lest 13. juni 2013.</ref> Perioden 1902–1911, mellom de to viktige utenlandsreisene, var hans kunstnerisk mest produktive periode. De eldste bildene er ofte dystre med preg av ensomhet og til dels uhygge. Særlig etter at han stiftet familie i 1907 fikk bildene et lystigere preg med lysere fargetoner og motiver som lekende barn og Engel i lys kjole.<ref name="NKL" /><ref name="Ellefsen" /><ref name=":6" /><ref name="Alsvik" />  

Etter separatutstillingen i 1911 og reisen til Berlin ble bildene hans mer kompliserte med flere nyanser i farger og penselføring og med mer sammensatte komposisjoner. De ti-femten siste årene hadde malte han lite og mange bilder ble stående i uferdige i årevis.<ref name="NKL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nikolai Astrup|url=http://nkl.snl.no/Nikolai_Astrup|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-20|besøksdato=2019-06-15|språk=no|fornavn=Leif|etternavn=Østby}}</ref><ref name="Ellefsen" /><ref name=":6" /><ref name="Alsvik" /> Maleriet «Grå vårkveld og blomstrende frukttær» ble funnet ved en tilfeldighet hos en norsk kunstsamler i New York i 2020, 100 år etter at maleriet forlot Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/dette-nikolai-astrup-maleriet-ble-oppdaget-_ved-en-tilfeldighet__-_-holdt-pa-a-falle-av-stolen-1.15689289|tittel=Dette Nikolai Astrup-maleriet ble oppdaget «ved en tilfeldighet»: – Holdt på å falle av stolen|besøksdato=2021-10-18|dato=2021-10-15|fornavn=Synne Lykkebø|etternavn=Hafsaas|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Astrup brukte musikalsk terminologi (som [[symfoni]] og [[nocturne]]) for å beskrive farger og maleri. Han uttalte at musikken står maleriet nærmest av alle kunstarter og at en begavet musiker var en latent maler. Astrup-forsker Tove Haugsbø tror han kan ha hatt [[synestesi]] der musikk og bilder blir assosiert med hverandre. Astrup skrev selv at en rød kjole var som lyden av en trompet.<ref name="KODE" /><ref name="Gloersen1967" /> 
{{sitat|Han kjender sin bygd ved dag og nat. Især ved nattetid kjender han den. Vaarnatten. Og de lyse nætter ved Jonsokleite – især disse! Saavel naar menneske-naturen slipper sig løs en stakket stund rundt baalet, som naar folk er i hus, og der blir ørens lyd for bækkers prat og for Jølstervandets bølgeskvulp, og nattens forskjellige hvitt driver sin trolske skyggelek…hvite plommetrær mot hvitmalt husvær! – Han har smakt paa bygden, han har bitt i sevjesur olderkvist om vaaren.|[[Hans E. Kinck]]<ref name="Simonnæs 1977">[[#refSimonnes|Simonnæs (1977)]] s. 96</ref>|align=right}}
===Stil og særtrekk===
Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Bildene hans er både naivistiske og ekspressive.<ref>Loge (1994) s. 6. «Han trodde på det naive, det barnliges ‘stygghet’, fordi det kunne fortelle en annen sannhet enn den akademiske estetikken.»</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1164689.html|tittel=Nikolai Astrup|besøksdato=2017-03-07|forfattere=|dato=15.05.2003|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK fylkesleksikon|forlag=|sitat=}}</ref> Bildene fanget de skiftende stemningene i det vestlandske landskapet.<ref name=":14" /><ref name=":15" /><ref name="urn.nb.no" /><ref name="Oslo1955" /> Kunstneren [[Frøydis Haavardsholm]] skrev i 1935 at bare tre kunstmalere har maktet å skildre vestlandsnaturen til fulle: Astrup, [[J.C. Dahl]] og [[Lars Hertervig]].<ref name="Haavardsholm">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507108|tittel=Nikolai Astrup|forfatter=Haavardsholm, Frøydis|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1935}}</ref> Haugsbø skriver at Astrups landskapsbilder delvis er storslåtte og opphøyde som J.C. Dahls og delvis intime som [[Hans Gude]]s.<ref name="Haugsbo2010" /> Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.<ref name="Haavardsholm" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070205104|tittel=Bildende kunst: maleri, skulptur, grafikk|forlag=Schibsted|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

Bildene har et [[Nyromantikken|nyromantisk]] preg, der det hverdagslige, symbolske og mystiske veves sammen. Naturbildene hans har både naturalistiske og abstrakte trekk. Naturen, i form av jord, vann, ild og luft, er sentral og besjelet i hans kunst.<ref name=":14">Austad, I., & Hauge, L. (2008). The “Fjordscape” of Inner Sogn, Western Norway. ''Nordic Landscapes: Region and Belonging on the Northern Edge of Europe,'' 372-400.</ref><ref name=":15">Gløersen (1954)</ref><ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok | forfatter = Aure, Venke | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kunst og håndverk: jeg ser, jeg undrer, jeg skaper | isbn = 8203304648 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112604003 | side = }}</ref><ref name="Oslo1955">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = Nikolai Astrup: malerier og tresnitt : Oslo november-desember 1955. Kunstnernes hus | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606098 | side = }}</ref> For eksempel bildet «Svanøe Hovedgård» (110x160 cm, ca 1904) er naturalistisk ved nøye gjengivelse av detaljer, samtidig som oppstillingen er forenklet, og proporsjoner og perspektiver er gale som i en barnetegning. I landskapsbildene er menneskene sett på avstand fremstilt forenklet og karikert som i en barnetegning. Slike naivistiske innslag brukte han i varierende grad også etter at han var godt moden som kunstner.<ref name=":12" /> 

Noen av portrettene, blant annet av moren, er laget i en realistisk stil.<ref name=":12">Loge (1986) s. 111, 117</ref> I «Vårkveld ved prestegårdsdammen» (1909) er lillebroren og leketøysbåten naturlig og detaljert fremstilt, mens bygninger og annen bakgrunn er forenklet og stilisert, slik at symbolisme og naturalisme står som motsetninger i samme bilde.{{sfn|Loge|1986|p=128}} I rekken av bilder med prestegårdshagen i sentrum varierer proporsjonene på elementene noe fra bilde til bilde.<ref name="Haugsbo" /> 
[[Fil:AstrupKvennagong.jpg|miniatyr|«Kvennagongsvatten» (olje på lerret, 1916). Bildet finnes også som håndkolorert tresnitt. Det første bildet «Kvennagong» er speilvendt.{{sfn|Loge|1986|p=127-128}}<ref>{{Kilde www|url=https://gwpa.no/nb/lots/9837|tittel=Astrup, Nikolai - Kvennagong|besøksdato=2019-07-11|språk=nb|verk=Grev Wedels Plass Auksjoner}}</ref>]]
Astrup hadde to til dels motstridende ønsker med kunsten skriver Loge: Astrup ville skape sterke stemninger med kraftig fargebruk på en abstrakt, anti-naturalistisk måte, samtidig ville han la naturen selv vise ham fargene. I «Kvennagong» forente han disse to ambisjonene ved sterk og fri fargebruk som en symbolist, og ved presise naturobservasjoner som en naturalist. I bildet står mange skarpe høstfarger mot hverandre, det er naturens egne virkelige farger skriver Loge, men Astrup har samlet dem og satt dem demonstrativt opp mot hverandre.{{sfn|Loge|1986|p=127-128}} I «Jonsokbål» fremstår flammene som en vill og mektig guddom som i gult og rødt står i disharmoni til de mørke og grønne fargene i landskapet.<ref name="Stenstadvold1960" />

Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger.<ref name="NBL" /><ref name="Tveit">{{ Kilde bok | forfatter = Tveit, Norvald | utgivelsesår = 1993 | tittel = Vilt vakkert Vestland: Sogn og Fjordane, fylket med dei mange andlet | isbn = 8251778670 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907031 | side = }}</ref> Astrup fremstilte de særegne fargene som oppstår i månelys eller i tussmørket i den nordlige sommernatten.{{sfn|Loge|1986|p=123}} 

Astup beskrev blått og blågrønt som drømmens og fantasiens farger og gult som familiens og hjemmets farge. Rødt anså Astrup som lidenskap, mens fiolett var dødens farge. Varmgrønt var fargen for energisk arbeid mens kaldgrønt var fargen for rolig arbeid og blågrønt var fargen for hvile. Haugsbø skriver at Astrups naturfarger var mer realistisk enn Munchs bruk av farger symbolsk på en subjektiv måte.<ref name="Gloersen1967" /><ref name="Haugsbo2010">Haugsbø, T. K. (2010). ''Med samtida som ståstad. Ei aktualiserande lesing av Nikolai Astrup sin produksjon'' (masteroppgave, Universitetet i Bergen).</ref><ref name="Stenstadvold" />{{rp|118}} 
[[Fil:N Astrup-Kjerringa med lykta.jpg|miniatyr|«Kjerringa med lykta» (olje på lerret, 22x37 cm)]]
[[Fil:N Astrup-Martzmorgen.jpg|miniatyr|«Marsmorgen» (olje på lerret, 65x46 cm; kjent som «Seljekallen» i tresnittvariant). Astrup beskar selv treet før han brukte det som motiv.<ref name="KODE">{{Kilde www|url=http://www.kodebergen.no/artikkel/tre-ting-du-ikke-visste-om-astrup|tittel=..Tre ting du ikke visste om Astrup {{!}} KODE...|besøksdato=2019-06-23|verk=www.kodebergen.no}}</ref> De snødekte fjellet i bakgrunnen antyder en liggende, naken kvinne som seljekallen strekker hendene mot.]]
«Kjerringa med lykta» er et tidlig eksempel på et bilde med forenklet motiv og symmetrisk komposisjon. Bakgrunnen er utvisket i snøværet mens kvinnen fremheves både den bakgrunnen og ved plasseringen i bildet. Den overdrevne komposisjonen var i strid hevdvunne prinsipper og minner om barnetegninger. Astrup noterte selv at bildet var en fantasi.{{sfn|Loge|1986|p=30}} 

«Marsmorgen» er et av Astrups mest eventyraktige motiver. Seljekallen har fått kontur av et troll og i fjellet bak anes konturene av en kvinne, mens snøflekkene danner et underlig mønster. Kvistene på treet er ornamentale og minner om [[arabesk]]. De to tykke grenene (trollets armer) står symmetrisk om stammen og treet er plassert i sentrum av bildet. Som i «Kornstaur» (1914) er naturen tydelig besjelet.{{sfn|Loge|1986|p=142}} 

Astrup blir beskrevet som en [[panteisme|panteist]], en som ser Gud i alt. I bildet «Kollen» har fjellet nesten en overnaturlig form.<ref name="Askeland 1981">[[#refAskeland|Askeland (1981)]] s. 253</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Dreyers kunstleksikon | isbn = 8209105744 | isbn = 8209103431 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404088 | side = }}</ref> «Prestegårdshagen» og «Vårnatt i hagen» skildrer konkret våronn en sen kveld, men gir assosiasjoner til et ritual på en scene. Den inngjerdete hagen minner også om alterringen i en kirke. [[Olav H. Hauge]] skrev i sitt dikt at åkeren var «innvigd». «Prestegårdshagen» bryter med den symmetriske utformingen tradisjonelle regler for komposisjon, og ligger nærmere kirkelige kunst.<ref>Loge (1994) s. 8-9.</ref><ref>Andersen, H. O. (2017). Byggja bu dikta. ''Nordisk poesi'', 2(01), 22-36. https://www.idunn.no/nordisk_poesi/2017/01/byggja_bu_dikta</ref> 

Astrups bilder er ofte komponert symmetrisk omkring en vertikal midtakse og preget av enkel frontalitet kjent fra religiøse bilder i jødisk, kristen (særlig ortodokse [[Ikon (kristendom)|ikoner]] og [[katolsk]] middelalderkunst) og førkristen tid.{{sfn|Loge|1986|p=123}}<ref>Loge (1994) s. 88, 102.</ref> Dette mystiske og symbolske forholdet til naturen har Astrups kunst til felles med [[Harald Sohlberg]]. Astrup beskrev selv «denne os og mulddamp av gammelt hedenskap og urreligion».<ref name="ReferenceA">[[#refmalerkunst|Berg mfl (1991)]] s. 496</ref> 

==== Lys og luftperspektiv ====
Astrup brukte ikke det tradisjonelle [[luftperspektiv]]et (luftperspektiv innebærer at avstand til bakgrunnen i bildet fremstilles ved å gjøre bakgrunnen mer diffus og blåaktig som sett gjennom dis) noe som bidrar til å gjøre forgrunn og bakgrunn til likeverdige komponenter. Astrup mente at luftperspektiv («lufttoner» som han kalte det) ikke var typisk for Vestlandet (særlig etter regn) og at alminnelige mennesker og barn ikke ser luftperspektivet. Han avvek med vilje fra tradisjonens bruk av luftperspektiv.<ref name=":13" />{{sfn|Loge|1986|p=196}}  

For eksempel i «Kollen» er fjellet malt med mettede farger i klar luft slik det fjellet føles nær og påtrengende. Loge påpeker at på Vestlandet er regntåke like vanlig som den glassklar luften Astrup var opptatt av. Fravær av luftperspektiv bidrar til naivismen i Astrups bilder. Han unnlot også å bruke luftperspektiv i nattbildene slik at landskapet fremstår tydelig som om det var dagslys.<ref name=":13">{{Kilde bok | forfatter = Loge, Øystein  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Deformasjon: nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst : Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup | isbn = 8209106538 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Bergen billedgalleri ; Oslo : Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100060 | side = }}</ref>{{sfn|Loge|1986|p=196}} Astrup trodde han var den første i Norge som malte landskap uten luftperspektiv og mente han til å begynne med fikk en del urettferdig kritikk for dette.<ref name="Gloersen1967" />{{rp|102}} Astrup malte sjelden i lysforhold der det var utpregete skygger.<ref name="Stenstadvold" />

=== Teknikker ===
[[Fil:Nikolai Astrup - Revebjeller.jpg|miniatyr|Astrup brukte tre måneder før han var fornøyd med trykket av «Revebjeller». Det ble trykket i minst fem varianter. Bildet er 68 cm høyt og 77 cm bredt.<ref name="Oslo1955" /> Astrup saget ned et par trær av hensyn til komposisjonen, stubbene er synlige i forgrunnen. En versjon malt med olje på lerret er 90x77 cm.<ref>{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/en/art/foxgloves/30/|tittel=Foxgloves|besøksdato=2019-07-11|forfattere=|dato=|språk=en-GB|verk=Nikolai Astrup|forlag=|sitat=Some trees have been chopped down for sake of the motif – this is a device Astrup uses in several landscapes. The sappy round stumps radiate towards us, and we become aware that had the trees still stood here, we would not be able to see the girls picking wild blueberries.|arkiv-dato=2019-06-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190627203805/http://nikolai-astrup.no/en/art/foxgloves/30/|url-status=død}}</ref>]]
Astrup var, ved siden av Edvard Munch, landets mest originale og nyskapende grafiker, og de to var pionerer i utvikling av teknikken i Norge.<ref>[[#refmalerkunst|Berg mfl (1991)]] s. 498</ref><ref name="Bahr, Oda 2016" /> 

==== Tresnitt ====
[[Tresnitt]] var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken og han var svært opptatt av den japanske tresnitt-teknikken da han selv tok den i bruk i 1904. Det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.{{Sfn|Lofnes|2016|s=8}}<ref name="Revold">{{Kilde bok | forfatter = Revold, Reidar  | utgivelsesår = 1959 | tittel = Gullalderens mestere: et billedverk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk kunstreproduksjon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052300047 | side = }}</ref> Astrups tresnitt er langt rikere på detaljer enn Munchs.<ref name="Alsvik" /> Astrup var stort sett selvlært i grafikk og var ikke bundet av tradisjon.<ref name="Koefoed">{{Kilde bok | forfatter = Koefoed, Holger ( | utgivelsesår = 1971 | tittel = Nikolai Astrup: 1880-1928 : fargegrafikk : Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen 13. nov. - 20. des. 1971 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = [Nasjonalgalleriet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012013108074 | side = }}</ref>

Astrup arbeidet med tresnittene nærmest som malerier. Han trykket for hånd og penslet små detaljer både på papiret og på trykkplatene. Han trykket også på maleriene sine og blandet dermed sjangere på en måte som gjør ham til en banebryter innen utviklingen av både moderne maleri og [[grafikk]].<ref name="Bahr, Oda 2016">Bahr, Oda: «Japanske bølger». ''Morgenbladet'', 19. august 2016, s. 36.</ref> Astrups etterbehandling av de grafiske trykkene ga en viss variasjon fra eksemplar til eksemplar.<ref name="Haugsbo" /> 

Astrup begynte med tresnitt blant annet for lett å kunne variere farger og stemninger i samme motiv. Etter hvert ble hans arbeid med tresnittene så komplisert at det ikke var særlig arbeidsbesparende sammenlignet med maleri. Han fortsatte med teknikken også for å tjene penger.<ref name="Revold" />{{rp|302}} 

Han eksperimenterte med forskjellige treslag, også slike som han måtte få tilsendt langveis fra og skar opptil tolv plater for hvert tresnitt. Han eksperimenterte med forskjellige papirtyper og tørkemetoder. Til «Revebjeller» brukte han tre måneder på ett trykk.<ref name="Haavardsholm" /> Han hadde ikke egen presse for trykking av tresnittene, men fremstilte de grafiske bladene ved å gni baksiden av papiret mot den fargede treplaten med egnet redskap.<ref name="Koefoed" /> Kunstneren [[Håkon Stenstadvold]] beskriver Astrups tresnitt som en annen måte å male på. Astrup malte både på trykkplaten og det ferdige trykket.<ref name="Stenstadvold1960" />

==== Astrup som maler ====
Det er tvil om Astrup var teknisk dyktig maler.<ref name="ReferenceA" /> Kunsthistorikeren [[Øystein Loge]] mener at Astrup ble dyktig nok og at hans begrensede håndverksmessige ferdigheter ikke er relevant, fordi han ville overskride gjeldende skjønnhetsregler.<ref>[[#refLoge1994|Loge (1994)]] s. 6</ref> Med årene ble fargene hans klarere og lysere, og komposisjonene ble frodigere og stadig mer kompliserte.<ref name="Oslo1955" />  

«Jonsokbål» (1912) og (1926) viser et veldig sankthansbål som brenner mellom fjellene, hvor folk har samlet seg i skråningen ved bålet, mens en person sitter for seg selv midt foran bålet. Penselstrøkene er kraftige. Astrups fremstilling av bålet har lite med et virkelig bål å gjøre, bildet viser i stedet kreftene i naturen, der menneskene er en del av naturens grunnleggende bestanddeler.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005014|tittel=Det skapende menneske: kunst- og kulturhistorie 1|forfatter=Pharo, Ingvild|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200426475|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1998}}</ref> Maleriet er utført på papir oppklebet på en trefiberplate. <ref>{{Kilde www  |url=http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.03609|tittel=Jonsoknatt|besøksdato=2019-06-09|dato=|utgiver=Nasjonalmuseet Samlingen}}</ref>

==== Arbeidsform ====
Astrup daterte oftest ikke bildene sine og kronologien er til dels usikker. Bildene kunne bli stående i mange år før han fullførte dem. «Rabarbra» er for eksempel datert 1911, men ble omtalt som uferdig i et brev fra 1921.<ref name="Oslo1955" /> «Fødselsdag i hagen» (130x159 cm, olje på lerret) ble påbegynt i 1911 da Astrup og søsknene var samlet for siste gang på Ålhus. Da han døde i 1928 sto fortsatt bildet hjemme hos ham - «der mangler noget» hadde han selv notert om hvorfor han ikke gjorde bildet ferdig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sfk.museum.no/nn/offisiell-opning-av-kunstnarheimen-engel-og-nikolai-astrup-25-mai-kl-18|tittel=OFFISIELL OPNING AV KUNSTNARHEIMEN - ENGEL OG NIKOLAI ASTRUP, 25. MAI KL. 18 {{!}} SOGN OG FJORDANE KUNSTMUSEUM|besøksdato=2019-06-30|verk=www.sfk.museum.no|arkiv-dato=2019-06-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190630181804/https://www.sfk.museum.no/nn/offisiell-opning-av-kunstnarheimen-engel-og-nikolai-astrup-25-mai-kl-18|url-status=død}}</ref>{{sfn|Loge|1986|p=239}}

Han hadde tre notatbøker påbegynt i 1897 med beskrivelser av 305 motiver han ville arbeide med. Notatene var påminnelser til ham selv og med beskrivelser særlig om fargene i motivet. Notatbøkene kretser særlig om barndomsminner og prestegården. Han beskrev nøyaktig hva han kunne se fra hvert vindu.<ref>Loge (1986) s. 79</ref> Bøkene hans fra 1898 og senere henviser til hans egne fotografier eller påminnelser om å fotografere – «tag photo».{{sfn|Loge|1986|p=140}} Notatene var presise, for eksempel «katten om kvelden naar melken kommer og naar den har fanget mus (fuglonge)» eller «Bjørkene i hesjehagen naar det blæser». Han gjorde en rekke slike notater om ulike treslag og i hvilken tilstand treet skulle være.<ref name="Haugsbo" />

=== Påvirkning ===
Han ble venn av kunstneren [[Michaloff Wigdehl]] i Kristiania, og de to malte sammen i Jølster. Innflytelsen fra Astrup er synlig i Wigdehls bilder fra 1900 og utover.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet : Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995 | isbn = 8290744315 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalgalleriet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051806035 | side = }}</ref> Wigdehl var nesten to år i Jølster.<ref>Lande (1999) s. 40.</ref> Den norske maleren [[Theodor Avang]] (1883-1964)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Theodor Svendsen Aavang|url=https://nkl.snl.no/Theodor_Svendsen_Aavang|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-20|besøksdato=2023-09-12|språk=no|fornavn=Leif|etternavn=Østby}}</ref> besøkte ofte Jølster og de to arbeidet sammen med der.{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}} Vennen [[Bernt Tunold]] fra [[Nordfjord]] malte på en måte som minner om Astrup, men det er uklart hvor mye Astrup påvirket Tunold, eller om de utviklet seg parallelt i det samme miljøet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bernt Tunold|url=http://nbl.snl.no/Bernt_Tunold|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-07-11|språk=no|fornavn=Glenny|etternavn=Alfsen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/biografiar/t/bernt-tunold//103/81288/|tittel=Bernt Tunold - Allkunne|besøksdato=2019-07-11|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.allkunne.no|forlag=|sitat=Kunstnaren frå Jølster debuterte før Tunold, og for hovudstadskritikarane vart Astrup målestokken på kunst frå Vestlandet. Dei to møttest første gong då Astrup stilte ut i Bergens Kunstforening i 1908. Bileta hans såg Tunold som «en aapenbarelse», dei må truleg ha gitt han ei stadfesting av at det han sjølv stelte med, hadde verdi. Det var aldri noko lærar/elev-forhold mellom dei, men det kan sporast ein påverknad i tida etter utstillinga i 1908. Alt etter eit par år ser vi likevel ei frigjering frå Astrup. «Vaar i Selje» (1908) har Astrup-effektar, men «Djupdalen i Selje» frå same året, har det ikkje.}}</ref>

Sambygdingen [[Ludvig Eikaas]]' tresnitt fra studietiden har likhetstrekk med blant annet Astrups arbeider. Eikaas' første motiver var naturen og bygdefolkets liv i Jølster. Astrups naturmystikk gjenspeiles også i de tidlige arbeidene av Eikaas.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sandvik, Frode | utgivelsesår = 2009 | tittel = Ludvig Eikaas | isbn = 9788273930880 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bergen kunstmuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032103004 | side = }}</ref>  

===Samarbeid med Hans E. Kinck===
Astrup beundret forfatteren [[Hans E. Kinck]] som Astrup mente var «ekte». De møttes trolig første gang i forbindels med Astrups utstilling i 1905 og hadde felles interesse i det gamle. Astrup tok Kincks dødsfall i 1926 svært tungt og malte da bildet «Tidlig snø» (olje på lerret). Bildet viser snø som har kommet før grønnsakene er høstet inn og fjellet i bakgrunnen skimtes Kincks dødsmaske.{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}} Astrup illustrerte blant annet Kincks novelle om Rausilje-Nils.<ref name="Klakegg" /> Astrup og Kinck var venner og samarbeidet over lang tid. I 1911 publiserte Kinck «Litt om Nikolai Astrup» i tidsskriftet ''[[Kunst og Kultur]]'' basert på mange års samarbeid med Astrup. Kinck beskrev i essayet Astrups naturopplevelse som ekstatisk og han mente at Astrups kunst forente naturalisme, symbolisme, romantikk og naivisme.<ref>Loge (1986) s. 115</ref> Kinck mente Astrup var en kunstner utenfor tid og retninger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000008342|tittel=Nikolai Astrup|forlag=Clark Art Institute|isbn=9788245037128|utgivelsessted=Williamstown, Massachusetts|side=|utgivelsesår=2021}}</ref>

==== Fotografi ====
Han var en teknisk dyktig fotograf, ifølge Haugsbø.<ref name=":11" /> Han kjøpte et kamera i Paris i 1902 og senere et [[Kodak]] Bulls-Eye no 3.<ref name="KODE" /> Astrup bygget et eget fotoapparat og kopierte fotografiene selv. Han fotograferte flere av sine motiver blant annet som støtte for hukommelsen i arbeid med bildene, for eksempel fotografi av en seljekall som i «Vårnatt og seljekall» og «Marsmorgen». Han fotograferte prestegårdens hovedbygning som ble revet i 1907.{{sfn|Loge|1986|p=140}}

===Motiver===
[[Fil:'Night in Spring' by Nikolai Astrup, 1909, Bergen Kunstmuseum.JPG|miniatyr|«Vårnatt i hagen» (olje på lerret, 1909), [[Bergen kunstmuseum]].<ref>{{Kilde www|url=http://nikolai-astrup.no/art/varnatt-i-hagen/281/|tittel=Vårnatt i hagen|besøksdato=2019-07-11|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Nikolai Astrup|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-06-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190608122100/http://nikolai-astrup.no/art/varnatt-i-hagen/281/|url-status=død}}</ref><br>
<br>
[[Olav H. Hauge]] hadde en kopi hjemme og skrev [[ekfrase]]n ''Til eit Astrup-bilete'' (1959; [[Det Norske Samlaget|Samlaget]] ga i 2022 ut ''Til eit Astrup-bilete og andre sonettar'' med dette bildet som omslag)<ref>{{Kilde www |url=http://www.haugesenteret.no/Utvalde+dikt.d25-SwRHQ2H.ips#astrup |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-17 |arkiv-dato=2017-10-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171018013340/http://www.haugesenteret.no/Utvalde+dikt.d25-SwRHQ2H.ips#astrup |url-status=død }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Ole | utgivelsesår = 2000 | tittel = Fansmakt og bergsval dom: en studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi | isbn = 9788274770478 | isbn = 8274770471 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Unipub | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015022708028 | side = }}</ref>:<br>
«Kan henda drøymde dei um dette her<br>
å møtast på ein klote, på ein stad<br>
der hegg og apal stend i syreblad<br>
og blømer slik ei dulgrøn vårnatt nær»]]
[[Fil:'Summer and Playing Children' by Nikolai Astrup, Bergen Kunstmuseum.JPG|miniatyr|«Sommervind og lekende barn» (olje på lerret, 1913, 120 x 100 cm)<ref>{{Kilde www |url=http://nikolai-astrup.no/art/sommervind-og-lekende-barn/284/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-09 |arkiv-dato=2019-06-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190609140559/http://nikolai-astrup.no/art/sommervind-og-lekende-barn/284/ |url-status=død }}</ref>]]
[[Fil:Nikolai Astrup-Soleienatt.jpg|miniatyr|«Soleienatt» (fargetresnitt på papir, 40 x 47 cm, [[KODE]])]]
Astrup er kjent for sine landskapsbilder. Stilen er forenklet og naivistisk der motivene er uttrykk for mytiske naturstemninger i Jølster.<ref name=":8" /> Haugsbø skriver at landskapet i Jølster, der fjellene reiser seg bratt fra Jølstravatnets blanke overflate, inviterer til dramatiske kunstmaleri.<ref name="Haugsbo" /> Han skrev notater i en bok om aktuelle motiver og stemninger han ønsket å formidle.<ref name=":8">Forsgren, F. (2007). [https://www.idunn.no/kk/2007/04/getsemane_i_jolster_en_religios_visjon_i_astrups_prestehage Getsemane i Jølster. En religiøs visjon i Astrups prestehag]. ''Kunst og Kultur'', 90(04), 231-238.</ref> Han noterte for eksempel at bjørketrærne i hagen måtte fotograferes i vind og piletreet før løvet spratt ut. Han fotograferte for å få frem stemninger som grunnlag for kunstnerisk fremstilling.<ref name="Haugsbo" /> Stemningen i den lyse vestlandske sommernatt var han særlig opptatt av å formidle.<ref>Gløersen (1954) s. 30.</ref> 

Motivene er førmoderne og til dels tidsubestemte: Bildene viser ingen moderne bygninger, industri eller jordbruksmetoder som var i ferd med å omforme bygdene på Astrups tid. I likhet med [[Lysakerkretsen]], et miljø av norske kunstnere og intellektuelle rundt 1900 knyttet til [[Lysaker]] utenfor Oslo, omhandler han ikke samtiden. Landskapsbildene viser spor av menneskelig aktivitet i form av en åker eller et gjerde. Astrup var kjent med moderne forhold fra sin studietid i Oslo og Paris, og fra reiser i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/hva-er-det-med-nikolai-astrups-bilder_-1.523884|tittel=Hva er det med Nikolai Astrups bilder?|besøksdato=2019-06-09|forfattere=Hverven, Tom Egil|dato=2005-05-09|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Stemningen i bildet er underlig, nesten arkaisk, det hviler noe evig over hele scenen. Bortsett fra noen små antydninger om seint 1800-tall, kunne bildet av to mennesker som sår i jorda, vært mange hundre år gammelt. … I likhet med den såkalte Lysakerkretsen og miljøet som førte til opprettelse av Norsk Folkemuseum i 1894, vendte Nikolai Astrup seg bort dra samtida, mot det gamle bondesamfunnet. Ved å utelate moderniseringen av byggekunsten i sin egen samtid, hever han bondesamfunnet opp til noe evig, uforanderlig. Og kanskje er det en nøkkel til å forstå Astrups appell til brede lag av nordmenn hundre år seinere? }}</ref><ref name="Haugsbo" /> Ifølge Loge er det i Astrups kunst ingen motsetning mellom det nasjonale motivet og den psykologiske dybden.<ref>Loge (1986) s. 52.</ref>

Hans egne barn ble etter hvert inkludert i motivene, blant annet «Sommervind og lekende barn» (1913).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kvakkestad, Karin | utgivelsesår = 1997 | tittel = Min kunstbok | isbn = 8270190039 | utgivelsessted = [Asker] | forlag = Teknisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090303016 | side = }}</ref> Han laget portretter av foreldrene da han var i 20-årene: Portrettet av moren har en lun og mild stemning, mens faren fremstilles som fjern og opphøyd.<ref name="Klakegg">{{Kilde bok | forfatter = Klakegg, Anders O. | utgivelsesår = 1987 | tittel = Astrup, Kinck og Jølster | isbn = 8290186533 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Norsk bokreidingslag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907562 | side = }}</ref><ref>Loge (1986) s. 17.</ref>

Astrup hadde botaniske kunnskaper, slik at trær og blomster i bildene lett kan gjenkjennes. Vanlige løvtrær på Vestlandet som [[osp]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[hegg]], [[rogn]], [[alm]] og [[selje (tre)|selje]] går igjen i bildene. Alm og selje tåler hardhendt [[Styving|kvisting]] og ble brukt til dyrefor, og en hyppig kvistet selje blir til den «seljekall» som i Astrups kjente bilde. [[Revebjelle]] er vanlig i dyrebeiter fordi dyrene lar den giftige planten være i fred og planten er spesielt utbredt i Sogn og Fjordane.<ref name="Helgheim" />{{rp|118}} Revebjeller var et favorittmotiv og han plantet selv revebjeller ved husveggen.<ref>Gløersen (1954) s. 23.</ref>

Han laget noen få klart religiøse bilder, blant annet «Getsemane» (olje på plate, 1926) og to tresnitt med [[Jomfru Maria]] og [[Salome]]. I de religiøse bildene blandes bibelske motiver med norsk folklore og motiver fra hjemstedet. For eksempel er [[Getsemane]] lagt til prestegårdshagen i Jølster. Astrup var erklært ateist og anarkist.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde www |url=http://nikolai-astrup.no/art/gethsemane/60/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-08 |arkiv-dato=2019-06-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190608121712/http://nikolai-astrup.no/art/gethsemane/60/ |url-status=død }}</ref><ref>Loge (1986) s. 44</ref>

Tolv år gammel malte han fjellene i Jølster med månen som speilte seg i innsjøen og prestegårdens hage i forgrunnen («Prestegårdshagen i måneskinn», olje på plate, 1893). Astrup tok vare på dette barnebildet hele livet og brukte det som forbilde for den naivistiske stilen han utviklet.<ref>Loge (1986) s. 30.</ref> Bildet ble utgangspunkt for komposisjon av en rekke senere bilder, både maleri og tresnitt (blant annet «Vårnatt i hagen», «Maimåne», «Maimåne med menneske» og «Juninatt»). Han laget ikke disse bildene som en sammenhengende serie og det er tydelige variasjoner fra bilde til bilde. Blant annet i «Juninatt» har han gjort fjellet i bakgrunnen større og mer markert.<ref name="Haugsbo" />  

Han fanget endringene i årstidene og laget blant annet en vinterversjon av «Maimåne» («Vinternatt») med snøkledd landskap. Astrups kunst er preget av gjentakelse, han brukte om igjen sine favorittmotiver flere ganger. I hans bilder fra Jølster er menneskene små og går nesten i ett med naturen i et dunkelt lys.<ref name="Haugsbo" /> «Lodden natt» (1898) viser en [[hesje]] tung av gress og væte, og en gående mann som er påfallende liten mot trærne og de høye fjellene; biografen [[Inger Alver Gløersen]] beskriver hele bildet som loddent.<ref>Gløersen (1954) s. 16.</ref> I blant annet «Prestegårdshagen» er hagen bildets hovedmotiv og ikke de to krumbøyde personene som arbeider.<ref>Loge (1994) s. 8</ref>

«Soleienatt», og variasjoner over dette temaet, viser det gamle Ålhustunet som er nabogården til prestegården på Ålhus, sett oppover fra kirken. Bygningene i tunet er senere revet eller bygget om. Motivet er et av hans mest kjente.<ref>Lande (1999)</ref> Soleienatt malte han første gang i 1902 etter at han kom tilbake til Jølster. Astrup malte syv varianter i tiden 1902–1903 med forskjellige titler, blant annet «Juninatt og soleier», «Juninatt og gammelt Jølstertun» og «Lørdagsnatt og soleier». Tresnittet er i hovedtrekk som maleriene og alle detaljene er gjengitt presist, noe som trolig var svært arbeidskrevende. Bildet er detaljrikt og samtidig klart og fast komponert: Soleiene danner linjer som leder blikket opp bakken mot tunet. Til sin sorg oppdaget han senere at myren var drenert og soleiene forsvunnet.<ref name="Revold" />{{rp|300}} Den balanserte komposisjonen var i tråd med både klassisk stil og med impresjonismen, uten særlig symbolske preg eller abstrakt virkning.<ref>Loge (1986) s. 99.</ref>

I det tidlige bildet «Skyggesiden av Jølser prestegård» (olje på lerret, 1905) fremstiller menneskene i en hverdagslig situasjon: En jentunge når akkurat opp til vinduskanten og titter inn, det nederste veggbordet henger løst, en større jente kommer over tunet med noe i hendene, husets indre skimtes, mens naturen er i bakgrunnen og speiles sammen med resten av tunet i vinduenes glassflate.<ref>Gløersen (1954) s. 25.</ref> De to jentene er trolig Astrups yngre søstre. Komposisjonen domineres av den uvanlige måte husveggen fyller mesteparten av den store bildeflaten (118×132 cm) slik at veggen blir overdrevet. Bildet viser prestegårdens fraflyttede og rivningsklare bolighus, etter at et nytt hus var reist i 1903.{{sfn|Loge|1986|p=135}}

Han laget også karikerte og humoristiske bilder som «Den gudelige skomager» og karikerte fremstillinger av folk i Jølster. Portrettene inkluderte «Lusekatrine», «Jølsterkona» og «Gamal Jølstring». Sjangerscenen i «Fjøsfrieri» (1904) er humoristisk ved at frieren tydelig har styrket seg på en flaske brennevin i lommen mens en tredje person spionerer fra hemsen. Han karikerte også landskapet ved for eksempel å overdrive fjellenes størrelse eller rundhet i noen bilder, og han noterte selv at han bevisst overdrev de detaljene som interesserte ham. Gjennom nøye fargebruk fremstilte han døgnets eller årstidenes syklus, for eksempel med sterke og varierte farger i hage og eng på forsommeren. Alle årstidene er representert i Astrups gjentatte motiv.<ref name="Haugsbo">Haugsbø, T. K. (2011). [https://www.idunn.no/kk/2010/04/art06 Å sjå det dei fleste ikkje augna]. ''Kunst og Kultur,'' 93(04), 214-223.</ref><ref name="Klakegg" /><ref name="Ellefsen" />

Om «Jonsoknatt» skrev Astrup selv:
{{sitat|St. Hansnatten når bålene brente rundt i fjellene og mennesker myldrende som sorte punkter opover fjellsidene og de rødkledte jenter med de hvite skjorteærmer ringede sig som lyse prikker og gnister om blussene, da var det synd for kristne folk å være med, da måtte den lille jentungen og jeg stå på avstand bak gjerdet og se og høre, hvorledes de andre dansede om bålet og hujede av glede – den siste rest av urreligion som ubevisst blussede op.<ref>[[#refAskeland|Askeland (1981)]] s. 238</ref>}}

I 1905 fikk han, på [[Erik Werenskiold]]s anbefaling, i oppdrag å illustrere [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s [[Bondefortellinger]]. Han utførte en del tegninger med penn før han ga opp både teknikken og oppdraget fra [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]].<ref>Loge (1994) s. 10.</ref>

===Forbilder===
[[Fil:Kvinnelig halvakt.jpg|miniatyr|Kvinnelig halvakt, 1901. KODE Kunstmuseene i Bergen]]Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens utvikling, blant annet gjennom studieturer til utlandet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fra Jølster til verden – og tilbake igjen|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/fra-jolster-til-verden-og-tilbake-igjen-1.737727|besøksdato=2017-03-07|etternavn=|fornavn=|dato=19. juni 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ny ild for Nikolai Astrup|avis=Dagsavisen|url=http://www.dagsavisen.no/oslo/ny-ild-for-nikolai-astrup-1.690582|besøksdato=2017-03-07|etternavn=Elton|fornavn=Lars|dato=26. februar 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Øystein Loge beskriver Astrups kunst som original og forut for sin tid, samtidig som den var forankret i internasjonal samtidskunst og i norsk tradisjon.<ref>Loge (1994) s. 5.</ref>

====Norske forbilder====
I et brev i 1898 skrev han om sin dragning mot kunsten og om sin beundring for samtidige norske kunstnere: [[Theodor Kittelsen]]s følelse og fantasi og Erik Werenskiolds stemning, dyktighet og finhet. Han hadde også respekt for Gerhard Munthe. Astrup la vekt på det særskilt norske hos Werenskiold, Kittelsen og Munthe. Werenskiold var frontfigur i [[Lysakerkretsen]] som betonet det norske og nasjonale til dels i opposisjon til Krogh og Munch. I Lysakerkretsen ble Astrup regnet som en støttespiller. Han skrev at Thaulow kunne være genial i enkeltheter, men spurte: «men hvor er folkelivet med dets fantasi og virkelighet?». Astrup var opptatt av [[Harald Sohlberg]]s og [[Anders Svarstad]]s kunst, og han fattet tidlig interesse for [[Olaf Gulbransson]] særegne tegninger. Munch likte han ikke: «alt hvad han udfører skal ligesom være så genialt, at det ikke behøver andet end at skisseres».<ref name="NBL" /><ref name=":4" /><ref>Loge (1986) s. 35, 46, 57.</ref><ref name="NKL" />

Astrup gikk i lære hos Backer og Krohg.<ref name="NBL" /> 

Blant norske kunstnere var [[Theodor Kittelsen]]<ref>Jensen, T. C. (2014). ''Theodor Kittelsens" Har Dyrene Sjæl?" fra 1893: karnevalisme, antropomorfisme, det groteske og selvironi som satiriske virkemidler'' (Masteroppgave i kunsthistorie). Universitetet i Oslo, s.10. «Han ble egentlig aldri anerkjent i sin samtid, selv om han ble beundret av unge vittighetstegnere og kunstnere som Nikolai Astrup (1880-1928) og Olaf Gulbransson (1873-1958).»</ref> en viktig inspirasjon, og de to har mange likhetstrekk.<ref name="Simonnæs 1977">[[#refSimonnes|Simonnæs (1977)]] s. 96</ref> De romantiske trekkene kombinert med en motivtro realisme har Astrup til felles med [[J.C. Dahl]].<ref name="Askeland 1981" /> Astrup likte ikke [[Edvard Munch|Munchs]] arbeid. Munch la for lite arbeid i bildene sine, mente Astrup.<ref name="DT2016">{{Kilde avis|tittel=Norsk folkesjel vitjar Bærum|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. juni 2016|side=20-21|sitat=}}</ref> Munch skal selv ha uttalt seg rosende om Astrups kunst, noe han sjelden gjorde om yngre kunstnere.<ref>Gløersen (1954) s. 36</ref>

====Utenlandske forbilder====
Et av Astrups forbilder var den engelske maleren fra [[romantikken]] [[John Constable]], som hele livet malte det samme engelske landskapet. Astrup sammenlignes også med [[Paul Cezanne]] og [[Paul Gauguin]], som var ledende kunstnere en generasjon tidligere.<ref name="DT2016" /> 

Astrup var inspirert av japansk kunsthåndverk fra 1800-tallet. Han lånte blant annet bildekomposisjoner fra Hiroshige til motiver fra Jølster. Astrup signerte også noen malerier vertikalt på japansk vis.<ref name="Bahr, Oda 2016"/> [[Katsushika Hokusai]] var en annen japansk inspirasjonskilde.<ref name="Ito" /> Inspirasjonen fra japansk ''ukiyo-e'' var en vesentlig for at han valgte tresnitt som sitt hovedmedium. Ved siden [[Thorolf Holmboe]] er Astrup den viktigste representant for den tids ''[[japonisme]]'', japansk påvirkning, i Norge.{{Sfn|Lofnes|2016|s=8}}<ref>Hansen, V. W.: Thorolf Holmboe og japonismen. ''Kunst og Kultur'', 101(01-02), 68-87. https://www.idunn.no/kk/2018/01-02/thorolf_holmboe_og_japonismen</ref><ref>Lynn, H. G. (2018). Japanomania in The Nordic Countries 1875‐1918. ''Pacific Affairs'', 91(2), 398-400.</ref> Astrup satte særlig pris på Holmboes evne til å stilisere motivet.{{sfn|Loge|1986|p=125}}

Astrup studerte middelalderkunstneren [[Albrecht Dürer]]s arbeider nøye.<ref name="Koefoed" /> Andre kjente kunstnere han var begeistret for, var [[Pieter Brueghel den eldre]] og [[Francisco Goya]].<ref name="Haavardsholm" />

Den franske impresjonistiske maleren [[Henri Rousseau]] hadde også stor innflytelse på Astrup.<ref name=":9" /><ref name=":10" />{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}} Rousseau var den maler som Astrup beundret mest, skriver Gløersen.<ref>Gløersen (1954) s. 41</ref> I bildet «Juninatt og seljetre» er påvirkningen fra Rousseau mest tydelig.<ref>Loge (1986) s. 109</ref> Astrup skrev at Rousseau var den største verden hadde frembragt siden Goya og på høyde med [[Michelangelo]] som epokeskapende kunstner. Rousseau ga «fanden i all flitterstas» i neoimpresjonismen ifølge Astrup.{{Sfn|Lofnes|2016|s=6}}

Astrup var interessert i den russiske ekspresjonisten [[Vasilij Kandinskij|Vassilij Kandinskij]],<ref name=":11">{{Kilde avis|tittel=Nikolai Astrup skal lanseres internasjonalt|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/dMMw/Nikolai-Astrup-skal-lanseres-internasjonalt|besøksdato=2017-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=24. oktober 2015|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Haugsbø mener at Astrup uten tvil var inspirert av ham. Astrup fikk Kandinskijs fargeteori av [[Hans E. Kinck]] og i 1919 vurderte han å reise til Tyskland for å studere under Kandinskij og andre russere.<ref>Kårstad Haugsbø, Tove (2015). ''Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv'' (phd-avhandling). Bergen: Universitetet i Bergen, s. 283</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tidslinje|avis=Nikolai Astrup|url=https://nikolai-astrup.no/about-nikolai-astrup/tidslinje/|besøksdato=2017-11-26|språk=nb-NO}}</ref>