Redigerer Nibelungenringen (avsnitt)

=== Götterdämmerung ===
[[Fil:Wotan takes leave of Brunhild (1892) by Konrad Dielitz.jpg|thumb|upright=1.0|''Wotans farvel til Brünnhilde''{{Byline|Konrad Dietlitz|1892}}]]
* '''Forspill: På valkyrjenes fjell'''{{#tag:ref|Vorspiel: Auf dem Walkürenfelsen|group=G}}
Nornene, Erdas døtre, avlet i urtiden{{#tag:ref|„urerschaff’ne“|group=G}}, spinner skjebneveven og rekapitulerer det som har skjedd. Fortellingen deres ender brått da veven de leser revner.  

'''''Orkester''''':Morgengry{{#tag:ref|Morgendämmerung|group=G}}

Siegfried og Brünnhilde utveksler morgengaver som symbol på gjensidig kjærlighet: Han gir henne ringen, hun gir ham hesten Grane og sender ham ut for «å utføre nye dåder, du dyrebare helt».{{#tag:ref|„zu neuen Taten, teurer Helde“|group=G}} Hun sverger ham evig troskap og kjærlighet, og full av overmot begir han seg ut på nye eventyr.  

'''''Orkester:''''' Siegfrieds rhinreise{{#tag:ref|Siegfrieds Rheinfahrt|group=G}}
* '''1. akt, 1. Scene: Gibichungenes hall ved Rhinen'''{{#tag:ref|Die Halle der Gibichungen am Rhein|group=G}}
Siegfried kommer til gibichungenes hoff ved Rhinen. Der bor søsknene Gunther og Guthrune og deres halvbror Hagen, og de har allerede hørt om Siegfried og hans nibelungsskatt. Hagen klekker ut en raffinert plan: Han vekker Gunthers attrå til Brünnhilde{{#tag:ref|„das herrlichste Weib der Welt“|group=G}} og skatten, og får Guthrune til å ønske seg den sterke Siegfried{{#tag:ref|„den stärksten Helden“|group=G}} til mann. Ved hjelp av en velkomstdrikk manipulerer han Siegfried slik at han faktisk glemmer Brünnhilde og begynner å ønske seg Guthrune til ektefelle. Siegfried er til og med beredt til å bli blodsbror med Gunther og – forkledt som Gunther – erobre Brünnhilde for ham; iført Tarnhelm er det en bagatell. Siegfried og Gunther begir seg til valkyrjenes fjell. Siegfried er blitt den intrigante Hagens villige verktøy. Hagen blir igjen for å bevokte hallen, og har bare én ting i hodet: ringen som Siegfried skal skaffe ham.   

* '''1. akt, 2. Scene: På valkyrjenes fjell (som i forspillet)''' {{#tag:ref|Die Felsenhöhe|group=G}}
Samtidig oppsøkes Brünnhild av sine søstre. De kan fortelle at det har skjedd viktige ting i Walhall (''Waltrautes fortelling''). Wotan har nettopp vendt tilbake fra sine rastløse vandringer med bitene av det istykkerslått spydet. Han samler alle guder og helter rundt seg for å felle Verdensasken og bygge et enormt gravferdsbål rundt Walhall. Så setter han seg bare i høysetet, stum og alvorlig,{{#tag:ref|„in hehrem Sitze, stumm und ernst“|group=G}} men følger utviklingen i verden ved hjelp av sine to ravner. Akk, kom de bare tilbake med budskapet om at Brünnhilde hadde gitt ringen tilbake til Rhindøtrene slik at «guder og verden var fri for forbannelsens åk».{{#tag:ref|„von des Fluches Last erlöst wär’ Gott und Welt“|group=G}} Han får Waltraute til å framføre sitt ønske, men Brünnhilde blir rasende over Wotans forslag, for ringen er Siegfrieds kjærlighetspant og langt viktigere for henne enn gudenes og verdens elendighet. Waltraute må returnere med uforrettet sak.

Brünnhilde hører Siegfrieds horn, ler mot sin elskede, men fryser straks til is da hun ser en ukjent foran seg. Det er Siegfried i Gunthers skikkelse. Han river ringen fra Brünnhilde og tvinger henne til å tilbringe natta med ham. Som garanti for Gunther legger han sverdet mellom seg og kvinnen, som jo egentlig er hans, men det glemte han da «det aller beste alternativet» (Guthrune) ble forelagt ham.

* '''2. akt: På bredden (foran Gibichungenes hall)'''{{#tag:ref|Uferraum (vor der Halle der Gibichungen)|group=G}}
[[Fil: Siegfried and the Twilight of the Gods p 138.jpg|thumb|left|upright=1.0|''Alberich snakker med Hagen''{{Byline|Arthur Rackham|ca 1910}}]]
Hagen vokter fremdeles hallen, og i drømme får han besøk av faren Alberich som innprenter at han må gjøre alt for å vinne ringen.{{#tag:ref|''«Ich – und du! Wir erben die Welt. / Den gold'nen Ring, den Reif gilt’s zu erringen! / Dich Zaglosen zeugt’ ich mir ja,  / zu zähem Haß erzog ich doch Hagen:  / der soll mich nun rächen, den Ring gewinnen,  / dem Wälsung und Wotan zum Hohn. / Schwörst du mir's, Hagen mein Sohn?»''|group=G}}{{#tag:ref|Dette er Alberichs siste opptreden i ''Ringen'', men han føler seg stadig sveket og ydmyket og fortsetter å trekke i trådene i bakgrunnen.|group=f}}

Neste morgen forflytter Siegfried seg ved hjelp av Tarnhelm tilbake til Gunthers borg ved Rhinen. Skrytende forteller han Hagen hvordan han røvet Brünnhilde som brud for Gunther, og viser stolt fram et annet bytte: ringen. Hagen kaller sammen [[hird]]en{{#tag:ref|Hagens demoniske rop (glansnummer for en bass) i vekselsang med hirdmennene er det eneste store koret i ''Ringen''|group=f}} og lar forberedelsene til Gunter og Brünnhildes bryllup begynne. Da de høytidelig skrider inn blir Brünnhilde stående forferdet foran den uvitende Siegfried (han er jo påført hukommelsessvikt). Hun forstår ikke situasjonen, og forvirringen blir total når hun ser ringen på Siegfrieds hånd, det er jo egentlig på Gunthers hånd – hennes antatte erobrer fra siste natt – den skulle vært plassert.{{#tag:ref|''«Betrug! Betrug! Schändlichster Betrug! / Verrat! Verrat! Wie noch nie er gerächt! / Heilige Götter, himmlische Walter! / Lehrt ihr mich Leiden, wie keiner sie litt? / Schuft ihr mir Schmach, wie nie sie geschmerzt? // Welches Unholds List liegt hier verhohlen? / Welches Zaubers Rat regte dies auf? / Wo ist nun mein Wissen gegen dies Wirrsal? / Wo sind meine Runen gegen dies Rätsel?»''|group=G}}

Brünnhilde er dypt såret, hennes ære er ødelagt og hun vil ha hevn for det uhyrlige tillitsbruddet. Bare Siegfrieds død kan råde bot og Hagen tilbyr sin hjelp: ''«Bedratte kvinne! Den som forråder deg får smake min hevn.»''{{#tag:ref|„Betrogne Frau! Wer dich verriet, das räche ich.“|group=G}} Brünnhilde vet at Siegfried bare er sårbar i ryggen og advarer mot ærlig kamp mann mot mann.{{#tag:ref|„Im Kampfe nicht; doch – träfst du im Rücken ihn.“|group=G}} Gunter stritter først mot det planlagte snikmordet, men Hagen kjenner til hans ønske om å få fatt i ringen og overtaler ham til å godta manndrapet.{{#tag:ref|„Siegfried falle!“|group=G}}

* '''3. akt, 1. scene: Vill skogs- og fjelldal'''{{#tag:ref|Wildes Wald- und Felsental|group=G}}
[[Fil:282 The Death of Siegfried by Howard Pyle.jpg|thumb|upright=1.0|''Siegfrieds død''{{Byline|Howard Pyle|1899}}]]
Dagen etter organiseres det en jakt der både Gunther, Hagen og Siegfried deltar. De mister sporet av en bjørn og treffer på Rhindøtrene som er beredt til å hjelpe dem på sporet igjen om de får ringen som skinner på Siegfrieds hånd. Siegfried nøler først, men mykner og vil oppfylle de tre «vannfuglenes» ønske. Men når de forteller om ringens farlige krefter, avviser han deres bønner, skryter om sine bedrifter og avfeier Rhindøtrenes advarsler.{{#tag:ref|„Im Wasser wie am Lande lernt' ich nun Weiberart: wer nicht ihrem Schmeicheln traut, den schrecken sie mit Droh'n; wer dem nun kühnlich trotzt, dem kommt dann ihr Keifen dran.“|group=G}} Så Siegfried beholder ringen og slutter seg til jaktselskapet igjen. Han innser at han er den eneste som ikke har fått et jaktbytte. Som kompensasjon synger han om sitt tidligere liv fram til det tidspunktet da han vant Brünnhildes kjærlighet. Da gir Hagen den «syngende helt» en drikk som gir ham hukommelsen tilbake, og forbløffet hører alle at han forteller om sin store kjærlighet til Brünnhilde. Som hennes ektemann føler Gunther seg krenket, og Hagen hevner ham ved å stikke Siegfried i ryggen: «Mened hevner jeg».{{#tag:ref|„Meineid rächt ich“|group=G}} I dødsøyeblikket innser Siegfried sin feiltakelse og sin kjærlighet til den «hellige brud», Brünnhilde.{{#tag:ref|''«Brünnhilde - heilige Braut - wach' auf! Öffne dein Auge!»'' - „Siegfrieds Tod“ og den påfølgende „Trauermarsch“ er nok de 20 mest følelsesladede minuttene i ''Ringen'', når orkesteret atter en gang rekapitulerer mange motiver fra ''Ringens'' handling.|group=G}} Mennene løfter liket av Siegfried opp på skjoldene og fører det over fjellene i en høytidelig prosesjon.

* '''3. opptog, 2. Scene: Gibichungenes hall'''{{#tag:ref|Die Halle der Gibichungen|group=G}}
'''''Orkester:''''' Sørgemarsj{{#tag:ref|Trauermarsch|group=G}}
[[Fil:Siegfried and the Twilight of the Gods p 180.jpg|thumb|upright=1.0|Brünnhilde rir hesten Grane inn i flammene{{Byline|Arthur Rackham|ca 1910}}]]
Guthrune blir rasende når hun ser sin døde make og anklager Hagen. Han tar stolt på seg skylden for heltens død og krever ringen som lønn. Men nå er Gunthers interesser truet, og han begynner å kjempe med Hagen om ringen. Hagen stikker ned broren og skal til å trekke ringen av Siegfrieds finger da den dødes arm til alles forskrekkelse strekker seg opp. Nettopp i dette fryktelige øyeblikk trer Brünnhilde fram, ber dem tie{{#tag:ref|„Schweigt eures Jammers jauchzenden Schwall!“|group=G}} og erklærer at hun som Siegfrieds egentlige ektefelle vil følge ham inn i døden og med det oppheve ringens forbannelse. Hun lar reise et gravferdsbål,{{#tag:ref|„starke Scheite schichtet mir dort am Rande des Rheins zuhauf“|group=G}} tar ringen fra Siegfrieds hånd, setter fyr på bålet, rir inn i flammene og sender Wotans ravn til Wotan med frelsesbudskapet.{{#tag:ref|jfr ''Erlösung durch Liebe''-motivet, se [[Nibelungenringen#Musikk]]|group=f}}{{#tag:ref|Brünnhildes avslutningssang: ''«Fliegt heim, ihr Raben! / Raunt es eurem Herrn, was hier am Rhein ihr gehört! / An Brünnhildes Felsen fahrt vorbei. / Der dort noch lodert, weiset Loge nach Walhall! / Denn der Götter Ende dämmert nun auf. / So – werf’ ich den Brand in Walhalls prangende Burg.»''|group=G}}

Dette er slutten på den rådende verdensorden. Verdensasken som er hugget opp og ligger rundt Walhall begynner å brenne, og dermed er gudenes herredømme over. Rhinen går over sine bredder og gjør det mulig for Rhindøtrene å fjerne ringen fra Brünnhildes hånd. En siste gang forsøker Hagen å rive den til seg, men vann-nymfene drar ham med seg i vannmassene. Slik kan det misbrukte gullet (som muterte til kapital) og Verdensasken (som ble brukt til spydet som gjorde det mulig å opprettholde loven med vold) igjen få sin naturlige plass. En ny verdensorden kan vokse fram (orkesteret antyder «frelsesmotivet»). Brünnhilde forutså dette og manet Rhindøtrene til å passe bedre på det strålende rhingullet.{{#tag:ref|„Lauter bewahrt das lichte Gold!“|group=G}} Forsmådd og tankeløs kjærlighet skal ikke enda en gang sette gullet i fare, og til og med drive gudene til undergang. Kan den neste verden bli bedre enn den gamle var?