Redigerer Nederlandsk (avsnitt)

==Utbredelse==
===[[Fil:Flag of the Netherlands.svg|30px|Kongeriket Nederlandenes flagg]] Nederland===
Landets offisielle språk, slik som det undervises på skolene og brukes av landets autoriteter, kalles «[[standardnederlandsk]]». I Nederland gjelder dette for ca. 16 millioner innbyggere.

Språket fikk først sin offisielle status i 1995, ved en endring av loven som er kalt «Algemene Wet Bestuursrecht». Endringen ble gjort slik at også [[frisisk]] skulle få en offisiell status. [[Limburgsk]] og [[nedersaksisk]] er offisielt erkjent som [[regionalspråk|regionale språk]]. En undersøkelse fra 2005, foretatt av [[den nederlandske språkunion]]en, viser at de følgende innvandrerspråkene brukes i Nederland (antall brukere i parentes): [[tyrkisk]] (192&nbsp;000 brukere), marokkansk-[[arabisk]] (100&nbsp;000), [[papiamento]] (80&nbsp;000), [[indonesisk]] (45&nbsp;000) og [[sranan tongo]] (7000). Det nederlandske språket kalles også (ofte med urette) [[flamsk (dialekt)|flamsk]] (i Belgia), [[hollandsk (dialekt)|hollandsk]] og [[nedertysk]] (frem til 1900-tallet).

===[[Fil:Flag of Belgium.svg|23px|Belgias flagg]] Belgia===
<!--{{zieook|Hoofdartikel: [[Nederlands in België]]}}-->
[[Fil:BelgieGemeenschappenkaart.png|thumb|right|300px|{{legend|#B0B000|[[Flamsk]]}}
{{legend|#B00000|[[Fransk]]}}
{{legend|#0000B0|[[Tysk]]}}
{{legend|#000000|Stripete, hovedstadsregionen Brussel}}]]
Nederlandsk er det første språket som omtrent seks millioner belgiere (flamlendere) lærer, videre er det rundt 4 millioner [[fransk språk|franskspråklige]] og dessuten en gruppe på ca. 100&nbsp;000 som har [[tysk]] som hovedmål.

Statsreformen av 1970 førte til at fire språkområder ble definert i Belgia, hvert av disse har et av Belgias tre offisielle språk som hovedmål. Disse områdene er 
# det nederlandskspråklige området som sammenfaller med det flamske distriktet (ned.: ''Vlaams Gewest'', fransk: ''Région flamande''),
# det franskspråklige området som sammenfaller med det vallonske distriktet (fransk:''Région wallonne'', ned.: ''Waalse Gewest'') unntatt det tyskspråklige området,
# det tyskspråklige området i den østlige delen av Belgia og
# det tospråklige området kalt «Hovedstadsregionen Brussel» (fransk: ''Région de Bruxelles-Capitale'', ned.: ''Brussels Hoofdstedelijk Gewest'')

Denne inndelingen i språkområder ble fastlagt i artikkel 4 av den belgiske konstitusjonen. Hver enkelt av kongerikets kommuner er inndelt i et av disse språkområdene, for å forandre dette må en egen lov vedtas og for dette vedtaket er en spesiell majoritet nødvendig. Etter at den siste endringen fant sted 8. november 1962 har språkgrensen ikke blitt endret.

I det tospråklige området kalt «Hovedstadsregionen Brussel» var opprinnelig nederlandsk det mest brukte språket, at fransk gjorde sitt inntog her kan ha flere årsaker. I lengre tid var fransk et statusspråk som ble brukt av overklassen, som hadde den politiske ledelsen frem til generell stemmerett for menn ble innført i 1919. Generelt betyr dette at en stor del av denne ledende klassen allerede brukte det franske språket og franske manerer eller overtok dem etterhvert. Videre var fransk frem til 1898 det eneste offisielle språket i Belgia («La Belgique sera latine ou elle ne sera pas», sa [[Desiré-Félicien-François-Joseph Mercier|kardinal Mercier]] den gangen). Mange av landets innvandrere såvel fra Sør-Europa som senere fra [[Marokko]] og [[Tyrkia]] valgte å bruke fransk som hovedspråk når de tar kontakt med myndigheter og andre, dette har også forårsaket en stigning av antallet franskspråklige i Brussel. Nøyaktig hvor mange av regionens innbyggere som har nederlandsk som morsmål er ikke kjent, men beregningene varierer ettersom hvilken politisk retning den som gir antydningen hører til. Ved parlamentsvalg er ligger antallet stemmer for flamske partier på ca. 13-14% av alle avgitte stemmer. Omregnet til antall innbyggere ville dette tilsvare rundt 100&nbsp;000 mennesker.

I et antall kommuner som ligger på språkgrensen av det franske språkområdet, de såkalte [[fasilitetskommune]]ne, finnes det et spesielt program for nederlandskspråklige, i praksis blir dette ikke mye brukt. Det samme finner sted i de nederlandskspråklige kommunene på språkgrensen, men her er språkspørsmålet en varm potet politisk sett. I trekanten [[Brussel-Halle-Vilvoorde]] vises denne problematikken tydelig.

Både i [[Flandern]] og i [[Vallonia]] kan studentene fritt velge sitt andre språk, men prosentvis er det mange færre fra Vallonia som velger nederlandsk enn omvendt. I skolene i Brussel kan man ikke velge andrespråket fritt, der er områdets andre språk forpliktet. For mange fransktalende personer er nederlandsk deres andre språk, men likevel er dette, selv etter flere års skolegang en tung oppgave. En forholdsvis ny undersøkelse kalt «La dynamique des langues en Belgique» som er foretatt av Université Catholique de Louvain (UCL) og Université Libre de Bruxelles (ULB) viser at bare 19% av vallonerne mestrer nederlandsk, mens 59% av flamlenderne mestrer fransk. Kvaliteten på språkundervisningen i franskspråklig Belgia har en del av skylden for dette. Nå som nederlandskkunnskap økonomisk sett blir mer og mer nødvendig i Vallonia, blant annet innen turismesektoren, innser man at språkkunnskapen må forbedres. I Brussel velger mange franskspråklige og immigranter nederlandskspråklige skoler for å lære språket på den måten. I Vallonia begynte man for et par år siden å undervise flere fag (bortsett fra nederlandsk selv) på nederlandsk. Dette er også innført i enkelte før- og barneskoler på eksperimentell basis. Ofte ansettes flamske lærere på disse skolene.

===  Aruba, Curaçao og Sint Maarten===
De karibiske øyene [[Aruba]], [[Curaçao]] og [[Sint Maarten]] er en del av [[Kongeriket Nederlandene]] og nederlandsk er deres offisielle språk, men ikke dagligspråk.

Undersøkelser gjort av den nederlandske språkunionen viser at språket som brukes til daglig er et annet. På Curaçao bruker dens 130&nbsp;000 innbyggere [[papiamento]] som dagligspråk, akkurat som Arubas 100&nbsp;000 og Bonaires 13&nbsp;000 innbyggere. På øyene Sint Maarten (33&nbsp;000 innbyggere), [[Sint Eustatius]] (2300) og [[Saba (øy)|Saba]] (1400) er [[engelsk]] daglispråk. På enkelte barneskoler brukes papiamento i undervisningen og ikke nederlandsk, mens nederlandsk er språket som brukes i undervisningen på ungdomsskole og videregående skoler.

==={{flagg|Surinam}} Surinam===
<!--:''Hovedartikkel: [[Nederlandsk i Surinam]]''-->
Surinam ble medlem av den nederlandske språkunionen i 2005. Selv om nederlandsk forble landets offisielle språk etter at Surinam ble uavhengig i 1975, er det totalt ca. tyve språk som brukes daglig. Nederlandsk er språket som brukes på skoler, i rettsinstanser, kommuner og regjeringen. I en undersøkelse foretatt av den nederlandske språkunionen oppga mer enn 60% av landets innbyggere at nederlandsk var deres morsmål. Det betyr at antallet nederlandskspråklige har økt. [[Sranan|Sranan tongo]] er språket som i prinsippet alle surinamerer snakker, og som brukes når ulike befolkningsgrupper kommuniserer med hverandre. Videre brukes [[sarnami]] og den surinamske varianten av [[javansk]] av noen titalls tusen mennesker. Nesten alle surinamerer er tospråklige.

==={{Flagg|Frankrike}} Frankrike===
<!--:''Hovedartikkel: [[Nederlandsk i Frankrike]]'' -->
[[Fil:Flemish in the arrondissement of Dunkirk.png|thumb|250px|left|Språkgrenser i Fransk-Flandern i 1874 og 1972
{{legend|#800000|[[Fransk språk|Franskspråkling]]}}
{{legend|#FF8040|Tospråklig, med flertall av fransk}}
{{legend|#00FF40|Tospråklig, med flertall av [[flamsk]]}}
{{legend|#008000|Nederlandskspråklig (flamsk)}}]]
Arrondissementet [[Dunkerque]] i det franske [[Nord (Frankrike)|departementet Nord]], som også kalles det [[franske vesthjørnet]] (ned.: ''Franse Westhoek'', fransk: ''Westhoek français''), er fra gammelt av et nederlandskspråklig område. Ulike [[flamsk (dialekt)|flamske]] dialekter brukes her, disse hører hjemme i gruppen dialekter som er samlet i [[vestflamsk]]. Siden slutten av det 19. århundre har antall brukere blitt redusert. Den viktigste grunnen til dette er at hverken det nederlandske språket eller den flamske dialekten har blitt erkjent av den franske staten som et regionalt språk.   Stat og kommune motarbeidet bruken av dialekten og språket i et forsøk på å erstatte flamsk med fransk, slik hadde det seg at foreldre i stadig mindre grad lærte sine barn å snakke flamsk. Dette kan muligens sammenlignes med behandlingen [[samisk]] fikk av skandinaviske myndigheter.
I dag er det bare noen få titusener som behersker den flamske dialekten, først og fremst eldre. Nå har interessen blitt større, mange dialektkurs arrangeres og for disse er det stor interesse. Etter å ha blitt undertrykket i mer enn to hundre år kan det igjen undervises i nederlandsk på områdets barneskoler, som det første fremmedspråket. For de fleste barn er det også et fremmedspråk siden de ikke lengre snakker flamsk hjemme.
[[Fil:Kaartfransvlaanderen.jpg|right|250px|thumb|Språkgrensen gjennom århundrene]]

I det franske vesthjørnet er de fleste stedsnavnene opprinnelig nederlandske, og dette er fremdeles gjenkjennelig. Videre opptrer stadig oftere en «forflamsking» av gatenavn. Den franske staten har ennå ikke offisielt erkjent det nederlandske språket og den flamske dialekten som regionalt språk ifølge [[Det europeiske charter for region- eller minoritetsspråk]].
<!--Se også: [[Nederlandsk i Frankrike]] og [[Fransk-flamsk]].-->

==={{Flagg|Indonesia}} Indonesia===
<!--:''Hovedartikkel: [[Nederlandsk i Indonesia]]''-->
I den tidligere nederlandske kolonien [[Nederlandsk-India]] snakkes nederlandsk fortrinnsvis av de eldre som har opplevd tiden da landet var en koloni. Følelsene i forhold til Nederland og dets språk var delt: det var et kraftig hat mot landet, mens man respekterte   dets språk. Fremdeles er en del av Indonesias lover skrevet på nederlandsk, det finnes også en del yrker der en stor del av terminologien er på nederlandsk. Sammen med [[engelsk]] er nederlandsk dessuten i bruk som landets handelsspråk. Frem til 1949 var nederlandsk Indonesias offisielle språk, og først i 1963 ble det avskaffet som offisielt språk på [[Ny-Guinea]], idag [[Vest-Papua]].

===Andre områder===
[[Fil:Dutch USC2000 PHS.svg|thumb|right|Det nederlandske språket i [[USA]]. Anvisning: i det mørkeste området ([[Indiana]]) snakker 0,13% av befolkningen nederlandsk.]]
I [[Canada]] er det rundt 900&nbsp;000 som stammer fra Nederland, de fleste av disse flyttet til Canada etter [[andre verdenskrig]]. Omtrent 129&nbsp;000 mennesker angir at nederlandsk er deres morsmål. I Canada er det mange nederlandsk-kanadiske klubber og radioprogrammer på nederlandsk. Videre finnes det også en nederlandskspråklig avis. Avisen hadde økonomiske problemer, men ble reddet av sponsorer og fikk dessuten støtte fra den flamske regjeringen.

I [[USA]] bor rundt 5 millioner mennesker med røtter i Nederland eller Belgia, enten immigranter eller deres etterkommere. Den nederlandske immigrasjonen til USA fant sted i tre hovedgrupper, en i det 17. århundre til [[Ny-Nederland]], en rundt 1850 til og senere etter den andre verdenskrigen. I en del landsbyer snakkes   det fremdeles brukbart nederlandsk, noen få skoler har nederlandsk som valgfag og det finnes nederlandske klubber. Nederlandsk er et relativt lite immigrantspråk i USA. I landsbyen Pella i [[Iowa]] bor mange som stammer fra Nederland, der snakkes dialekten [[pella-nederlandsk]].

Nederlendere emigrerte etter den andre verdenskrigen også til [[New Zealand]]. Her skal ca. 0,7% av befolkningen ha nederlandsk som morsmål, noe som tilsvarer rundt 29&nbsp;000 mennesker.

Til [[Australia]] emigrerte også mange nederlendere, de fleste slo seg ned i de større byene. Det utgis fremdeles en nederlandsk avis i Australia.