Redigerer NASCAR (avsnitt)

== Poengsystem ==
[[Fil:NASCAR BuschNemechek Cars.jpg|thumb|Kurt Busch og Joe Nemechek]]

{| class="wikitable" align="left" border="2" cellpadding="1" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
|- bgcolor="efefef"
! Posisjon !! Poeng
|- 
|1. || 43
|- 
|2. || 42
|- 
|3. || 41
|- 
|4. || 40
|- 
|5. || 39
|- 
|6. || 38
|- 
|7. || 37
|- 
|8. || 36
|- 
|9. || 35
|- 
|10. || 34
|- 
|11. || 33
|- 
|12. || 32
|- 
|13. || 31
|- 
|14. || 30
|- 
|15. || 29
|- 
|16. || 28
|- 
|17. || 27
|- 
|18. || 26
|- 
|19. || 25
|- 
|20. || 24
|-
|21. || 23
|- 
|22. || 22
|- 
|23. || 21
|- 
|24. || 20
|- 
|25. || 19
|- 
|26. || 18
|- 
|27. || 17
|- 
|28. || 16
|- 
|29. || 15
|- 
|30. || 14
|- 
|31. || 13
|- 
|32. || 12
|- 
|33. || 11
|- 
|34. || 10
|- 
|35. || 9
|- 
|36. || 8
|- 
|37. || 7
|- 
|38. || 6
|- 
|39. || 5
|- 
|40. || 4
|- 
|41. || 3
|- 
|42. || 2
|- 
|43. || 1 
|}

I de første 26 løpene i sesongen, scores førerne etter standard poengsystem. Etter dette heves de 16 beste førerne opp 2000 poeng, og utgjør The Chase.
Deretter kjøres tre løp som kalles Challenger Round,der blir 4 førere eliminert fra the chase. Så kjøres tre løp kalt Contender Round, igjen blir 4 førere eliminert. Så følger Eliminator Round, til det på sesonges siste løp, står igjen 4 førere som kjemper om tittelen. Det siste løpet avgjør hvem som vinner tittelen basert på høyeste sluttposisjon.

I alle NASCAR-mesterskap blir poeng gitt til sjåførene på grunnlag av to parametere: Sluttposisjon, og antall runder i ledelse.

For poeng som gis på grunnlag av sluttposisjon er det tre forskjellige skalaer. Førsteplass får 43 poeng, mens andreplass får et poeng mindre. Det er umulig å vinne et løp uten å samtidig lede minst én runde, så minimum antall poeng for vinneren er 48 poeng. 
Når det gjelder poeng som gis på grunnlag av antall runder i ledelse vil en fører som har ledet minst én runde i løpet få fem poeng ekstra, i tillegg til poengsummen som blir gitt på grunnlag av sluttposisjon. I tillegg vil føreren som har ledet flest antall runder få fem poeng ekstra, noe som gir et maksimalt tillegg på 10 poeng. Rundeledelse bestemmes ved mållinjen i hver enkelt runde, så en sjåfør kan ikke få ledelse ved å lede første halvdel av runden, han må avslutte runden først for å bli betraktet som leder av den aktuelle runden.

Førerpoeng gis til føreren som starter i løpet. Det er tillatt (men ikke vanlig) å bytte fører underveis i løpet, men erstatningsføreren får ingen poeng. Da [[Martin Truex Jr.]] erstattet [[Dale Earnhardt Jr.]] i et Nextel Cup-løp på [[New Hampshire International Speedway]] i [[2004]] (fordi Earnhardt var skadet) telte poengene med i totalsummen til Earnhardt. Det samme skjedde da Ricky Rudd, en «pensjonert» fører, erstattet Tony Stewart på Dover International Speedway, da Stewart var ute på grunn av en brukket skulder.

Poeng gis også til eieren av bilen. For biler som deltar i løpet deles det ut like mange poeng til eieren som til føreren i det aktuelle løpet. Biler som ikke klarer å kvalifisere seg til et løp får eierpoeng på grunnlag av hvor godt de kvalifiserte seg, etter trepoengskalaen, slik at den 44. bilen i kvalifiseringen får 31 poeng, den 45. bilen får 28 poeng og så videre.

Siden 2005 har topplagene i eierpoeng (35 i Nextel Cup, 30 i Busch Series og Craftsman Truck Series, må være heltidsteam) fått et unntak i startfeltet. Hvis værforhold hindrer en kvalifisering fra å finne sted vil startrekkefølgen i løpet bli bestemt ut fra eierpoeng (topp 35/30), deretter tidligere mestere, deretter siste vinner, deretter andre vinnere denne sesongen, og til slutt flest kvalifiseringsforsøk i rekkefølge etter antall eierpoeng. I sesongens fem første løp brukes eierpoeng fra forrige sesong. Fordi toppførerne vanligvis kjører den samme bilen i hvert enkelt løp har dette liten effekt på mesterskapet, men kan påvirke strategien til nye eller mindre team.

For eksempel kjørte [[Terry Labonte]] i bil #96 for [[Hall of Fame Racing]] i de første fem Nextel Cup-løpene i [[2006]]. Som tidligere mester fikk derfor Terry Labonte starte først i hvert løp, også selv om bilen fikk problemer i kvalifiseringen. Med fem garanterte starter klarte bil #96 å tjene nok eierpoeng til å få en plass blant de 35 øverste, og ga derfor den vanlige sjåføren, [[Tony Raines]], en garantert startplass i alle løp han kjørte resten av sesongen.

=== Utvikling i NASCARs poengsystem ===
Fra mesterskapets opprettelse og frem til [[1967]] var poengsystemet basert på det enkelte løps premiepott. I de løpene hvor premiepotten var mindre fikk førerne også færre poeng enn i løp med en større premiepott.

I begynnelsen (1949–1951) ble det utdelt 10 poeng for 1.-plass, 9 poeng for 2.-plass, 8 poeng for 3.-plass og så videre, multiplisert med 0.05% av premiepotten. (Et løp med en pott på 4000 dollar ga 200 poeng til vinneren, 180 til 2.-plass og så videre).

Fra 1952 til 1967 var poengsystemet i NASCAR basert på en lineær skala for de første 25 plassene. (25 poeng til 1.-plass, 24 til 2.-plass og så videre). Prosentsatsen ble endret, men poengsummen var fortsatt avhengig av premiepotten. Fra 25.-plass og nedover ble det utdelt samme antall poeng.

I 1968 begynte NASCAR med poengtildeling på grunnlag av løpets lengde, ikke premiepotten. Poengsystemet var 50 poeng til 1.-plass, 49 til 2.-plass og så videre, multiplisert med 1 for løp opp til 249 miles, 2 for løp fra 250 til 399 miles og 3 for løp som var lenger enn 400 miles. Dette systemet var i bruk frem til utgangen av [[1971]]-sesongen.

I [[1972]] ble sesongen kortet ned, og poengsystemet endret. Poengsummen telte ned fra 100 (100 poeng til 1.-plass, 99 til 2.-plass og så videre), og i tillegg ble det delt ut rundepoeng for antall fullførte runder. På baner som var kortere enn 1 mile ble det delt ut 0.25 poeng per runde, på baner 1 mile lange 0.50 poeng, 1.3 mile: 0.70 poeng, 1.5 mile: 0.75 poeng, 2 mile: 1 poeng, 2.5 mile eller lenger: 1.25 poeng. Dette systemet var i bruk frem til [[1974]].

I [[1974]] ble poengsystemet forenklet: Total premiepott i dollar, multiplisert med antall løp føreren hadde startet i, delt på 1&nbsp;000 utgjorde antallet poeng en fører fikk. Mot slutten av sesongen lå [[Richard Petty]] så langt foran alle andre at han til og med økte forspranget til rivalen [[Cale Yarborough]], som fullførte blant topp fem.

Det nåværende poengsystemet ble utviklet i [[1975]], etter en årrekke med forskjellige poengsystemer. (Mellom 1949 og 1971 ble seks forskjellige systemer benyttet, og fra 1972 ble poengsystemet endret hvert år).

Bob Latford, en tidligere ansatt hos [[Lowe's Motor Speedway]], foreslo det nye poengsystemet, som ble innført i 1975. Her fikk vinneren 175 poeng, 2.-plass 170 poeng, og så videre, som i dagens poengsystem. Ett problem med dette systemet var at en fører kunne komme på 2.-plass og fortsatt få flest poeng, om han hadde ligget i ledelse flest antall runder i løpet. Dette ble løst i [[2004]] ved å legge til fem poeng til vinneren.