Redigerer Leonard Cohen (avsnitt)

==== 1970–1992 ====
[[Fil:JohnLissauer.jpg|miniatyr|John Lissauer produserte ''[[New Skin for the Old Ceremony]]'' og ''[[Various Positions]]'', han var også var med som turnéleder i 1970-årene]]
Populariteten sank i 1970-årene samtidig som studioinnspillingene ble mer forseggjorte. Sangene på [[New Skin for the Old Ceremony|''New Skin for the Old Ceremony'']] (innspilt i New York og produsert av [[John Lissauer]]) er akkompangert av flere instrumenter i større arrangement, og kritikkene var mer lunkne enn tidligere. Lissauer var også med som leder for bandet på Cohens turné i Europa og Nord-Amerika 1974 og 1975.<ref name=":20" /> Platen solgte til sølv i Storbritannia og Tyskland, mens den i Nord-Amerika ikke kom inn på listene overhode.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 301</ref>

''Death of a Ladies' Man'' (1977) ble produsert av [[Phil Spector]] og blir omtalt som mer kommersiell enn tidligere utgivelser.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Stemningsfull Cohen|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. oktober 1979|side=40|sitat=}}</ref> Spectors «wall of sound» var vanskelig å forene med Cohens lavmælte, akustiske stil.<ref name=":13">{{Kilde avis|tittel=Obituary: Leonard Cohen|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-12811248|besøksdato=2016-11-26|dato=2016-11-11|språk=en-GB}}</ref> Bob Dylan og [[Allen Ginsberg]] koret på den burleske sangen «Don't Go Home with Your Hard-On».<ref>{{Kilde bok|tittel=Leonard Cohen: A Remarkable Life|etternavn=Reynolds|fornavn=Anthony|utgiver=Omnibus press|år=2012|isbn=|utgivelsessted=London|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Samarbeidet med Spector resulterte verken i særlig salg eller gode kritikker.<ref name=":16">{{Kilde avis|tittel=How Leonard Cohen's 'Hallelujah' Brilliantly Mingled Sex, Religion|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|besøksdato=2016-11-27|etternavn=|fornavn=|dato=3. desember 2012|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161202052042/http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|url-status=yes}}</ref> I USA var kritikerne imøtekommende og beskrev albumet som en uvanlig hybrid.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 327</ref> Dette var Spector i sin mest ustyrlige «wagnerske periode» bemerket Cohen, som syntes at platen inneholdt mange gode sanger, men der ordene ble borte i miksingen.<ref name=":18" />

''[[Recent Songs]]'' ble spilte inn i Hollywood og utgitt i 1979. [[Jennifer Warnes]] medvirket som vokalist. ''New York Times'' vurderte albumet som et av de ti beste det året.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 336–340</ref> Ifølge ''Montreal Gazette'' var Cohen med den tilbake til normalen og med noen av de beste melodiene han laget. Albumet solgte nesten ikke i USA og Canada, i Storbritannia kom det så vidt inn på listene. Cohen selv regnet det som et av sine beste.<ref name=":11" /> Tidlig i 1980-årene laget han musikkfilmen ''[[Night Magic]]'' sammen med [[Lewis Furey]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 348</ref>
[[File:Sharon Robinson 2167 (cropped).jpg|miniatyr|[[Sharon Robinson]] samarbeidet med Cohen fra 1979 til ut på 2000-tallet. Hun medvirket som vokalist og med egne melodier særlig på ''Ten New Songs'' (2001). Foto fra turne i 2008.]]
''[[Various Positions]]'', inkludert «[[Hallelujah]]», ble opprinnelig refusert av [[Columbia Records]]<ref name=":2" /> med ordene: «This isn't pop music. We're not releasing it. This is a disaster». Karrieren var på den tiden nede i bølgedal.<ref name=":16" /> På ''Various Positions'' ble det brukt [[synthesizer]]e, og dette preget Cohens senere innspillinger.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Leonard Cohen's 'Hallelujah' Brilliantly Mingled Sex, Religion|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=3. desember 2012|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161202052042/http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|url-status=yes}}</ref> [[Jennifer Warnes]] hadde tidligere koret for Cohen, men var på denne innspillingen like fremtredende som Cohen selv og med en stemme som står i klar kontrast til Cohens begrensede register.<ref name=":16" /> [[Anjani Thomas]] medvirket som backingvokalist.<ref name=":20" /> ''Montreal Gazette'' regner ''Various Postions'' som Cohens beste etter debutalbumet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: The canon|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/entertainment/music/leonard-cohen-the-canon|besøksdato=2016-11-26|dato=2016-11-11|språk=en-US}}</ref> Tekstene på ''Recent Songs'' og ''Various Positions'' var ifølge Håvard Rem tilbake i Cohens sakrale og [[sentrallyrikk|sentrallyriske]] språk. Rem mener Cohens britiskpregede oppvekst og utdanning, og særlig hans øvelse i den engelske [[sonett|sonetteformen]], har satt tydelig spor i ''Various Positions''.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 101–107</ref>

[[Jennifer Warnes]]' innspillinger av Cohens sanger på platen ''[[Famous Blue Raincoat]]'' (1987), fornyet interessen for Cohens musikk. Warnes hadde lenge bidratt i koret på Cohens konserter.<ref name=":2" /> Omkring 40 musikere, blant andre [[Stevie Ray Vaughan]], [[Michael Landau]], [[Sharon Robinson]], [[Vinnie Colaiuta]], [[Bobby King]] og [[David Lindley (musiker)|David Lindley]], bidro sammen med Warnes. Warnes spilte inn kjente sanger og sanger som Cohen ennå ikke hadde spilt inn selv. Warnes rene sangstemme fikk frem det lyrisk i sangene, ifølge Simmons. Platen ble en suksess og solgte 750&nbsp;000 kopier i USA.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 370</ref>

I 1988 sørget albumet ''[[I'm Your Man]]'' for kommersielt comeback. Norge var det første landet der hans plater gikk til topps og han fikk i 1988 [[platinaplate]] for ''I'm your man.''<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Cohen show|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=3. mai 1988|side=39|sitat=}}</ref> Innen utgangen av året hadde platen solgt 180&nbsp;000 eksemplarer i Norge. En fjerdedel av Cohens salg i Europa var i Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohen er vår mann|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=29.12.1988|side=36|sitat=}}</ref> ''I'm your man'' var Cohens største kommersielle suksess,<ref name=":9" /> og gjorde Cohen kjent for en ny generasjon.<ref name=":13" /> Innspillingen skjemmes noe av 1980-årenes stil ifølge ''Montreal Gazette'',<ref name=":11" /> andre omtaler instrumenteringen som «cheesy» <ref>http://www.thenational.ae/arts-life/music/leonard-cohen-a-unique-voice-that-spoke-to-our-strained-spirits</ref> 

''[[The Future]]'' kom i 1992 og var Cohens til da mest politiske album.<ref name=":36">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: A troubadour at Charles's court|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2006/may/21/popandrock5|besøksdato=2017-02-27|etternavn=Spencer|fornavn=Neil|dato=2006-05-21|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> ''The Future'' hadde som ''I'm Your man'' innslag av fengende melodier til dels i et muntert tempo. Albumet fikk jevnt god kritikk og solgte bra, spesielt i engelsktalende land, i USA solgte den i 250&nbsp;000 kopier.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 405–409</ref> I Norge fikk den blandete kritikker og solgte bra.<ref>Storselgerne 1991. ''NTB'', 15. desember 1992</ref><ref>Slapp. ''VG'', 13. november 1992.</ref><ref>Rafto, Egil: Nesten, Leonard... ''Bergens Tidende'', 17. november 1992.</ref>