Redigerer Naturkapital (avsnitt)

=== Drivere for bruk av naturressurser ===
[[Fil:World population growth, 1700-2100, 2022 revision.png|mini|Verdens totale befolkning (grønt område) og vekstrate (rød linje) for perioden 1700–2100. Data basert på FNs befolkningsavdeling i 2022.]]

Verdens befolkning økte fra omtrent 3,7 milliarder i 1970 til 8,1 milliarder i 2024. I 1970 var verdens samlede brutto nasjonalprodukt 18 billioner US-dollar, og innen utgangen av 2024 er det prognosert en femdobling. I det samme tidsrommet økte gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt per person fra 4,882 US-dollar til 11,591 i 2024. Denne økonomiske veksten har ført til en signifikant materiell velstandsøkning for mange mennesker. Etter som det vil skje en ytterligere urbanisering og industrialisering i verden, vil belastningen på miljøet intensiveres. Det forventes omfattende konsekvenser for forbruk av naturressurser og miljøendringer, både på globale og regionale nivåer.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=19}}

Verdens befolkning økte gjennomsnittlig med 1,5 % per år fra 1970 til 2024. Spesielt har veksten vært stor i Asia, men fremover vil mye av veksten skje i Afrika. I perioden 1970–2024 har høyinntektsland hatt lavest befolkningsvekst, mens lavinntektslandene har hatt størst befolkningsvekst.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=20}} Brutto nasjonalprodukt har økt mye kraftigere enn den globale befolkningsveksten, med en årlig rate på 3 % fra 1970 til 2020. I hele denne 50 års perioden var lavinntektslandenes del av det globale bruttonasjonalprodukt bare på 0,6 %.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=21}}

Det globale gjennomsnittlige materialforbruket per person var i 1970 8,7 tonn og økte til 12,2 tonn i 2020.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}} Hele verdens materialforbruk var i 1970 27 milliarder tonn og økte til 89 milliarder tinn i 2017.{{sfn|Bibas|2018|p=3–4}} Materialforbruket vokste samtidig med brutto nasjonalprodukt, men økte betydelig raskere enn befolkningsveksten. Dermed har det ikke vært noen forbedring av effektiviteten av materialbruken i den globale økonomien.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=26–29}} Urbanisering har betydning for materialbruk fordi mennesker i urbane områder konsumerer mer per person enn folk i rurale områder. Folk i byer har typisk høyere forbruksnivå ved at de bruker mer energi, vann og land enn folk på i rurale områder. Samtidig skaper folk i byer mer forurensning og søppel. I tillegg vil det i byer være behov for mer husbygging, mer infrastruktur og systemer for transport, noe som fører til mer bruk av naturressurser og miljøskader.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=23}}

Forskjellen i materiell levestandard og forbruk mellom urbane og rurale områder kan være ubetydelig i høyinntektsland, mens forskjellen mellom forskjellige inntektsgrupper i samme land kan være stor. I lav- og mellominntektsland er folk på landet ofte sysselsatt i jord- og skogbruk og driver med tradisjonelle næringer. Imidlertid skjer det en gradvis overgang til moderne ressursbruk også i disse områdene, noe som resulterer i en betydelig vekst i samlet bruk.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=23}}

I 2020 ble 55 % av alle materialer, eller 59 milliarder tonn, som ble utvunnet bruk til bygningsmiljøer og transport (inkludert infrastruktur). Mat utgjorde en masse på 23,6 milliarder tonn og 6,1 milliarder tonn til for energiforsyning (elektrisk kraftproduksjon og varme).{{sfn|Bruyninckx|2024|p=33–34}}

For å beregne et lands miljøpåvirkning ved forbruk av naturressurser brukes den såkalte IPAT-formelen:{{sfn|Bruyninckx|2024|p=37–39}}

:'''''I''''' = '''''P''''' × '''''A''''' × '''''T'''''

'''''I''''' er [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøpåvirkning]], '''''P''''' er antall innbygere, '''''A''''' er velstandsnivå og '''''T''''' [[teknologi]]en menneskene benytter seg av. I sammenheng med materialbruk og miljøbelastning, kan '''''I''''' forstås som et lands ressursutvining, avfallsmengde eller utslipp, alt etter sammenheng. For størrelsen '''''A''''' kan brutto nasjonalprodukt per innbyger brukes. For '''''T''''' kan en bruke påvirkningsgrad i rellasjon til brutto nasjonalprodukt, altså innenlands utvinning delt på brutto nasjonalprodukt. Fra 1970 til 2000 var økningen av verdens ressursutvinning like mye påvirket av befolkningsvekst som av velstandsøkning. Imidlertid sørget teknologisk utvikling for at en tredjedel av materialutvinningen ble spart i forhold til om det ikke hadde vært en slik teknisk fremgang. Spesielt var teknologiutviklingen i Europa og Nord-Amerika viktig, der denne dempet ressursuttaket med henholdsvis 69 og 60 %.{{sfn|Bruyninckx|2024|p=37–39}}