Redigerer Natur (avsnitt)

== Liv ==
{{hoved|Liv|Biosfæren}}

[[Fil:Diversity_of_plants_(Streptophyta)_version_2.png|mini|Et utvalg av forskjellige [[Flora (botanikk)|plantearter]]]]
[[Fil:Animal_diversity.png|mini|Et utvalg av ulike [[Art|dyrearter]]]]

Selv om det ikke finnes noen universell enighet om definisjonen av liv, er disse syv punktene en mulig definisjon: program ([[DNA]]), improvisasjon (responser på miljøet), oppdeling, energi, regenerering (formering), tilpasningsevne og skjerming (kjemisk kontroll og selektivitet). En enklere beskrivelse er at liv er et materialsystem som gjennomgår [[Formering|reproduksjon]], [[mutasjon]] og [[naturlig seleksjon]].<ref>{{Kilde artikkel | forfattere =   McKay, Chris P | tittel = What is life – and how do we search for it in other worlds? | publikasjon = PLoS Biol. | utgiver = National Library of Medicine |  år = 2004 | bind = 2 | hefte = 9 | sider =  | doi = 10.1371/journal.pbio.0020302 | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC516796/ | format= | ISSN = }}</ref> Det kan også sies at livet er selve kjennetegnet for alle [[Organisme|organismer]].

Hele jorden inneholder over 1,1 billioner tonn med biomasse, altså alle livsformer, som lever i ulike miljøer innenfor biosfæren. Tallet har vært nokså konstant over lengre tid.<ref>{{Kilde www | forfatter= Stone, Maddi | url= https://www.nationalgeographic.com/environment/article/human-made-materials-now-equal-weight-of-all-life-on-earth | tittel= Human-made materials now equal weight of all life on Earth | besøksdato= 30. november 2023 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 9. desember 2020}}</ref>

Rundt ni tiendedeler av den totale biomasse på jorden er planteliv, som dyrelivet i stor grad avhenger av for sin eksistens.<ref name=>{{Kilde www | forfatter= Joyard, Jacques | url= https://www.encyclopedie-environnement.org/en/life/distribution-biomass-planet/ | tittel= Distribution of biomass on the planet | besøksdato= 14. november 2023 | utgiver= Encyclopedie of the Environnement | arkiv_url= | dato = 28. april 2023 | format= }}</ref> Mer enn 2 millioner arter av plante- og dyreliv har blitt identifisert til nå, og det anslås at det faktiske antall eksisterende arter varierer fra flere millioner til godt over 50 millioner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.physicalgeography.net/fundamentals/9h.html | tittel=Introduction to the Biosphere: Species Diversity and Biodiversity | utgiver= University of British Columbia Okanagan | besøksdato=14. november 2023 | dato= 7. mai 2009 | fornavn=Michael|etternavn=Pidwirny }}</ref><ref>"Animal." World Book Encyclopedia. 16 vols. Chicago: World Book, 2003. This source gives an estimate of from 2 to 50&nbsp;million.</ref><ref>{{Kilde www| utgiver= ScienceDaily | url=https://www.sciencedaily.com/releases/2003/05/030526103731.htm | tittel=Just How Many Species Are There, Anyway? | besøksdato= 14. november 2023 | dato= 26. mai 2003 }}</ref>

=== Evolusjon ===
[[Abiogenese|Livets opprinnelse]] på jorden er ikke godt forstått, men det er kjent at det oppstod for minst 3,5 milliarder år siden, under hadé- eller arkeisk [[Eon (geologi)|eon]] på en jord som hadde et vesentlig annet miljø enn det som finnes i dag.<ref name="Origin1">{{Cite journal|last1=Schopf|first1=J. William|last2=Kudryavtsev|first2=Anatoliy B.|last3=Czaja|first3=Andrew D.|last4=Tripathi|first4=Abhishek B.|title=Evidence of Archean life: Stromatolites and microfossils|journal=Precambrian Research| volume=158| issue=3–4| year=2007| pages=141–155|doi=10.1016/j.precamres.2007.04.009|bibcode=2007PreR..158..141S}}</ref><ref name="Origin2">{{Cite journal|last1=Schopf|first1=JW|year=2006|title=Fossil evidence of Archaean life|doi=10.1098/rstb.2006.1834|journal=Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci|volume=361|issue=1470|pages=869–885}}</ref><ref name="RavenJohnson2002">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/biologyrave00rave|tittel=Biology|etternavn=Raven, Peter Hamilton|etternavn2=Johnson, George Brooks|dato=2002|utgiver=McGraw-Hill Education |isbn=978-0-07-112261-0|side=[https://archive.org/details/biologyrave00rave/page/68 68]}}</ref><ref name="Line">{{Cite journal|last1=Line, M.|title=The enigma of the origin of life and its timing|journal=Microbiology|volume=148|issue=Pt 1|pages=21–27|doi=10.1099/00221287-148-1-21}}</ref> Livsformene som fantes da hadde de grunnleggende egenskapene for selvreplikasjon og arv. Når livet først hadde oppstått førte evolusjonsprosessene til at [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]] ga utvikling av stadig mer mangfoldige livsformer.

Arter som ikke kunne tilpasse seg det skiftende miljøet og konkurransen fra andre livsformer, døde ut og forsvant. Kunnskaper fra fossiler gir bevis for eksistens av mange av disse eldre artene. Nåværende fossil- og DNA-beviser viser at alle eksisterende arter kan spore sin kontinuerlig livslinje tilbake til de første primitive livsformer.<ref name="Line"/>

Da planter utviklet seg slik at [[fotosyntese]] oppstod, kunne solenergien tas opp og dermed skape forhold som førte til utvikling av mer komplekse livsformer.<ref>{{Kilde www|url=https://phys.org/news/2016-03-photosynthesis-ancient-thought.html | utgiver = Phys.org| dato= 15. mars 2016  |tittel=Photosynthesis more ancient than thought, and most living things could do it|besøksdato= 14. november 2023 }}</ref> [[Oksygen]]gass hopet seg opp i atmosfæren som resultat av fotosyntesen og ga etter hvert opphav til [[ozonlaget]]. For mange arter som fantes på den tiden ble den nye atmosfæresammensetningen ødeleggende, derav navnet [[oksygenkatastrofen]]. Utvikling av mindre celler i større organismer resulterte i utvikling av enda mer komplekse celler, kjent som [[eukaryoter]].<ref>{{cite journal |url = https://journals.ametsoc.org/view/journals/atsc/22/3/1520-0469_1965_022_0225_otoaro_2_0_co_2.xml | first=L. V. |last=Berkner |author2=L. C. Marshall |date=mai 1965 |title=On the Origin and Rise of Oxygen Concentration in the Earth's Atmosphere |journal=Journal of the Atmospheric Sciences |volume=22 |issue=3 |pages=225–261|doi=10.1175/1520-0469(1965)022<0225:OTOARO>2.0.CO;2 |bibcode=1965JAtS...22..225B |doi-access=free }}</ref>{{Sfn|Hessen|2008|s=13–18}} Celler i kolonier ble stadig mer spesialisert, noe som resulterte i flercellede organismer. Med utvikling av ozonlaget som absorberte skadelig [[Ultrafiolett stråling|ultraviolett stråling]], tok livet til å kolonisere overflaten på jorden.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Grenfell, John Lee m.fl. | tittel = Co-Evolution of Atmospheres, Life, and Climate | publikasjon = Astrobiology | år = 2010 | bind = 10 | hefte = 1 | sider = 77–88 | doi = 10.1089/ast.2009.0375 | url = https://www.researchgate.net/publication/42388212_Co-Evolution_of_Atmospheres_Life_and_Climate | format= | ISSN = }}</ref> En sier derfor at de livgivende forholde på jorden er skapt og oppretholdt  av livet selv.{{Sfn|Hessen|2008|s=138–146}}

I tillegg til at atmosfærens oksygen er avgjørende for liv, er [[nitrogen]]et i luften også av essensiell betydning. Det finnes bare noen få grupper av bakterier som kan binde atmosfærisk nitrogen til [[aminosyre]]r som kan utnyttes som næring for planter og dyr. Nitrogenforbindelser er blant annet grunnlaget for [[protein]], som utgjør en stor del av dyrenes kroppsmasse. Etter at nitrogenforbindelsene har gått gjennom næringskjedene, finnes det andre [[Bakterier|bakteriegrupper]] som bryter ned bestanddelene slik at rent nitrogenet går tilbake til atmosfæren.{{Sfn|Hessen|2008|s=138–146}}

=== Mikrober ===
Den første livsformen som utviklet seg på jorden var [[Mikroorganisme|mikrober]], og de forble den eneste livsformen til for omtrent en milliard år siden da flercelle organismer begynte å dukke opp.<ref>{{cite journal | author = Schopf J|title = Disparate rates, differing fates: tempo and mode of evolution changed from the Precambrian to the Phanerozoic |journal = Proc Natl Acad Sci USA|volume = 91|issue = 15|pages = 6735–42|date = 1994|pmid = 8041691|doi = 10.1073/pnas.91.15.6735 | pmc = 44277 |bibcode = 1994PNAS...91.6735S|doi-access = free}}</ref> Mikroorganismer er encellede organismer som generelt er mikroskopiske, og mindre enn det menneskelige øye kan se. Mikroorganismer utgjøres av [[bakterier]], [[Sopper|sopp]], [[Arkebakterier|arkeer]] og [[protoktister]].

Mikroorganismer finnes nesten overalt på jorden der det er flytende vann, også i jordens indre.<ref>{{Cite journal|author=Szewzyk U|author2=Szewzyk R|author3=Stenström T|title=Thermophilic, anaerobic bacteria isolated from a deep borehole in granite in Sweden|doi=10.1073/pnas.91.5.1810|journal=Proc Natl Acad Sci USA |volume=91 |issue=5 |pages=1810–1813 |date=1994| pmid=11607462|pmc=43253| bibcode =1994PNAS...91.1810S}}</ref> De reproduserer seg både raskt og i store mengder. Kombinasjonen av høy mutasjonsrate og [[horisontal genoverføring]] gjør dem svært tilpasningsdyktige og i stand til å overleve i nye miljøer, endog i [[verdensrommet]].<ref>{{Cite journal|author=Wolska K|title=Horizontal DNA transfer between bacteria in the environment|journal=Acta Microbiol Pol|volume=52|issue=3|pages=233–243|date=2003|pmid=14743976}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Horneck G|title=Survival of microorganisms in space: a review|url=https://archive.org/details/sim_advances-in-space-research_1981_1_14/page/39|journal=Adv Space Res|volume=1|issue=14|pages=39–48|date=1981|pmid=11541716|doi=10.1016/0273-1177(81)90241-6}}</ref> De utgjør en viktig del av jordens økosystem. Imidlertid finnes det også mange mikroorganismer som er [[patogen]]e (sykdomsfremkallende).

=== Planter og dyr ===
Planter er flercellet livsformer som ved hjelp av fotosyntesen produserer næring i form av [[glukose]] (en egenskap som alle planter har, unntatt noen parasittiske planter og underjordiske orkideer). Fotosyntesen er en prosess der kjemisk energi produseres fra vann, [[mineral]]er og karbondioksid ved hjelp av energi fra sollys. Planter har hovedsakelig ubegrenset vekst, de har celler som inneholder [[cellulose]] i veggene og derfor til en viss grad er stive, de har ikke bevegelsesorganer, noe som resulterer i en tilnærmet stasjonær eksistens og de har ikke noe nervesystem. Mange planter har blomst, stengel, blad og røtter.<ref name="Plant">{{Kilde www | forfatter= Schmid, Rudolf , Rothwell, Gar W. , Dickison, William C. , Yopp, John H. , Lambers, Hans and Woodwell, George M. | url= https://www.britannica.com/plant/plant | tittel= Plant | besøksdato= 15. november 2023 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 8. august 2023 | format= }}</ref><ref name="Plante">Nyléhn, Jorun; Høiland, Klaus; Nordal, Inger og Sunding, Per: {{snl|plante|Plante}} (16. desember 2021)</ref>

Planter er grunnlag for nesten alt liv på jorden fordi plantene lager næring ved hjelp av energi fra sollys. I neste omgang blir planter spises av planteetende dyr ([[Planteetere|herbivorer]]) som igjen blir spist av kjøttetende dyr ([[Kjøtteter|karnivorer]]).<ref name="Plante"/>

Kjennetegn ved dyr er at de har muskelvev og evne til forflyttelse. Mobilitet er viktig for hvordan en organisme får næringsstoffer til vekst og reproduksjon. Dyr beveger seg vanligvis på en eller annen måte for å livnære seg av andre levende organismer, men noen spiser dødt organisk materiale ([[Alteter|omnivor]]). Det finnes også dyr som er i stand til å få sin næring fra fotosyntese ved at de lever i symbiose med alger. Dyrense mobilitet har gjort at de har utvikling langt mer avanserte sanser og intern kommunikasjon, enn det som finnes i planter eller sopp.<ref>{{Kilde www | forfatter= Maiorana, Virginia C. og Valen, Leigh M. Van. | url= https://www.britannica.com/animal/animal | tittel= Animal | besøksdato= 15. november 2023 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 31. oktober 2023 | format= }}</ref>

=== Mennesket ===
[[Menneske]]t, eller ''Homo sapiens'', oppstod i Afrikas skoger, for omtrent 300 000 år siden. For mer enn hundre tusen år siden begynte menneskene å utvandre fra Afrika og etter hvert innta hele verden. Mennesket er en art primater kjennetegnet av oppreist gange, stor hjerne og lang barndom. Andre egenskaper er evne til abstrakt tenkning, tale, bruk av hendene, kumulativ kultur og sosial organisering ofte basert rundt familie. Samspillet mellom hånd og hjerne er det viktigste grunlaget for menneskets kulturskapende evne. Fra siste del av eldre steinalder (rundt 50 000–12 000 år siden) har det oppstått tusenvis av forskjellige levevis og kulturer.<ref> Haugen, Ludwig K.,  Walberg, Fred  og Schackt, Jon: {{snl|mennesket|Mennesket}} 7. juni 2023</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/topic/human-being | tittel= Human being | besøksdato= 21. november 2023 | utgiver= The Encyclopedia Britannica| arkiv_url= | dato = 15. november 2023| format= }}</ref>

Afrikas savanner med gressletter og spredde trær, har preget menneskets psyke. I dette landskapet fant de tidlige menneskene vann, fisk, muslinger, byttedyr og ly. Selv om mennesket fant leveområder overalt på jorden, har åpne landskap vært betraktet som livgivende og appelerende. En mener at det kan forklare hvorfor mennesker har en hang til å lage store hager og parker som etterligner noen av det en finner i savannelandskapet.{{Sfn|Hessen|2008|s=26–35}} Studier av mennesker fra vidt forskjellige kulturer har vist at åpne landskaper appelerer sterkt til de flest. Det mener en viser menneskets generell estetisk hang til natur.{{Sfn|Hessen|2008|s=35–48}}