Redigerer Leirskredet i Gjerdrum 2020 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[File:Gjerdrum i Akershus.jpg|thumb|Gjerdrum sett fra [[Heksebergfjellet]]. [[Kommunesenter]]et [[Ask (Gjerdrum)|Ask]] i mellomgrunnen, [[Romeriksåsene]] i bakgrunnen. Rasområdet ligger midt i bildet (foto fra 2008)]]
Kvikkleire består av små partikler som står stablet på hverandre ende mot flate som et [[korthus]]. Dette danner porer eller hulrom som er fylt med vann. Ved belastning eller bevegelse kan strukturen kollapse og vannet fra porer gjør leiren flytende. Kvikkleireskred utløses ofte av menneskelig aktivitet og av tilsynelatende ubetydelige faktorer. Et skred begynner ofte med flere små skred som utløser større, og skredkanten kan bevege seg innover i terrenget med en fart av 30-40 [[km/t]] mens rasmassen flyter nedover som en elv. Massen vil til slutt slå seg til ro og [[sediment]]eres på nytt. Skredmassen kan flyte 30-50 ganger så langt som høydeforskjellen. Prøver viser at på Gjerdrum var det mer vann enn mineraler i leira slik at det skal lite til før massene blir flytende.<ref>«5 spørsmål om kvikkleire». ''Teknisk ukeblad'', nr 1, 2021, s. 65.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/hvordan-kan-vi-redusere-risiko-for-kvikkleireras/505147|tittel=Hvordan kan vi redusere risiko for kvikkleireras?|besøksdato=2021-02-13|dato=2021-01-07|fornavn=Odd Richard|etternavn=Valmot|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/til-sammen-24-kvikkleireskred-kan-ha-tatt-minst-721-liv-i-norge-br/505114|tittel=Til sammen 24 kvikkleireskred kan ha tatt minst 721 liv i Norge|besøksdato=2021-02-13|dato=2021-01-07|fornavn=Joachim|etternavn=Seehusen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

[[NVE]] leverer hvert år 75 til 125 innsigelser på utbyggingsplaner på grunn av fare for skred. En innsigelse fra NVE innebærer at kommunen ikke kan godkjenne utbyggingsplanene selv. En del av NVEs innsigelser skyldes ifølge NRK at undersøkelser utført av utbygger har for lav kvalitet i den skredfaglige vurderingen. Mindre kommuner har ofte ingen kompetanse til å utføre undersøkelser og vurderinger selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/kvikkleire-rapporter-fra-konsulentselskap-er-mangelfulle-1.15376301|tittel=Stanser 100 utbyggingsplaner i året: Handler ofte om mangelfulle kvikkleire-rapporter|besøksdato=2021-02-26|dato=2021-02-26|fornavn=Nareas|etternavn=Sae-Khow|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Grunnforholdene på Romerike ===
Området fra [[Minnesund]] og sydover til havet er preget av å være gammel havbunn. Syd for Minnesund lå, rett etter istiden for rundt {{formatnum:9500}}-{{formatnum:9000}} år siden, det som har blitt kalt «[[Romeriksfjorden]]», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i [[Mjøsa]] og inn til nordenden av [[Hurdalsjøen]].<ref name="BGAndersenIstiderINorge2000">{{Kilde bok|forfatter=Andersen, Bjørn G. (1924-2012)|utgivelsesår=2000|tittel=Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer|id=ISBN 8200451348, ISBN 9788200451341|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforl.|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938004?page=137|side=134|kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no ved [[Nasjonalbiblioteket]]}}</ref> [[Postglasial landhevning|Landhevning]]en som har foregått fra istiden til i dag har tørrlagt denne fjorden. Løsmassene består hovedsakelig av marin [[leire]] avsatt på sjøbunnen. Dette gjelder de områder som ligger under den [[Marin grense|marine grensen]].

Gjerdrum er et område med stor risiko for kvikkleireskred fordi løsmassene for en stor del består av leire som er avsatt på havbunnen rett etter den siste istidens slutt. Dette ga en saltholdig leire som kan bli ustabil når saltet blir vasket bort. I området raset gikk er det en tykk marin avsetning med varierende faregrad for kvikkleireskred.<ref>[http://geo.ngu.no/kart/arealis/?lang=Norsk&Box=-1530232:6300000:2350232:9000000&map=Norges.geologiske.unders.kelse:.Marin.grense kart av området] geo.ngu.no Kart over marin grense (zoom inn og skift mellom marin grense og løsmassegeologi, også ''Norges vassdrags- og energidirektorat'''s kart over ''kvikkleire - faresonekart'' og ''kvikkleire - risikokart'' )</ref> Når isen trakk seg tilbake skjedde det over lang tid, og trinnvis. (Se [[Raet#Trinn i isavsmeltingen på Østlandet|Raet]] for trinn i isavsmeltingen). Der hvor iskanten ble stående i lengre tid skjøv isen fram løsmasser som ga dette en blanding av grovere og finere sedimenter i en [[endemorene]]. Også breelvene førte med seg løsmasser ut i havet. Større partikler ble avsatt i vifteform ved elveosen, mens små partikler kunne holde seg flytende en stund for så å bli avsatt på havbunnen i tykke lag som vi i dag ser som blåleire. Lenger unna iskanten ble andelen finere sedimenter større. [[Leire]] består av de minste partiklene, finere enn [[Silt]]. Leiren kan ligge over grovere sedimenter, og ha lag av annet over seg (f.eks [[mjele]], sedimenter etter den store flommen når [[Nedre Glomsjø]] ble tømt og [[Jutulhogget]] ble til rett etter siste istid.<ref>[https://snl.no/mjele Mjele] snl.no Oppslagsord Mjele.</ref>) Leiren kan da ligge som lommer i avsetningsmassen. Landhevning gjør etter hvert at det som var havbunn blir tørt land. Da vil erosjon (overflate og av bekker og elver) bidra til å forme det som etter hvert blir et [[ravinelandskap]].

Den vanligste skredtypen er bakovergripende skred, også omtalt som [[retrogressive skred]]. Det har gått en del udaterte kvikkleireskred i i området tidligere, og området rundt Ask har hatt et fokus på seg som risikoområde.<ref>[http://www.ngi.no/nor/content/download/10841/1565637/version/1/inLanguage/nor-NO/file/Ekskursjonsguide%20Geofaredagen%202017.pdf Geofaredagen 2017]{{Død lenke}} Geofaredagen 2017. Ekskursjonsguide og bakgrunnsinformasjon. Ekskursjon til Romerike fredag 20.oktober. Kvartærgeologi, skred og flom. Antatt utgiver: [[Norges Geotekniske Institutt|NGI]], [[NVE]], [[Statens Vegvesen]], [[UiO]]. (s.5) Illustrasjon trinn i isavsmeltningen. (s.7) Illustrasjon fordeling av kornstørrelser. (s.9) Illustrasjon Landheving, stor flombegivenhet. (s.11) Kart over daterte og udaterte kvikkleireskred på Romerike. (s.25) artikkel «Romerikes geologi».
Rolf Sørensen, Institutt for jord- og vannfag, Norges landbrukshøgskole, Ås. (s.36) illustrasjon 5, retrogressivt skred. (s.36) «STOP 1: Gjerdrum muncipality, Ask. 10 years ago NGI made a Risk and Vulnerability study at the town Ask. The purpose was to identify areas for establishment of residences. The work resulted in a mitigation plan in an area which now is turned into a living area with acceptable safety. Counterfills and closure of brooks and ravines are techniques to increase the safety of an area.» (s.37) Ask Gjerdrum «Figure 6 Risk map quick clay» og «Figure 7 Hazard map quick clay»</ref> I 1400 gikk et ras på Olstad i Gjerdrum, flere mennesker og dyr omkom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ivar Sæter | utgivelsesår = 1915 | tittel = Gjerdrum : jubilæumsskrift 1914 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Arnesens Bok- & Akcidenstrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648038 | side =2 }}</ref> [[Leirskredet i Gjerdrum 1924]] var et kvikkleireskred som startet før midnatt 20. oktober 1924 og tok ett menneskeliv.

Boligfeltet Nystulia som ble planlagt i 2005 ble klassifisert med høyeste fare for leirskred (klasse 5), mens Ask sentrum ble vurdert til en klasse lavere. Hydrologen Steinar Myrabø advarte kommunen om [[erosjon]]sproblemer (blant annet knyttet til [[Tistillbekken]]) og fare for leirskred i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/skredomradet-i-gjerdrum-er-i-risikoklasse-5-1.15307473|tittel=Skredområdet i Gjerdrum er i risikoklasse 5|besøksdato=2020-12-30|dato=2020-12-30|fornavn=Helge|etternavn=Carlsen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Bygdene og tettstedene på Romerike ligger på gammel havbunn og leire. Gjerdrum er spesielt utsatt for kvikkleireskred.|arkiv-dato=2021-01-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210101104836/https://www.nrk.no/norge/skredomradet-i-gjerdrum-er-i-risikoklasse-5-1.15307473|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/_-jeg-advarte-kommunen-1.15309066|tittel=– Jeg advarte kommunen|besøksdato=2020-12-31|forfattere=|dato=2020-12-31|fornavn=Line|etternavn=Tomter|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene.|arkiv-dato=2021-01-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210101104853/https://www.nrk.no/norge/_-jeg-advarte-kommunen-1.15309066|url-status=live}}</ref> Kommunen godkjente reguleringsplanen for Nystulia i 2003. [[Norges Geotekniske Institutt|NGI]] gjorde deretter undersøkelser på oppdrag fra utbygger. Før utbyggingen av området var det kjent at det var mye kvikkleire i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/NGI-offentliggjoer-rapporter-om-grunnundersoekelser-geotekniske-vurderinger-og-sikringstiltak-i-skredomraadet-i-Gjerdrum|tittel=NGI offentliggjør rapporter om grunnundersøkelser, geotekniske vurderinger og sikringstiltak i skredområdet i Gjerdrum|besøksdato=2021-01-01|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Norges Geotekniske Institutt (NGI)|forlag=|sitat=I samråd med utbygger Odd Sæther, Gjerdrum kommune og NVE offentliggjør NGI rapportene som viser de geotekniske undersøkelsene og faglige rådene som NGI ga før utbyggingen av det området som er rammet av skred.|arkiv-dato=2021-01-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210101181502/https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/NGI-offentliggjoer-rapporter-om-grunnundersoekelser-geotekniske-vurderinger-og-sikringstiltak-i-skredomraadet-i-Gjerdrum|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ngi-gjort-etter-kravene/73236331|tittel=NGI: Gjort etter kravene|besøksdato=2021-01-01|dato=2021-01-01|fornavn=Jon Even Andersen, Halldor|etternavn=Hustadnes|språk=no|verk=dagbladet.no|arkiv-dato=2021-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210104122530/https://www.dagbladet.no/nyheter/ngi-gjort-etter-kravene/73236331|url-status=live}}</ref> NGI vurderte området i en risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune i 2003 og advarte der om at det kunne gå skred med utstrekning på opp mot 10 dekar med fare for 10 til 50 omkomne personer. Materielle skader kunne komme opp i 20 til 100 millioner kroner. To år senere anbefalte NGI å senke deler av de høyeste terrenget, oppfylling av lavere terreng og bekkedal for å fungere som motvekt og motvirke eventuelt skred og erosjonssikring av Tistilbekken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Qm5EjW|tittel=Gjerdrum-skredet: NGI vil ikke svare på om råd ble fulgt|besøksdato=2021-01-05|forfattere=|dato=5. januar 2021|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=«Større skred, over 10 mål antas å kunne medføre at 10-50 mennesker mister livet. Materielle skader kan komme opp i 20-100 millioner kr», heter det i rapporten fra 2003 om det konkrete skredområdet.}}</ref>

Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk, tror at erosjon av Tangeelva kan ha vært en medvirkende årsak. Bruland uttalte til ''NRK'' at man bør se nøye på vassdrag i kvikkleireområder. Bruland er overrasket over at Tangeelva og Tistilbekken ikke har vært sikret av kommunen. En rapport fra Norconsult i 2019 nevnte begge som sårbare punkter i områder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/gjerdrum-skredet_-elv-i-rasomradet-har-aldri-vaert-sikret-1.15377363|tittel=Gjerdrum-skredet: Elv i rasområdet har aldri vært sikret|besøksdato=2021-02-21|dato=2021-02-20|fornavn=Julia Kirsebom|etternavn=Thommessen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Samme rapport, som hadde et fokus på flom og erosjonsikring, ikke ras, nevnte også at «I Gjerdrum kommune må man også ta hensyn til at leiren i ravinelandskapet er meget rasutsatt».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/flere-varsler-om-bekken-i-skredomradet-1.15311870|tittel=Flere varsler om bekken i skredområdet|besøksdato=2021-03-05|dato=2021-01-05|fornavn=Fredrik|etternavn=Kampevoll|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Rapporten beskriver Gjerdrum som delvis et [[ravine]]landskap bestående av leire som eroderes kontinuerlig, og anbefaler at det hentes inn geoteknisk kunnskap for å vurdere sikringstiltak.<ref>Rapport - Kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag. Avgitt av Multiconsult 16.10.2019 til Gjerdrum kommune, med støtte fra NVE. Tilgjengelig ved mail til innsyn@nve.no med krav om innsyn i dokument 201842021-54 sitat:(s.10) «I alle elver med løsmasser i elvebunn og på elvebank vil vannet erodere i og transportere massene nedover i vassdraget. Løsmassene avsettes enten i selve elveløpet, på land ved elveløpet eller i utløpsområder til innsjøer. I Gjerdrum kommune består løsmassene i hovedsak av berg i dagen, tynn morene, torv og leire. Det er kun leiren som er særlig utsatt for erosjon. Landskapet som består av leire, er ravinelandskap. Ravinelandskap eroderes kontinuerlig, men bekkene ligger så langt nede i ravinene at det ikke er fare for at vannet kan ta andre veier. Vannet kan derimot stuves opp ved kritiske punkt, noe som fører til oversvømmelse av jordbruksareal.» (s.26)«I Gjerdrum kommune må man også ta hensyn til at leiren i ravinelandskapet er meget rasutsatt.» (s.27)«Når det gjelder erosjonssikring er ikke dette vurdert for hvert enkelt punkt eller for spesifikke områder. Dette skyldes at de områdene av Gjerdrum kommune som er erosjonsutsatt ligger i ravinelandskapet, og består av leire. Med andre ord er hele denne delen av kommunen erosjonsutsatt og rasutsatt. Det er ikke gått nærmere inn på ras i denne rapporten, da det kreves geoteknisk kompetanse for dette. Basert på samtaler med kommunen kan det anbefales å innhente en geotekniker for å undersøke hvilke sikringstiltak som bør innføres i ravinelandskapet.»</ref>

I 2009 og 2011 varslet blant annet en tidligere grunneier kommunen om erosjon og økt vannføring i en bekk langs rasområdet. Ifølge brevet til kommunen fikk tidvis stor vannføring på grunn av tilførsel av mye overvann fra byggefeltet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/flere-varsler-om-bekken-i-skredomradet-1.15311870|tittel=Flere varsler om bekken i skredområdet|besøksdato=2021-01-05|dato=2021-01-05|fornavn=Fredrik|etternavn=Kampevoll|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2009 skrev konsulentfirmaet Asplan Viak i en rapport at overvannet fra Ask sentrum havnet i Brådalsbekken og Tistilbekken som kunne før til erosjon. Firmaet anbefalte dammer og torvetak som dempende tiltak. I kommunale dokumenter fra 2009 advares det om at erosjon i bekken kunne føre til undergraving som kunne utløse leirskred. Særlig østsiden av Tistilbekken ble ansett som utsatt.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/WO6X4K/gjerdrum-kommune-i-2009-dette-kan-foere-til-undergraving-og-leirskred|tittel=Det var stor bekymring for leirskred på Gjerdrum. Også i kommunen. Det viser offentlige dokumenter.|besøksdato=2021-01-07|forfattere=|dato=7. januar 2021|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=}}</ref> Utbyggeren sier til Dagbladet at de ikke visste om rapporten fra Asplan Viak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/skred-advarsel---aldri-hort-om/73260597|tittel=Skred-advarsel: - Aldri hørt om|besøksdato=2021-01-08|forfattere=|dato=2021-01-08|fornavn=Halldor Hustadnes, Trym Mogen, Jon Even|etternavn=Andersen|språk=no|verk=dagbladet.no|forlag=|sitat=Nå viser det seg at verken Klungrehaug eller utbyggeren for Nystulia-prosjektet, Odd Sæther i selskapet Gjerdrum Boliger, har hørt om rapporten.}}</ref>

Fylkesmannen og NVE hadde i 2015 innsigelser mot en utvidelse av bebyggelsen ved aldershjemmet. NVEs innsigelser ble ifølge ''[[Dagbladet]]'' trukket etter at rådmannen i Gjerdrum hadde vært i kontakt med konsulenter. Konsulentene mente et eventuelt skred utløst i et ustabilt område like sør for aldershjemmet ville bli stanset av veien Fjellinna vestover fra fylkesvei 120.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/eksperter-mente-veien-ville-stoppe-skred/73234399|tittel=Eksperter: Mente veien ville stoppe skred|besøksdato=2020-12-31|dato=2020-12-31|fornavn=Jon Even Andersen, Ralf Lofstad, Brage Lie|etternavn=Jor|språk=no|verk=dagbladet.no|arkiv-dato=2021-01-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210101104839/https://www.dagbladet.no/nyheter/eksperter-mente-veien-ville-stoppe-skred/73234399|url-status=live}}</ref> NVE planla å kartlegge kvikkleiresituasjonen i 37 områder på Romerike inkludert Ask i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/planla-ny-kartlegging-av-kvikkleira-i-ask-i-2021/73233625|tittel=Planla ny kartlegging av kvikkleira i Ask i 2021|besøksdato=2021-01-01|forfattere=|dato=2021-01-01|fornavn=John Rasmussen, Angelica|etternavn=Hagen|språk=no|verk=dagbladet.no|forlag=|sitat=På nyåret skulle Norges vassdrags- og energidirektorat kartlegge 37 områder på Romerike for å få en oversikt over «de reelle kvikkleirefaresonene». Ask var et av områdene som skulle kartlegges på nytt.}}</ref>

I 2016 ønsket en gruppe beboere å stanse utbygging i området Viervangen like nord for Nystulia der skredet gikk. Askjonsgruppen mente inngrepet i bekkeløpet ville bli for stort og øke faren for skred.<ref>{{Kilde avis|tittel=Skredbekymrede naboer klaget på Gjerdrum-utbygginger – ble ikke hørt|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1BqJ3Q/skredbekymrede-naboer-klaget-paa-gjerdrum-utbygginger-ble-ikke-hoert|etternavn=|fornavn=|dato=18. januar 2021|side=|sitat=Aksjonsgruppen mente at kommunen aldri skulle ha gitt tillatelsen i 2015 til å utvide feltet Viervangen med ti boliger, fordi inngrepene i bekkeløpet ville bli for omfattende.}}</ref>

I desember 2020 falt det på Hellerud tre ganger så mye nedbør som normalt i desember, i Hakadal over fem ganger så mye og i oktober-november var det rekordmye nedbør. Siste to døgn før raset falt det rundt 70&nbsp;mm nedbør i Gjerdrum.<ref name=":4" /> Normalt er kraftig og mye nedbør i seg selv ikke direkte årsak til kvikkleireskred. Kvikkleirene er veldig tett og vann trekker ikke raskt inn. Skred utløses normalt av ytre påvirkning som anleggsarbeid, oppføring av tunge bygg eller erosjon av elver og bekker i ytterkanten av en skråning. Det kan være relativt liten påvirkning føre til at en skråning kollapser, ifølge [[Norges geologiske undersøkelse|NGU]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/qAJ7Gg|tittel=Farevarsel og store nedbørsmengder før skredet – avviser direkte sammenheng|besøksdato=2021-01-07|forfattere=|dato=7. januar 2021|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref>