Redigerer Marinens historie (avsnitt)

=== Nye planer ===
23. oktober 1828, to måneder etter «Freja» var ferdig, la Marinedepartementet frem en ny og svært beskjeden flåteplan. Den inneholdt langt færre skip, og de største var nå tatt ut. Dette hadde først og fremst økonomiske årsaker, men også den teknologiske utviklingen hadde betydning. I [[1833]] ble det nedsatt en ny marinekommisjon, som hadde en svært vanskelig oppgave å løse. Bare fra 1814 og frem til 1833 var det to store, revolusjonerende og viktige oppfinnelser som brått endret måten å tenke sjømakt på. Før gjaldt antallet kanoner, og antallet kvadratmeter seil som kunne føres. Nå var det derimot kommet til to ting: [[Dampmaskin]]en, og bombekanonen. Dampmaskinen gjorde etter hvert seil og årer overflødig, og bombekanonen førte til at en kunne skyte et linjeskip i brann med én velskutt kule, selv fra et langt mindre fartøy.

Dampmaskinen hadde derimot sine begrensninger på et marinefartøy: [[propell]]en var ennå et sjeldent fenomen, og [[skovlhjul]] egnet seg dårlig på marinefartøyer. De dekket over mye av skipssiden, hvor kanonene oftest var plassert, og førte til sterke vibrasjoner i skroget, som kunne føre til at treskip rett og slett ble ristet i stykker.<ref name="John Winton 2000">John Winton: ''An Illustrated Historiy of the Royal Navy'', Chrysalis Books, 2000, side 104</ref> Kommisjonen av 1833 synes å ha tatt hensyn til dette, og strøket de store linjeskipene fra planene, og heller konsentrert seg om mindre skip: 4 fregatter, 4 korvetter, 2 brigger og 20 skonnerter. Dette skulle utgjøre Norges sjøgående flåte.

Skjærgårdsflotiljen skulle fremdeles danne tyngden i sjøforsvaret vårt, og skulle bestå av 120 kanonsjalupper, 50 kanonjoller og 8 mindre dampskip. Dampskipene skulle vesentlig være slepefartøyer og slepe de mindre fartøyene fra sted til sted under lengre forflytninger. Planen var tenkt gjennomført i 1851, men da året opprant bestod Norges flåte av følgende skip:

{| class="wikitable"
|-
! Skip
! Foreslått antall, 1833
! Samlet antall, 1851
! Manglet
|-
| [[Fregatt]]er
| 4
| 2
| 2
|- 
| [[Korvett]]er
| 4
| 4
| -
|-
| [[Brigg]]er
| 2
| 1
| 1
|-
| [[Kanonskonnert]]er
| 20
| 3
| 17
|-
| [[Kanonsjalupp]]er
| 120
| 89
| 31
|-
| [[Kanonjolle]]r
| 50
| 39
| 11
|- 
| [[Dampskip]]
| 8
| 3
| 5
|}

Da «Freja» gikk på vannet i Horten den [[25. august]] [[1828]] markerte dette et skritt på veien mot gjennomføring av flåteplanene som var under utredning på den tiden «Freja» ble bygget.

Fregatten «Freja», byggenummer 1 ved Marinens Hovedverft i Horten, var 44,5 meter lang, 11,5 meter bred og hadde et dypgående på vel 5 meter. Den førte to 60 punds, tjuefire 24 punds og atten 18 punds kanoner. Besetningen var på 344 mann.

Skipet gjennomførte kun seks tokt frem til hun ble omdannet til losjiskip i 1863. Hun ble hugget opp i [[1870]]. Det var fred gjennom hele den tiden «Freja» var i tjeneste, og selv om en nok hadde mindre øvelser, vitner seks tokt på 35 år om svært laber aktivitet. Toktene var stort sett kadettokter med kadetter fra ''Sjøkadetinsitutet'', som startet høsten 1817. Instituttet tilsvarer det vi i dag kjenner som [[Sjøkrigsskolen]]. «Freja» og korvetten [[«Nordstjernen» (korvett) (1844-1858)|«Nordstjernen»]] på middelhavstokt i [[1844]], ikke bare for kadettenes del, men også for å vise tilstedeværelse og beskytte norske interesser for en stadig voksende norsk handelsflåte.

«Freja» var det første norske skip som i 1844 førte det norske flagg sønnenfor Kapp Finisterre. Tidligere var norske skip pålagt å måtte føre svensk flagg sønnenfor dette punktet. Ved Gibraltar strøk «Freja» og «Nordstjernen» det tidligere felles, svensk-norske handelsflagget, og heiste Norges eget handelsflagg, slik vi i dag kjenner det.