Redigerer Middelalderen (avsnitt)

=== Kirkelig reform ===
[[Fil:Foundersofciteaux.jpg|miniatyr|En illustrasjon som viser grunnleggelsen av klostret i Citeaux i dagens [[Bourgogne]] som gav navn til [[Cisterciensorden]], en av de mange og fremgangsrike klosterordner som ble grunnlagt i høymiddelalderen.]]
Kirken før 900- og 1000-tallet var en relativt løst sammensatt institusjon. Det pavelige embetet var svakt, spesielt under ''[[saeculum obscurum]]'', og sentralstyret innen kirken svært begrenset. Enkelte kloster og biskopstoler var autonome og hadde nært samarbeid med lokale konger og godseiere, som de ofte var sterkt avhengige av. Den teologiske hengivenheten blant kirkens menn var tvilsom. Idealet var at kirken ikke skulle blande seg i verdslige anliggender, men overlate dette til keisere, konger og adel. Virkeligheten var en helt annen; mange prester levde ikke i [[sølibat]], biskoper oppførte seg som verdslige adelsmenn og kunne dra ut i strid som suverene krigsherrer og handle som vasaller til konger. Pavestolen var i en lang periode i hendene på italiensk adel uten større ambisjoner om å se til det kristne samfunnets åndelige behov.

På 900-tallet oppsto en reaksjon mot det som ble betegnet som en moralsk slapphet blant de troende. Store kloster som det i [[Cluny]] i dagens Frankrike ryddet vei for en kirke med større troverdighet og innflytelse som nøt respekt fra såvel allmue som elite. Likevel ledet kirkens fastholdelse av sin stilling som en maktfaktor til konflikter med den verdslige makten. Mot slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet førte dette til en 50 år lang maktkamp mellom paver på den ene siden og konger og keisere på den andre. Konflikten har senere fått navnet [[investiturstriden]], og gjaldt hvem som hadde rett til å innsette kirkelige embeter.