Redigerer Makaronesia (avsnitt)

=== Laurbærskog ===
:''Utdypende artikkel: [[Laurisilva]]''
Før menneskenes ankomst var det meste av [[Azorene]] og Madeira dekket av fuktighetskrevende laurbærskog, ''[[laurisilva]]''. På Kanariøyene vokste den i et belte 400–1200 moh. på nordsiden av de vestlige øyene, ''monteverde'', og mer spredt andre steder. Klimaet på [[Lanzarote]] og Kapp Verde er for tørt til at laurbærskog kan vokse.<ref name="b&b" /><ref name="ras90" />

Hogst, branner og påfølgende oppdyrking, bruk som beitemark eller tilplantning med fremmede tresorter har gjort at det meste av laurisilvaen er borte fra Azorene og Kanariøyene. På [[Gran Canaria]] er bare én prosent av skogen bevart og på [[Tenerife]] litt under ti prosent. På Azorene er bare to prosent av laurbærskogen bevart, og fremmede treslag som ''[[Japanseder|Cryptomeria japonica]]'' og ''[[Pittosporum undulatum]]'' dominerer mange steder. Det finnes likevel fortsatt godt bevarte laurbærskoger i de høyereliggende delene av Madeira og [[Gomera]].<ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref name="ec" >{{Kilde www
| url=https://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000/biogeog_regions/macaronesian/index_en.htm
| tittel=The Macaronesian Region
| besøksdato=2020-05-25
| utgiver=Europakommisjonen}}</ref><ref name="az" >{{Kilde bok
| forfatter=David Sayers
| utgivelsesår=2010
| tittel=Azores
| utgave=4
| side=236–240
| forlag=Bradt Travel Guides
| isbn=1-84162-328-8}}</ref>

Mange ulike arter av trær, busker, klatreplanter og [[bregner]] vokser i laurbærskogene. Det tette bladverket gjør at skogbunnen er mørk. Jorda er dyp, sur og rik på planterester. Tåke kondenseres på bladene og bidrar til å opprettholde fuktigheten. På trærne vokser mange [[epifytt]]iske [[moser]].<ref name="arbol" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Manuela Sim-Sim m.fl.
| tittel=Epiphytic bryophyte diversity on Madeira Island: Effects of tree species on bryophyte species richness and composition
| publikasjon=The Bryologist
| utgivelsesår=2011
| bind=114
| nummer=1
| side=142–154
| doi=10.1639/0007-2745-114.1.142
| url=https://www.researchgate.net/publication/232693417 
| issn=1938-4378}}</ref>

På Kanariøyene og Madeira dannes skogen av fire laurbærarter: ''[[Laurus novocanariensis]]'', ''[[Persea indica]]'', ''[[Ocotea foetens]]'' og ''[[Apollonias barbujana]]''. Andre trær og busker som finnes i begge øygruppene er ''[[Picconia excelsa]]'', [[portugalhegg]] (subsp. ''hixa''), ''[[Heberdenia excelsa]]'', ''[[Rhamnus glandulosa]]'', ''[[Ilex canariensis]]'' og ''[[Euphorbia mellifera]]''. Noen planter finnes bare på Madeira: ''[[Pittosporum coriaceum]]'', ''[[Clethra arborea]]'', ''[[Ilex perado]]'' subsp. ''perado'', ''[[Sambucus maderensis]]'' og ''[[Vaccinium padifolium]]'', eller bare på Kanariøyene: ''[[Arbutus canariensis]]'', ''[[Pleiomeris canariensis]]'', ''Ilex perado'' subsp. ''platyphylla'', ''[[Sambucus palmensis]]'' og [[laurbærkrossved]] (subsp. ''rigidum'').<ref name="arbol" /><ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1360
| tittel=Madeiran laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="eunis1361" >{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1361
| tittel=Canary Island laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref>

Laurisilvaen på Azorene er dominert av ''[[Laurus azorica]]'', og andre viktige planter er ''[[Morella faya]]'', ''[[Frangula azorica]]'', ''[[Myrsine africana]]'', ''Ilex perado'' subsp. ''azorica'', ''[[Juniperus brevifolia]]'', ''[[Picconia azorica]]'', portugalhegg (susp. ''azorica''), ''[[Euphorbia stygiana]]'', laurbærkrossved (subsp. ''subcordatum''), ''[[Vaccinium cylindraceum]]'', ''[[Arceuthobium azoricum]]'', ''[[Dioscorea communis]]'' og ''[[Smilax azorica]]''.<ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1359
| tittel=Azorean laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="az" />