Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

==== Forholdet til Kina ====
{{Utdypende artikkel|Det kinesisk-sovjetiske bruddet}}

Ideologiske tolkninger og rift om det politiske lederskapet i den kommunistiske verden hadde skapt et brudd mellom Sovjetunionen og Kina tidlig i 1960-årene. Samtidig som Bresjnev konsoliderte sin maktbase noen år senere, slet Kina med virkningene av [[kulturrevolusjonen]]. Kretsen rundt Bresjnev, som hadde et ønske om stabilitet, forstod ikke hvorfor [[Mao Zedong]] initierte en så «selvødeleggende» prosess.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kornberg, Judith og Faust, John|år=2005|tittel=China in World Politics. Policies, Processes, Prospects|utgave=2|utgiver=University of British Columbia Press|isbn=978-1-5882-6248-6|side=103|språk=engelsk}}</ref> Prahavåren i 1968 avstedkom Bresjnev-doktrinen, som ikke bare økte spenningen overfor [[Østblokken]], men også kommunistiske regimer i Asia. I 1969 nådde forholdet et bunnpunkt som fikk sovjeterne til å konkludere med at «det ikke fantes noe ledende senter for den internasjonale kommunistiske bevegelsen.»<ref name="Kornberg 104">{{Kilde bok|forfatter=Kornberg, Judith og Faust, John|år=2005|tittel=China in World Politics. Policies, Processes, Prospects|utgave=2|utgiver=University of British Columbia Press|isbn=978-1-5882-6248-6|side=104|språk=engelsk}}</ref>

Bruddet mellom landene førte til en økning av den militære tilstedeværelsen på begge sidene av grensen i [[Det fjerne østen]]. Senere i 1969 utløste kinesiske tropper [[den kinesisk-sovjetiske grensekonflikten]].<ref name="Kornberg 104" /> Både Sovjetunionen og Kina tok grep for å hindre at konflikten fikk eskalere. Konflikten kan sees på som foranledningen til at kineserne søkte en tilnærming til USA, eller som et uttrykk for et slikt ønske.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kuisong, Yang|utgivelsesår=2000|tittel=The Sino-Soviet Border Clash of 1969: From Zhenbao Island to Sino-American Rapprochement|publikasjon=Cold War History|nummer=1|side=21–52|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Goldstein, Lyle J.|utgivelsesår=2001|tittel=Return to Zhenbao Island: Who Started Shooting and Why it Matters|publikasjon=The China Quarterly|nummer=168|side=985–997|språk=engelsk}}</ref> Bresjnev forsøkte å presse kineserne ved å tilnærme seg USAs allierte og verdens nest største økonomi, [[Japan]]. Japanerne ble tilbudt kontrakter i Det fjerne østen og [[Sibir]], mens sovjeterne kunne forsyne Japan med råvarer som olje og tømmer. USA rakk å pleie sitt bånd med Kina, som raskt ble en global aktør, før Bresjnev fikk utrettet noe overfor Japan. Disputten med Japan om [[Kurilene]] ble også utslagsgivende.<ref name="Zubok" />

En gradvis normalisering kom som følge av Maos død i 1976. To år senere ble [[firerbanden]] veltet av [[Deng Xiaoping]], som ikke hadde den samme ideologiske aversjonen overfor Sovjetunionen. Tidlig i 1980-årene tok både Kina og Sovjetunionen til orde for å normalisere forholdet. Kineserne stilte som krav at Sovjetunionen reduserte sitt militære nærvær ved den kinesisk-sovjetiske grensen, trakk troppene sine ut av Afghanistan og [[Folkerepublikken Mongolia|Mongolia]], og støttet [[Den kambodsjansk-vietnamesiske krig|Vietnams invasjon av Kambodsja]]. Bresjnev responderte i sin tale i [[Tasjkent]] i mars 1982, da han igjen talte for normalisering. Dette ble virkelighet under Gorbatsjov.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kornberg, Judith og Faust, John|år=2005|tittel=China in World Politics. Policies, Processes, Prospects|utgave=2|utgiver=University of British Columbia Press|isbn=978-1-5882-6248-6|side=105|språk=engelsk}}</ref>