Redigerer Modergudinne (avsnitt)

== Kristendom ==

[[Guds mor|Maria Theotokos]] eller Gudsmoderen er i en kristen undertradisjon sett på som en «åndelig mor» ettersom hun ikke bare oppfyller en moderlig rolle, men også blir sett på som beskyttende og meklende kraft, en guddommelig etablert mellomledd eller formidler for menneskeheten, men hun er samtidig ikke offisielt dyrket som en guddommelig «modergudinne». De [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolske]], [[Anglokatolisisme|anglo-katolske]] og [[Den ortodokse kirke|øst-ortodokse]] kirker identifiserer «kvinnen» beskrevet i [[Johannes' åpenbaring]] som jomfru Maria ettersom det står skrevet at denne kvinnen ga fødte en sønn, bestemt til å herske over alle nasjoner og som de identifiserte som [[Jesus Kristus]]. [[Bibelen]] beskriver i vers 17 av Åpenbaringen resten av hennes avkom de som holder [[De ti bud|Guds ti bud]] og vitner om Jesus. De kristne som oppfyller dette er i seg selv hennes «avkom» og de hyller Maria som sin «mor».

Jomfru Maria har mottatt mange titler innenfor [[katolisisme]]n, som «Himmelens dronning» og «Havets stjerne», og disse er velkjente fra tidligere tradisjoner i Midtøsten. På grunn av denne vekselvirkningen har [[protestantisme]]ns anklaget katolisismen for å ære jomfru Maria som en gudinne, men den katolske kirke har alltid fordømt «dyrkelse» av jomfru Maria. En grunn til denne anklagen er den katolske praksis å benytte [[bønn]]erop som et middel for kommunikasjon framfor som middel for dyrkelse. Katolikker tror at døde som følger deres Gud har evig liv og kan hører bønner i himmelen fra levende her på jorden.

Bibelen viser til den personifiserte ''Himmelske Visdom'' (''Hagia Sophia'') i [[hunkjønn]]sbegreper. De fleste katolikker mener at «[[Gud Fader]]en» er [[hankjønn|maskulin]] og at Jesus var en mann, og videre at «kirken» er Guds kvinnelige motpart og Jesus’ brud.

[[Fil:Czestochowska.jpg|thumb|Den svarte madonna fra Częstochowa, Polen.]]En del kristne er uenig i denne lære og hevder at Gud innbefatter og overstiger ''både'' maskulinitet og femininitet. Fra deres synsvinkel er [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]] benyttet for å adressere guddommen kun en konvensjon, og maskuline betegnelser for [[Den hellige treenighet|treenigheten]] karakteriserer et forhold og er ikke et kjønn i seg selv. Imidlertid er dette synet et relativt nylig fenomen, og ville ha blitt betraktet som [[kjetteri]] i kristendommens tidlige historie.

[[Ikon (kristendom)|Ikonene]] av [[Den svarte madonna]] er en fremstilling av jomfru Maria med svart hud i middelalderens Europa. Framstillingen er [[Mystisisme|mystisk]] da bakgrunnen ikke er åpenbar og det framstilt flere teorier om årsaken. Den mørke huden har blitt tolket som en [[afrika]]nsk [[arketype|arketypisk]] moderfigur. En sådan teori, blant annet fremmet av professor Stephen Benko, antar en opprinnelse fra oldtidens gudinner, særlig den egyptiske gudinne [[Isis]] med hennes sønn [[Horus]] sittende på hennes fang, som har blitt videreformidlet og videreutviklet i kristen kontekst med Maria og hennes sønn Jesus.<ref>Benko, Stephen (1993): ''Virgin Goddess: Studies in the Pagan and Christian Roots of Mariology''.</ref> En enklere teori er de fleste eksemplene på mørk farging har sin naturlige årsak i det treverket som ble benyttet til utformingen av figurene eller endringer av farge over tid. Motargumentet er de påfallende klare fargene i klærne på en del av figurene med mørke ansikter og hender.

På mange språk som eksempelvis [[gammelsyrisk]] har det ordet som forklarer «[[ånd]]» et kvinnelig kjønn. I tidlig kristen litteratur i disse språkene er derfor [[Den hellige ånd]] diskutert i kvinnelige former, særlig for tiden før ca. år [[400]].<ref>Harvey, Susan Ashbrook (2006): [http://www.socdigest.org/articles/08aug06.html «Women in the Syrian Tradition: Part 2 - Holy Images»] {{Wayback|url=http://www.socdigest.org/articles/08aug06.html |date=20090222203331 }}. ''The Syriac Orthodox Christian Digest'' Volume 2, Issue 9.</ref> Dette forholdet mellom billedspråket i kvinnelig erfaring er tvetydig da forholdet mellom symboler og sosial virkelighet er vanskelig å avgjøre. Hva som likevel er klart er at kvinnelige religiøse symboler blomstret i stor rikdom i [[Syria]], særlig dyrkelsen av jomfru Maria, før denne kvinneligheten tilsynelatende ble vanskelig eller farlig for kirken og det kom en merkbar maskulin endring etter år 400 hvor den hellige ånd ble overveiende grad referert til som «Han» framfor «Hun». Om den tidligere tradisjonen hadde bakgrunn i en langt eldre tradisjon av en hedensk gudinnedyrkelse er ikke urimelig, men heller ikke lett å fastslå.