Redigerer Naturressurs (avsnitt)

=== Ikke-fornybare energiressurser ===
[[Fil:Combustibles fossiles.png|miniatyr|Forskjellige energivarer i form av fossile energikilder; olje, kull og naturgass.]]

Kull, olje og gass er ikke-fornybare energikilder. Disse utnyttes ved forbrenning hvor det avgis [[varme]]energi. [[Kjerneenergi|Kjernekraft]] oppfattes som en «grønn energikilde», fordi kjernekraftverk ikke avgir klimagasser. Kjernekraft er imidlertid avhengig av [[uran]], et grunnstoff som det ikke finnes ubegrensede mengder av.{{sfn|Park|2016|p=72–73}} Fossile energikilder er dominerende i verdens energimiks.{{sfn|Park|2016|p=73}}

Utvinning av kull skjer både fra åpne avsetninger ([[brunkull]]), og dype gruver (steinkull). Brunkull, eller [[lignin]], består av rundt 45–65 % karbon og resten er flyktige gasser som hydrogen, oksygen og svovel. Brunkull tas ut i dagbrudd. Kull som tas ut dypere ned i undergrunnen kalles [[antrasitt]], eller steinkull, med karboninnhold på rundt 90 %.<ref name=manum>Manum, Svein B.; Eide, Christian Haug og Rosvold, Knut A.: {{snl|kull|Kull}} (2020)</ref>{{sfn|Park|2016|p=73–75}}

Omtrent 30 % av verdens energiproduksjon kommer fra kull.<ref name=manum/> Verdensproduksjonen av kull har siden 2010 vært på rundt 8 milliarder tonn, med Kina og India som de største produsentene. Verdens gjenværende reserver er meget store. Forbrenning av kull er den største kilden til menneskeskapt klimaendring.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.iea.org/reports/coal-information-overview/production | tittel= Coal Information: Overview – Production | utgiver= iea | arkiv_url= | dato = | besøksdato= 1. juni 2024 | format= }}</ref>

[[Petroleum]] forekommer i jordskorpen, enten i form av flytende olje, gass (naturgass), eller i fast form som [[asfalt]]. De største gass- og oljefeltene i verden finnes i [[Persiabukten]], Sentral-Asia, sørlige deler av USA, Alaska, Venezuela og Vest-Afrika.{{sfn|Park|2016|p=75–78}} Olje som kan tas direkte ut av berggrunnen kalles for råolje og behandles videre med destillasjon i et oljeraffineri for å få produkter som bensin, parafin, gasser som propan og butan, diesel og andre stoffer som kan behandles videre til for eksempel plastprodukter. Asfalt, smøreoljer, voks og svovel er andre stoffer som utvinnes fra petroleum. Naturgass består av metan og brukes til elektrisitetsproduksjon, boligoppvarming, drivstoff i biler og til kjemiske produkter som plast.{{sfn|Park|2016|p=75–78}}

Verdens samlede produksjon av olje var i 2018 nesten 4,5 milliarder tonn [[oljeekvivalent|o.e.]] (oljeekvivalenter), mens produksjonen av naturgass var på nesten 3,3 milliarder tonn o.e.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.iea.org/reports/key-world-energy-statistics-2020 | tittel= Key World Energy Statistics 2020 – World total energy supply by source | besøksdato= 1. juni 2024 | utgiver= iea | arkiv_url= | dato =august 2020 }}</ref> Blant verdens største petroleumsprodusenter er Russland, Saudi-Arabia, USA, India, Kina, Canada og Mexico.{{sfn|Park|2016|p=75–78}}

Kjernekraftverk baserer seg på at radioaktivt materiale i form av uran, som tas ut fra [[uranmalm]] i form av uranoksid, [[Anriking|anrikes]] (økning av metallprosenten) og formes til brenselstaver. Brenselet blir gjenvunnet slik at i teorien kan 95 % av det brukes på nytt. Det antas at verden har nok radioaktive reserver til at kjernekraft kan brukes i mange tusen år fremover.{{sfn|Park|2016|p=78–80}}