Redigerer Naturmiljø (avsnitt)

==== Klima ====
{{utdypende|Klima}}

[[Fil:ClimateMap_World.png|alt=Kart over verdens klimasoner, er i stor grad påvirket av breddegradene. Sonene, som går fra ekvator oppover (og nedover) er tropiske, tørre, moderate, kontinentale og polare. Det er flere undersoner innenfor denne inndelingen.|mini|upright=1.6|{{center|klassifikasjon av verdens [[klima]]soner}}]]
[[Fil:Sahara_satellite_hires.jpg|mini|Et bilde av [[Sahara|Sahara-ørkenen]] fra satellitt. Det er verdens største varme ørken og tredje største ørken etter de polare ørkener.]]

[[Klima]] bygger på innsamling av måledata og statistikk for [[temperatur]], [[Luftfuktighet|fuktighet]], [[atmosfærisk trykk]], [[vind]], [[Regn|nedbør]], atmosfærisk sammensetning og andre [[Meteorologi|meteorologiske]] data innenfor en gitt region over lange perioder, typisk 30 år ([[Normal (meteorologi)|klimanormaler]]). [[Vær (meteorologi)|Været]], på den annen side, er nåtilstanden for de samme elementene. Været kan endres over minutter, timer, dager og uker.<ref name="ncei.noaa.gov" />

Klimanormaler kan fortelle om somrene er varme og fuktige, eller om vintrene er kalde og snørike på et bestemt sted. En kan få informasjon om når det forventes at den varmeste dagen i året inntreffer, eller den kaldeste dagen på stedet. Det meste av været skjer i troposfæren, altså den delen av jordens atmosfære som er nærmest jordoverflaten. Det er mange forskjellige faktorer som kan endre atmosfæren i et bestemt område som lufttrykk, temperatur, fuktighet, vindhastighet og retning, samt flere andre ting. Sammen bestemmer de hvordan været er på et gitt tidspunkt og sted. Klimadata kan lages slik at de gjelder for hele planeten, en snakker da om det globale klimaet – som videre kan modelleres ved hjelp av en [[global klimamodell]]. Globalt klima inkluderer alle regionale forskjeller i gjennomsnitt. Totalt sett avhenger det globale klimaet av mengden energi som mottas fra solen og mengden energi som blir fanget inn av systemet.<ref name="ncei.noaa.gov">{{Kilde www|url=http://www.ncei.noaa.gov/news/weather-vs-climate|tittel=What’s the Difference Between Weather and Climate?|besøksdato= 5. desember 2021 }}</ref> 

Varme regioner finnes normalt ved [[ekvator]]. Klimaet er varmere der, fordi solstrålingen for det meste stråler rett inn på jordoverflaten. Derimot er [[Nordpolen|Nord-]] og [[Sydpolen|Sydpolen]] kalde, fordi solstrålingen kommer inn på skrå. Havets bevegelse i form av [[havstrøm]]mer og jordaksens [[aksehelning|helning]] og [[Jordrotasjonen|rotasjon]] påvirker imidlertid også hvordan værmønstre beveger seg rundt kloden.<ref name="climate-zones" />

Den russisk-tyske klimaforskeren [[Wladimir Köppen]] (1846–1940) delte verdens klima inn i kategorier på slutten av 1800-tallet. Kategoriene var basert på temperatur, nedbørsmengde og tidene på året når nedbøren oppstår. Jorden deles inn i fem hovedtyper av klima:<ref name="climate-zones">{{Kilde www | forfatter= | url= https://scijinks.gov/climate-zones/ | tittel= What Are the Different Climate Types? | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>
:A: [[Tropisk klima|Tropisk]]. I denne varme og fuktige sonen er gjennomsnittstemperaturene høyere enn {{nowrap|18 °C}} året rundt, og det er mer enn {{nowrap|1500 mm}} nedbør per år.
:B: [[Tørt klima|Tørr]]. Klimasoner som er tørre fordi fuktighet raskt fordamper og det er svært lite nedbør.
:C: [[Temperert klima|Temperert]]. I denne sonen er det typisk varme og fuktige somre med tordenvær og milde vintre.
:D: [[Innlandsklima|Kontinentalt]]. Disse regionene har varme til kjølige somre og veldig kalde vintre. Om vinteren kan denne sonen få snø, sterk vind og lave temperaturer, noen ganger under {{nowrap|–30 °C}}.
:E: [[Arktisk klima|Polar]]. I de polare klimasonene er det ekstremt kaldt. Selv om sommeren blir temperaturene aldri høyere enn {{nowrap|10 °C}}.

Forbindelsen mellom klima og liv oppstår som en vekselvirkning ved overføring av masse og energi mellom atmosfæren og biosfæren. Før livet på jorden oppstod, var det kun geokjemiske og geofysiske prosesser som bestemte atmosfærens sammensetning, struktur og dynamikk. Etter at livet utviklet seg på jorden, har biokjemiske og biofysiske prosesser påvirket atmosfæren. De levende organismene i biosfæren bruker gasser fra atmosfæren i sine livsprosesser og gir tilbake andre gasser. Atmosfærens sammensetning er resultatet av denne gassutvekslingen. Forskerne holder som sannsynlig at før livet på jorden utviklet seg, bestod atmosfæren av {{nowrap|95 %}} karbondioksid. Vanndamp var den nest mest dominerende gassen. Denne tidlige atmosfæren oppstod på grunn av geokjemiske og geofysiske prosesser i jordens indre og ble sluppet ut ved vulkansk aktivitet. I den nyere atmosfæren er  {{nowrap|0,035 %}} karbondioksid. Mye av karbondioksidet i jordens første atmosfære har blitt fjernet ved fotosyntese, kjemosyntese og forvitring. For tiden befinner det meste av karbondioksidet seg i jordens kalksteinsedimentære bergarter, i [[korallrev]], i [[fossilt brensel]] (kull, olje og gass) og i de levende organismene i biosfære. Under denne omdanningen utviklet atmosfæren og biosfæren seg sammen gjennom kontinuerlig utveksling av masse og energi.<ref name="Climate">{{Kilde www | forfatter= Arnfield, A. John, m.fl. | url= https://www.britannica.com/science/climate-meteorology | tittel= Climate | besøksdato= 5. desember 2021 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 18. november 2021| format= }}</ref>

Biogene gasser er gasser som er kritiske for, og samtidig produsert av levende organismer. I den moderne atmosfæren er disse gassene oksygen, nitrogen, vanndamp, karbondioksid, [[karbonmonoksid]], [[metan]], ozon, [[nitrogendioksid]], [[salpetersyre]], [[ammoniakk]] og [[ammonium]]ioner, [[lystgass]], [[svoveldioksid]], [[hydrogensulfid]], [[karbonylsulfid]], [[dimetylsulfid]], samt en mengde forskjellige [[hydrokarboner]]. Av disse gassene er det bare nitrogen og oksygen, som ikke er klimagasser. I tillegg til disse biogene gassene, finnes en lang rekke menneskeskapte gasser.<ref name="Climate"/>