Redigerer Nidarosdomen (avsnitt)

==== Oktogonen====
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-315.jpg|miniatyr|Det indre af Trondhjems domkirke, fra "Norge fremstillet i Tegninger"  1848]]

[[Oktogon]]en er den åttekantede avslutningen av kirken mot øst. Fischer mener at biskop Øystein (Erlendsson) fikk ideen til denne uvanlige koravslutningen i sitt eksil i England i 1180–1183. Ved [[Canterburykatedralen]] var et [[martyrium]] for [[Thomas Becket]] under oppføring på denne tida, og dette kan ha gitt en impuls til oktogonen.<ref name="NDE95"/> Den kan også ha vært inspirert av strukturen rundt Jesu grav i [[Den hellige gravs kirke|Gravkirken i Jerusalem]], eller av [[Aachenkatedralen]].<ref name="NDE95"/> [[Øystein Ekroll]] sier at rotunden i gravkirken og oktogonen har nøyaktig samme utvendige diameter. Mange hadde besøkt Jerusalem, blant annet [[Sigurd Jorsalfare]], og oktogonen er eksempel på internasjonal påvirkning. Ekroll tror at den åttekantede [[Klippedomen]], som etter [[det første korstog]] ble brukt som kirke og oppfattet som etterfølger til [[Tempelet i Jerusalem|det jødiske tempelet]] - «Templum Domini», har blitt kombinert med rotunden i gravkirken. [[Salomos tempel]] ble i middelalderen vanligvis fremstilt som en oktogonal bygning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mener Nidarosdomens historie må skrives om|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/mener-nidarosdomens-historie-ma-skrives-om-1.12750469|besøksdato=2017-07-29|etternavn=|fornavn=|dato=17.01.2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>Museum, ''NRK P2'', 29. juli 2017 (opprinnelig sendt 2016).</ref><ref>Ekroll, Øystein (2015): ''[https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2372702 The Octagonal Shrine Chapel of St Olav at Nidaros Cathedral: An Investigation of its Fabric, Architecture and International Context]{{Død lenke}}.'' dr.philos. thesis, NTNU.</ref>

Innvendig har oktogonen en blindarkade – dvs. en dekorativ buegang som springer fram i relieff på hel vegg – med spissbuer med blondeutsmykning og [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]er med bladutsmykning. Utvendig dominerer figurative utsmykninger – dyrekropper, menneskemasker og bladverk. Et par mannshoder i naturalistisk stil finnes bevart.<ref name="HEL69"/>

[[Fil:Trondheim, Domkirken 2.jpeg|thumb|Nidarosdomen 1892, Oktogonen har fått nytt tak<ref>[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=45616&skjema=2&fm=4 Nidarosdomen 1070], [[Nasjonalbiblioteket]] (Galleri NOR), [[Norsk Folkemuseum]]</ref>]]

Hensikten med denne utformingen var å skape et ambulatorium, en koromgang, for de mange pilegrimer som slik kunne komme nær opptil Olavsskrinet, som var anbragt på høyalteret. På sin gang rundt høyalteret kom pilegrimene også til en brønn inkorporert i sørøstveggen, over kirkens olavskilde.<ref name="TS91"/>

Mye tyder på at det under arbeidet med oktogonen utover på 1200-tallet oppsto en egen steinhoggerskole i Nidaros, med figurframstillinger som det hverken i Frankrike eller England finnes direkte forbilder for.<ref name="HEL69"/>

Etter brannen i 1328 ble det utført omfattende reparasjonsarbeider inne i oktogonen. Det ble også oppført en gjennombrutt skillevegg (screen) ut mot koret. Denne ble vakkert restaurert under erkebiskop [[Erik Walkendorf]] mellom 1510 og 1521, det siste arbeidet som ble utført på Nidarosdomen før forfallet satte inn i etterreformatorisk tid. Ettersom denne delen av kirken tok mindre skade av seinere branner, framstår oktogonen i dag som den mest autentiske delen av Nidarosdomen.<ref name="HEL69"/>

I Olavskapellet, i den østligste del av koromgangen, er Olavskapellet, og der er [[Olavsantemensalet]] anbragt. Dette ble til i Norge sannsynligvis meget tidlig på 1300-tallet. I dansketiden ble det bragt til Danmark, men ble skjenket til Nidarosdomen av danskene i 1930, til 1900-årsminnet om Hellig Olavs død. Olavsfrontalet har et stort midtfelt i full høyde samt seks mindre sidefelt. I midtfeltet står Olav den hellige under en [[baldakin]] med krone på hodet, fremstilt som aristokratisk. I venstre hånd holder han [[rikseple]]t og i den andre hånden holder han [[stridsøks]]en med hvilken han fikk banesåret. 

I to av sidefeltene er det bilder med de fire [[evangelistsymboler]]. I det øvrige er det fire fremstillinger - som skal leses mot klokken -av hendelser: Olavs drøm, Olav som deler ut sølvpenger før slaget ved Stiklestad, Olavs fall på Stiklestad, Olavs helgenkåring og skrinlegging den 3. august 1031, med bilder av undre som inntraff etter kongens død.